fredag 15. desember 2017

Veien fram til Norgesmesterskapet

Etter noen år med sykdom, begynte Scott å fungere igjen. En borrelia infeksjon satt han helt ut. 

Han ble engstelig, ukonsentrert, slapp, stresset og ikke minst utrolig miljø og lyd-berørt.

For et par år siden ble han gradvis bedre.
Vi begynte forsiktig å trene igjen, og jeg begynte å håpe på at vi en vakker dag kunne komme tilbake i Freestyle-ringen igjen.
Idèer om program dukket opp, og motivasjonen kom gradvis tilbake.




Det har blitt mange flotte trenngsøkter i Fredrikstad Brukshundsklubb sitt lokale sammen med flinke folk som har støttet oss og hadde tro på oss hele veien.  Uten dere hadde jeg nok gitt opp å komme i mål med programmet vårt.


I sommer og høst har det blitt flere turer til vakre Telemark.




Fine treningsturer til Eva for å trene sammen med henne.
Men også en trenings samling sammen med andre flinke Freestylere.
Det har vært avgjørende for meg å ha så mange positive mennesker rundet meg mens vi trente på de ulike idèene i programmet vårt.
Motivasjonen ble større og større gjennom sommer og høst, og jeg begynte å tørre tro på at vi kunne komme i mål og kanskje konkurrere i 2018.





Men det er ikke lett å få trent her hjemme når vinteren setter inn. Og i år kom vinteren mye tidligere enn jeg hadde planlagt  

Når jeg har lagt inn mange øvelser der jeg skal ligge på bakken, så er det lite fristende på vått underlag. Så da var det bare å se seg om etter et sted å trene innendørs.
Vi har jo Fredrikstad Brukshundklubb sitt innelokale, men det blir for litet når jeg skal trene på de momentene Scott skal gjøre  i stor avstand fra meg. Men mye av momentene er trent inn akkurat her, med god støtte og hjelp fra Hanne og Sidsel. 

 

Vi har også hatt noen treninger i Drammen hundepark. Både alene, og sammen med Eva og Ellen, som begge har vært til stor hjelp og har hatt tro på oss hele veien.





Kjedene i programmet begynte etterhvert å ta form, og jeg syns det var på tide å se om Scott klarte å fungere i konkurranse-setting. Han virket i fin form, og klarte nå å jobbe i ulike miljøer på trening.
Siden vi hadde trent litt i hundeparken og det skulle være konkurranse der i våres, så meldte vi på en åpen treningsklasse for å finne ut om Scott klarte å jobbe i en konkurransesituasjon.  Noe han taklet helt fint ❤


Vi meldte også  på to uoffesielle konkurranser i en klasse som heter "Lucky Dipp".   Jeg passet på å benytte en del av de kjedene som allerede var inntrent og som skulle brukes i programmet vårt. 


På den måten fikk jeg sett om noe av det vi har trent, ville fungere i konkurranser. Det hører vel med til historien at vi vant begge konkurransene.
Alt tydet på at Scott var klar ❤


Så i november tok jeg mot til meg og meldte oss på til Norgesmesterskapet.
Jeg var usikker på om jeg kom til å delta, siden vi fremdeles ikke hadde testet programmet i sin helhet.

Men vi leide Drammen hundepark ( der NM skulle gå ) en uke før NM  og fikk trent både kjeder, og program til musikk.

Jeg terpet også mye på mine bevegelser og hvordan vi skulle plassere oss i forhold til hvor dommerne og publikum skulle sitte,  og treningsøkten ble filmet og studert når vi kom hjem. Jeg var ganske fornøyd med det vi hadde fått til denne dagen, og følte at vi kunne " tørre" å prøve oss i ringen på " alvor" ☺


Så kom den store dagen !


Jeg var kjempespent før vi skulle inn i ringen. 

Scott var som vanlig,  glad og fornøyd og var motivert for å jobbe.

Jeg hadde noen sommerfugler i magen.  Men de store nervene var ikke tilstede. Jeg hadde ingen forventninger om å bli Norgesmester i år.

Det var flere utrolig flinke damer som også skulle delta, og alle deres hunder har mye konkurranse-erfaring i ulike hundesporter,  mens Scott og jeg ikke har konkurrert sammen på 5 år.  


Jeg hadde som mål å få vist fram et program som jeg har jobbet med et par års tid, og håpet at programmet ville falle i smak hos publikum, og kansje hos dommerne også. 

Det var en deilig følelse å være i ringen sammen med Scott igjen ! Han var PÅ hele tiden, og det var ikke noe mangel på samarbeidslyst hos godgutten min. 

Når vi kom ut av ringen ble vi møtt av mange positive kommentarer, klemmer og klapp på skulderen. Det var tydelig at publikum likte det de så, og det var utrolig koselig å høre ! Tusen takk for all støtte og positivitet alle sammen !!



Her er film fra vår gjennomførelse. Sett med publikums øyne:   

👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀






Jeg er SUPER fornøyd og STOLT av Scottegutten min !!!

Her er dommernes karakterer :


Dommer 1:  

Utførelse: 7,5 Innhold og vanskelighetsgrad: 7,8 Musikk og fortolkning: 8,7


Dommer 2:  

Utførelse: 7,8 Innhold og vanskelighetsgrad: 8,2 Musikk og fortolkning: 8,3


Dommer 3:  

Utførelse: 9,1 Innhold og vanskelighetsgrad: 9,2 Musikk og fortolkning:  8,9



Dette holdt til SØLV,  1.premiering og CERT !



TUSEN TAKK til alle som har støttet, hjulpet og som har hatt tro på oss!!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar