Man blir god på det man trener på

 De fleste hunder har ett eller annet de trenger hjelp til å beherske i hverdagen.   Jeg har iallefall ikke hatt den " perfekte" hunden enda. Mazcot er så godt som perfekt ( ut fra mitt syn ), men til og med han har en utfordring i livet sitt.......

For en tid tilbake fant jeg ut at det hadde vært fint med en gjennomgang av kroppen til Mazcot.  Han virket litt svak i bakparten og " knakk sammen" når han skulle prøve å hoppe opp o.l.  

I tillegg fant jeg noen triggere langs ryggraden hans.  Jeg begynte å massere han hver kveld for å se om det kunne løse opp noe. Det så ut som han likte å bli massert så dette har blitt en god rutine hver kveld nå. 

Jeg bestilte time hos en vetr som er kiropraktor, - i Fredrikstad , - og dro dit med Mazcot.  Han gikk foran meg inn døra. Det er helt vanlig at han tar initiativ. Han er nysgjerrig av seg og gikk inn og begynte å undersøke rommet.  

Etterhvert kom også vetr inn til oss, og han hilste med logrende hale og så komfortabel ut.😀

Vi gikk inn på undersøkelsesrommet, og Mazcot fulgte velvillig med inn.  Jeg prøvde å få han til å hoppe opp på bordet, men da begynte han å stresse voldsomt.  Han ville overhode ikke opp dit ! 

Vetr sier at det er helt greit og at han kunne få være på gulvet. Så hun satt seg ned på gulvet sammen med han for å være i riktig høyde for undersøkelsen.  Men Mazcot ville overhode ikke bli holdt fast og ble enda mer stresset.  Brukte tennene mot hennes hender for å fortelle at han ikke ville bli holdt fast.

Snille, gode vetr. satt rolig og gav han masse godis for å bli venner med han.  Mazcot så komfortabel ut hele tiden, og kunne bli klappet og være helt nær henne.  Men det å bli holdt fast var og ble en utfordring for han.  Vi var der nesten en hel time og det hele ble en grei opplevelse for hans del tross alt. 

Vi kunne løst dette med å " tvinge han". Mange ville gjort det.  Men jeg klarer ikke å tenke sånn.  Jeg vil at mine hunder skal stole på meg og gjøre ting fordi det er greit for dem. Jeg vil heller bruke tid på å trene dem til å syns det er positivt, og har et ønske om å gjøre det selv.  Ikke fordi JEG bestemmer at det skal være sånn og tvinger dem.    Det vil ta mye lenger tid enn å tvinge det fram, men så tror jeg det på sikt har mye å si for hundens og mitt samarbeid, og hundens holdning til meg.

Heldigvis hadde denne vetr samme syn på hundetrening som meg, og vi ble enige om at det ikke var noen god løsning å tvinge han. Da ville han jo ikke ha slappet av på en sånn måte at vetr  kunne kjent på kroppen hans og om det var noe som ikke stemte med den.

Jeg hadde sendt en film av at vi trente styrketrening, triks o.l. i forkant av timen, og vetr sa at hun syns vi var flinke og at hun ikke kunne se noen svakheter i koppsbevegelsene hans på filmen.  Hun sa vi skulle fortsette å trene sånn, og la til noen øvelser vi også kunne starte på for å styrke bakparten hans.

Vi ble enige om at han trengte å trene på å være hos veterinær og stå på bordet, bli tatt på og undersøkt osv.  Og jeg bestemte meg for å ta kontakt med " min" lokale vetr. Maria her i Svinndal for å høre om jeg kunne få trene på kontoret hennes.

Håndteringstrening er noe jeg prøver å begynne med tidlig mens valpen er liten, og Mazcot er født med mye egenvilje så det var viktig å trene på at han syns det var helt greit at jeg klippet klør holdt han fast, løftet han opp osv.  Noe vi også har gjort her hjemme helt fra starten av. Så pr idag har ingen av oss her hjemme noe problem med å håndtere han. Nå er det bare det å få det overført til andre mennesker,

Når han var liten måtte jeg dra til dyresykehus med han. Vi trodde han hadde blitt bitt av hoggorm for han hovnet opp i halve fjeset. Det beste for han var å bli lagt inn på sykehuset.  Der måtte de legge han i bur med krage og sette en kanyle inn i labben for å gi han intravenøs væske.  Det står i journalen at de ikke fikk undersøkt han skikkelig fordi han ble hysterisk. Jeg han forestille meg hvilken opplevelse dette har vært for han som hadde vondt i hodet sitt etter bittet / stikket ( vi vet ikke hva det var ). 

Så nå har jeg en stor jobb å gjøre med å gi han mange gode opplevelser med veterinærer og andre mennesker.  Han er jo ikke redd folk og hilser gjerne på dem. Men vil jo ikke bli tatt på eller holdt fast for å bli undersøkt.  

Han er snart 10 mnd og jeg burde selvsagt tenkt på å trene på dette tidligere, men bedre sent enn aldri. Og han skal jo til vetr hvert år gjennom hele livet, så jeg tenker det er viktig at han syns det er helt greit å være der, bli venn med vetr og føle seg komfortabel med omgivelsene og ikke minst det å stå på bordet. 

Vi fikk heldigvis lov til å bruke kontoret til Maria utenom hennes kontortid for å trene. Og i går var vi der for påbegynne trygghet i omgivelsene og lære seg å gå på vekten og hoppe opp på bordet.

Vi startet med at han fikk lov til å gå løs rundt og undersøke rommet og bli kjent med omgivelsene uten noen andre tilstede.

 

Heldigvis har jeg en miljøsterk hund og han slo seg fort til ro med å være inne på kontoret.

Vi har trent mye target-trening tidligere, så jeg startet med å trene han på å gå på vekta. Som oftest må man som det første man gjør hos en vetr, - å veie hunden.

Vi trente dette som om det var en vanslig target, - og for å få han til å BLI på vekta brukte jeg " omvent lokking" for å " fryse" posisjonen han var i når han var på. f

En helt kjent kjede av øvelser for han, så dette var ingen kunst å få til 😊

Mazcot så nok på dette som en helt vanlig trening, - på nytt sted. 

Noe det jo også egentlig er 😊

Så var det å prøve å få han til å gjøre det samme på bordet

.

Et veterinærbord kan jo heves og senkes. Jeg senket bordet helt ned til det laveste og belønnet han fordi lyden av dette var ny for han. Han skal jo kunne stå på bordet etterhvert mens bordet heves og senkes ( beveger seg under han ).

Belønningene ble lagt på bordet for at bordet skulle få en høy positiv verdi. Så tilslutt i denne økten valgte han å ta forlabbene opp på bordet for å ta godbitene.

På dette tidspunktet viste han ingen tegn på at han ønsket å hoppe opp på bordet så jeg lot han stå med bakbena på bakken mens jeg hevet og senket bordet men han halveis på.

Vi har også trent litt hjemme for å forsøke å skape trygghet for Mazcot hos veterinæren.  Dette har jeg aldri trent tidligere, men har sett filmer på nettet, og syns det ser ut som en god metode for å trygge situasjonen hans.

Det går ut på at Mazcot holder hodet sitt i min hånd og får belønning for dette mens han blir tatt på.  Foreløpig har vi bare kommet til at han skal lære seg å holde hodet i ro og få belønning for dette. Tenker også at det noen ganger kan være fint å kunne holde hodet hans med begge hender så vi har også trent på det. 

'

Neste steg på denne treningen blir at Gjermund skal kunne ta på han mens jeg holder hodet hans.

Tilbake til treninge hos Vetr Maria.

Neste steg vi gjorde for å få han til å bli trygg på bordet, var at han fikk godbiter på bordet, med forlabbene på , - mens jeg hevet og senket bordet.  Tilslutt valgte han å hoppe opp på eget initiativ. Og det var akkurat det jeg ønsket skulle skje 😊

Når han først hadde funnet ut at det var greit å hoppe opp på bordet så ble min jobb å sørge for at han hadde lyst til å gjenta oppgaven.  Vi vi trente først på opphoppet, ved at jeg kastet godbit på gulvet for å få han ned, - og belønnet han for å komme opp igjen Akkurat som jeg gjorde på vekten i starten på teningen.

Deretter ble det trent på å holde posisjonen på bordet uten å hoppe av.

Tilslutt testet vi ut å stå stille mens jeg holdt hodet hans, - som vi hadde trent på hjemme på forhånd.

Nå er vi i gang ihvertfall. Så får tiden vise om vi kommer i mål med å få Mazcot trygg på dette med å bli tatt på, holdt fast o.l.  Jeg ser for meg at det blir et langt lerret å bleke. Men den som gir seg er en..... osv.

Man kan jo ikke bli god på noe uten trening. Og jo mer man trener jo flinkere blir man.

Vi er så heldige å ha Maria og at vi får lov til å komme å trene hos henne. Etterhvert skal hun involveres i treningen, og så håper jeg at Mazcot og jeg kan glede oss til hvert veterinærbesøk en gang i framtiden.