onsdag 6. juli 2016

KENZO ( del 2 )

Etter at jeg skrev om mine 3 år med Kenzo i siste blogg - så har jeg fått mange tilbakemeldinger.
Mange vil gjerne stille opp og trene med meg og Kenzo  -
andre kommer med litt mer konkrete forslag til hvordan jeg kan trene for å komme i mål med Kenzo.

Carola Brusevold -  som driver Råde hundskole- og er min med-dommer i Kreativ lydighet,  - tipset meg om at jeg kunne prøve metoden - "Premacks prinsipp".

Man ser jo ikke seg selv utenfra - så man kan nå langt ved å søke hjelp utenfra når man står fast.

Jeg hadde jo vært innom tanken om Premacks prinsipp selv også.
Men når man er alene i sin trening - så føler jeg at denne treningsmetoden er litt vanskelig.
Jeg kan ikke nok om den til å komme i mål alene.
Derfor er jeg utrolig takknemlig for at Merete Kristensen kom til meg og instruerte meg så vi kom igang  !!


 (Som dere kanskje leste i det siste innlegget så var " problemet" mitt at Kenzo ikke ville la seg belønne av meg når han hadde forstyrrelser i miljøet. )


Vi startet møtet med  å snakke om Kenzo - og mine tanker rundt hans atferd.  Jeg oppfatter han ikke som redd for hverken hunder eller folk.
MEN jeg tenker at JEG ikke er spennende nok - og at han velger meg bort når han skal jobbe i miljøer der det er andre hunder å følge med på.

Jeg hentet Kenzo og lot Merete "lese" hans atferd når han fikk se henne. Kenzo og jeg trente litt også. Da tok han imot belønninger fra meg i form av både lek og godbiter.
Merete kunne bekrefte at han IKKE er redd, - og det forenkler jo treningen en del ;-)

Og etter at vi hadde analysert og snakket litt rundt hans atferd og trening fram til nå, - så kom vi fram til at vi ville prøve å trene han på Carola sitt tips: Premarcks Prinsipp.
Det går ut på å belønne hunden med det den " ALLER HELST VIL HA".
Det vil si at han må lære å jobbe med meg - for å se eller hilse på , - lukte på - eller hva det måtte være han ønsker.
Siden det jo stort sett andre hunder som er i nærheten som gjør at han ikke vil jobbe med meg, skulle vi binde storpuddelen MIA rundt et hjørne av huset mens Kenzo så at hun gikk dit.
Hun kom da ut av synsfeltet til Kenzo - og da ble han selvsagt veldig ivrig og VILLE dit for å SE henne.
Men eneste veien for å se henne ( fra et par - tre meter avstand ) var å ta kontakt med meg.
Da løp vi fram så han fik se Mia  og satt på kommando " gå å se "

Så brukte jeg litt energi på å få han bort fra å se på Mia - for han ville jo så gjerne helt bort å snuse på henne.
Men da han endelig "hørte på meg" - og kom i min retning - så fikk han kommando " gå å se" en gang til, - da da fikk han enda en gang gå fram å se på Mia.

Dette fortsatte vi med en stund på første økt.
Etterhvert så ble han mer og mer trenbar selv om han visste at Mia sto rundt hjørnet på huset.
Han kunne til og med sitte på kommando, for å få lov til å komme fram å se på Mia :-)

Så fikk han ca et kvarters pause i bilen, mens Merete trente sin hund med Fargo som figurant :-)
Det er jo en helt annen historie - men det var utrolig gøy å se utviklingen siden sist -  her også :-)

Neste økt som Kenzo kom ut av bilen, var Mia synlig.
Merete sto ca 20 meter unna - men synlig for oss.
Nå skulle vi prøve å tilnærme oss kontakt med meg - med synlig " belønning".
Vi fortsatte som første økt, - men forstyrrelsen kom gradvis nærmere.
Når Kenzo jobbet for meg - så fikk han belønning ved å SE - eller gå nærmere Mia :-)
Vår supre figurant og med hjelper - som kan så fantastisk mye om dette - var flink til å lese situasjonen - og så fort Kenzo ble for ivrig eller ukonsentretr så trakk de seg lenger unna.
Da roet Kenzo seg igjen, - og vi fortsatte å jobbe mot et nytt mål.  Kortere avstand - mens Kenzo kunne ha fokus på meg og ta imot belønninger.

I løpet av tre økter kunne Mia og Merete komme inn på "vår treningsarena" .
Og - Kenzo kunne ta imot min belønning både i form av godbiter og " gå å se" kommando.

Fram til nå hadde vi vært på grusplassen foran huset - og mer eller mindre hatt et gjerde og port mellom oss, -men nå var det på tide å strekke strikken.

4. økten forflyttet vi oss inn på treningsplassen min her hjemme.
20 x 10 meter gressplen  - der vi pleier å trene til vanlig.
Merete og Mia gikk først inn - og befant seg helt i enden av plassen.
Kenzo dro som en gal i båndet ( noe han aldri ellers pleier når han går i bånd ) mot treningsbanen.
Han kjente det på lang avstand at Mia var der nede.
Vi gikk mot plassen og når han så at Mia var der , - stoppet jeg opp-
og når han tok kontakt med meg - så fikk han lov til å gå lenger inn på banen, - som belønning for kontakten.

Vi sto stille litt begge to når vi kom helt inn på banen. Så tok jeg fram favoritt leka hans - og han tente på alle 4 !!

Kastet seg rundt og ville leke med meg.
et er noen han  " normalt" ikke gjøre med forstyrrelser !!
Så vi lekte oss sammen i retning av Mia.

Tilslutt fikk han valget mellom å lek - eller stå å se på Mia.

Og TENK !!
Han valgte å leke med meg !!!!
og da var vi faktisk bare en meter eller to fra Mia , mens Merete og Mia trente HTM :-)
Han klarte både å gjøre øvelser, leke og tok imot godbiter. Og halen gikk hele tiden :-)

Vi avsluttet treningsdagen med dette, og avtalte å fortsette treningen neste uke.

Tenk så heldig jeg er som har så gode venner, og som på toppen av å være mine venner - er så utrolig flinke :-)

Jeg har overhode ikke tenkt å vente til neste uke før vi trener mer på dette.
Allerede i dag skal jeg hjem til Mari og Fredrik og trene hos dem.

Venner sender meg stadig meldinger og vil hjelpe meg <3
Kan man bedre ha det ?

Tusen takk alle sammen !!

Jeg lover å blogge mer om utviklingen til Kenzo etter noen treninger med denne metoden.









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar