onsdag 27. mai 2020

Minni

Minni er nå 12, 5 år og i fin form.
Men hun er nå helt blind og hverdagen hennes er nok ikke like lett som tidligere.
Men tross blindheten så takler hun utelivet fint.  Hun elsker fremdeles å gå på tur, - bare hun slipper å ha med alle de andre hundene. I disse tilfellene går hun bare bak bena mine hele turen. Da føler hun seg trygg nok til å bli med.  Men halen henger da rett ned. et tydelig tegn på at hun ikke føler seg trygg.  Det er ikke så lett å forholde seg til så mange hinder ute i naturen når man ikke ser dem. Det går fint å gå sammen med Pønky og Fargo. Fargo pleier å gå litt tilside sånn at Minni ikke kollidere med han, men av og til blir det en kollisjon allikevel. Minni er blitt ganske skvetten og syns det er ekkelt å løpe rett inn i en annen hund. ( se slutten på filmen ).

Innendørs er det mye vanskeligere for Minni.
Hun kjenner huset godt, og hvor alle møbler står, og hvor alle dørene er.
Men hun bommer stadig på dørene og løper rett inni dørkarmer o.l.
De andre fire hundene ligger ofte på gulvet og sover rundt om i huset. Og de ligger jo aldri på samme sted hver gang.  Dette medfører at hun stadig havner i ublide situasjoner. Når en av de store ligger og sover så liker de ikke å bli vekket av en Minni som raser inn i dem, så de reagerer. De er ikke sinte, men de skvetter opp og noen ganger medfører det at de tråkker på Minni.

Minni pleier å ligge på en fotskammel foran meg når jeg sitter i stuen.
Hun vet hvor vannkoppen står i stua, og hopper gjerne ned av skammelen for å drikke.
Men av og til ligger Fargo ved bena mine, og Minni hopper rett opp på han.
Det medfører at Fargo farer opp for han ikke forstår hva som skjer.

Minni blir veldig usikker innendørs og tør nesten ikke bevege seg rundt lenger.
Hun prøver å bruke nesa for å finne ut hvor de andre befinner seg, men det er nok ikke så lett for henne å vite helt nøyaktig når det er så mange av dem.

Vi har vært hos veterinær og fått vite at hun kanskje kan få gangsyn tilbake hvis vi opererer henne.
Men det er en stor risiko med en sånn operasjon, og slett ikke sikkert hun får synet tilbake.
Det er ofte komplikasjoner som infeksjon og høyt trykk på øyet, med mye smerter etter en operasjon, og jo eldre hunden er, jo større er risikoen.
Derfor har vi valgt å se an hvordan hun kan klare seg i hverdagen som blind.
Vi tror og håper at det vil gå seg til etterhvert som hun blir vant med den nye situasjonen sin.
I mellomtiden hjelper vi henne en del med å veilede henne rundt i huset - og også i skogen når hun har kommet så langt unna meg at hun har " mistet" stedsansen.
Desverre har aldri Minni vært noen tøff hund og har mange ting hun er redd for fra før, så dette er veldig vanskelig for henne. Mye av tiden bruker hun ved siden av meg, - enten ved bena mine eller i fanget mitt. Jeg prøver etter beste evne å gjøre hverdagen hennes så god som mulig, og håper vi kan få beholde hennes deilige vesen noen år til fremover ❤

Her er en liten flimsnutt av lille godjenta vår ❤



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar