torsdag 26. mars 2015

Et stort savn

Selv om man har hatt veldig mange hunder i løpet av livet, så har noen av dem satt større spor etter seg enn andre. Det kan være på grunn av den spesielle kjemien man får med den enkelte, og savnet etter dem vil alltid være stort.



I dag , 26. mars , for 13 år siden ble " Imagecopy Dixi Josephine" født.

I slutten av juni 2002 hentet vi Dixi hjem til oss i Svinndal. Hun vokste opp sammen med " Zippo", "Ruphus", Shira og Bonzo, Scott og Pønky  + kattene " tante pose" og "Panter"


Her er hun i hundegården sammen med Shira


Her hviler hun sammen med beste lekekameraten, - Bonzo.

Foto: Merete Greaker


Dixi var en vakker valp, og ble stilt på valpeshow tre ganger og ble best i rasen og plassert i gruppen hver gang. Som voksen ble hun stilt ut bare en gang, og fikk da CERT.


Hun var en arbeidsom frøken og vi var med på mange ulike hundesporter. 



Vi konkurrerte i Rally-lydighet klasse 2, og hadde opprykk til LP klasse 2.


Foto: Merete Greaker

Vi konkurrerte i agility klasse 2


Vi var på tre ukes-kurs på SØLEN og trente spor, feltsøk og rundering. 


Foto: Merete Greaker

Vi trente Freestyle og fikk være med på Freestylekurs med selveste Carolyn Scott fra Texas.



Vår fine Dixi måtte dessverre oppleve en del i løpet av livet sitt.  Hun var utrolig uheldig.


Hun fikk livmorbetennelse og måtte operere bort livmor i ganske ung alder. 


Hun fikk borrelia infeksjon etter et flåttbitt og ble veldig redusert etterpå.  Hun fikk antibiotika i flere uker og ble gradvis bedre,  men det virket som om hun aldri ble helt i form igjen.


På en spor-trening i skogen her hjemme ble hun bitt av huggorm på snuta. Hele hodet hovnet voldsomt opp, og øynene var igjenklistret. Det var kritisk og hun ble liggende med " drypp" hos veterinær. Veterinæren lå på madrass på gulvet sammen med Dixi natten igjennom for å overvåke henne. Heldigvis overlevde hun, men hun fikk unormale leververdier og måtte ta blodprøver i mange uker etterpå. 


På en skogstur et par år senere så tråkket hun i et jord-vepsebol og fikk masse vepsestikk. Vi fant veps i pelsen hennes i lange tider etterpå.  Og etter den opplevelsen ble hun veldig redd for summende innsekter, og likte ikke å være utendørs på sommertid. Så fort hun hørte et insekt så fikk hun panikk stakkars. 


Ved 6 års alder slet hun med ryggsmerter, og vi valgte å ta MR på Jeløy dyreklinikk. Der fant de ut at hun hadde en prolaps. De var villige til å operere, men de sa ifra om at det ikke var sikkert at hun ville bli bra tross operasjonen. Vi valgte å gjøre et forsøk for å prøve å gjøre ting litt bedre for henne. Hun fikk behandling og opptrening hos fysioterapaut i etterkant av opr. Men dessverre var ikke operasjonen til noen hjelp. 



Dixi stakkars slet med mye nå.  Hun begynte å endre atferd. Hun som tidligere hadde vært verdens beste kompis med alle de andre hundene og kattene i huset, begynte å bli sur og irritert og orket ikke ha noen av dem i nærheten av seg.  Det endte opp med at hun bet lille Pønky til blods. 

Vi måtte ta et grusomt valg.  Dixi hadde det så leit at vi ikke orket å se henne lide mer.

Hun ble 7 år gammel.

En hund som virkelig har satt sine spor, og som alltid vil være savnet her hos oss.  I dag ville hun blitt 13 år.










1 kommentar:

  1. Heldig var hun som fikk leve et så rikt liv hos dere selv vi alle hadde ønsket det ble lenger.

    SvarSlett