PÅSKETRENING

 Regnvær, snøvær, regnvær og skyet.  

Dette er påskeværet hos oss på Fosserød i år.  Mannen jobber ( som vanlig ) full tid og vel så det, og jeg ( som ikke kan kjøre bil på grunn av synet ), må bare finne meg i å tilbringe enda en påske rundt dørene her hjemme.

Man må jo prøve å se det positive i ting, og de tre guttene bruse kan jo ikke bry seg mindre om været.  Så det er bare å ta på seg vintertøy og gå våre vanlige turer på hytteveien her hjemme.

Nå i påsken er det mye trafikk, og siden to av gutta alltid går løse, så er det enklest for meg å dele turen i to.  Det vil si - gå med to og to.   Ja - for lille Zacko - som går i bånd, - får være med på begge turene, mens jeg går med  èn og èn av Belgergutta. 

Nå er snøen endelig borte fra tomta vår, og det er varmegrader.  

Bekken som renner gjennom tomta vår er full av vann og bruser, og veldig mant fugler har funnet veien til foringsbrettet.  I tillegg til at fuglene kvitrer ( ha på lyd ) og det er ganske så vindstille. Slett ikke så ille å være ute i trene nå !

Det vil si at jeg er i gang med å trene gutta mine utendørs igjen her hjemme.  

Mazcot lærte seg nytt triks i påsken 💙

Før gå-turen blir det derfor en treningsøkt.  For det meste er det Freestyle eller Rally-lydighet vi trener.  Men nå i påsken har vi også trent litt på å være lydig, - og lytte til hva jeg sier til dem.

Som her, - da alle tre skal sitte å bli sittende når jeg går i fra.  Bare EN blir kalt inn til meg, - mens de andre skal sitte rolig å vente.  

Det er ikke lett å få til når alle er ivrige 😁   😅😅😅

Men den som gir seg har tapt, så vi holder på helt til vi får en vellykket økt ut av dette også.   Dette er egentlig ikke en ny øvelse for noen av dem, men vi har ikke trent på det siden tidlig i vinter inne i stua.

Målet er at jeg skal kunne stå lenger unna, men da må jeg være flinkere til å trene ofte på dette.  En vakker dag så kanskje vi kommer dit hen at to kan sitte ( eller ligge ) å vente mens jeg trener den tredje.

I morgen er det april, og vi gleder oss til masse fine treninger utendørs framover.

Nå venter vi bare på litt varmere vær og mye SOL 😎

GRATULERER MED 2 ÅRS DAGEN

 HURRA for Mazcot som fyller 2 år 27. Mars  💜

Tenk at det allerede er 2 år siden han ble født.  Tiden flyr i godt selskap, og det har vært en glede å få oppleve disse to årene sammen med godgutten 😀

Dette kullet var jeg virkelig spent på å følge med på.  Mamma Nyx kjente jeg ganske godt fra før, fordi hun har vært en viktig del av Kreativ Lydighets miljøet i Norge i mange år,. Som jeg har fulgt både på treninger, kurs og stevner.  En vennlig, arbeidsom og vakker dame som jeg har sett opp til i alle år.

Dette var hennes første og siste kull, så det var veldig fristende å kjøpe valp nå !

Pappa Sam er også en hund jeg har kjent til i mange år, og sett på som en stødig kar med mange positive sider, i tillegg til å være utrolig vakker.

Jeg var veldig skeptisk på å kjøpe meg ny Belgervalp på grunn av min stadig sviktende helse og framskreden alder.  

Man blir jo ikke yngre, og man må jo tenke minst 10 år fram i tid når man kjøper seg valp.  Om man kan klare å håndtere denne hunden om 10 år.  Altså når jeg er 75 år. 

Det vet jo egentlig ingen. Men samtidig må man jo leve litt i nuet også.

Etter å ha tenkt oss nøye gjennom, kom vi fram til at dette var siste mulighet til å ha en Belger til fra valpestadiet av.  Og siden gemalen er noen år yngre og mye friskere enn meg, så ble vi enige om at dette kullet kunne vi ikke la gå fra oss. 

Jeg fikk treffe valpene da de var tre uker gamle, og fulgte dem nesten ukentlig fram til levering ved 8 ukers alder.   

Dette var et flott kull ,  en gjeng valper som hele tiden løp med logrende hale. 

Ja , - jeg tror de logret i søvne også 😄

Jeg var så heldig å få velge blant fire fine guttevalper.   Det er virkelig ikke lett når alle er sååå vakre og sosiale.  Men èn valp skilte seg ut på grunn av halen.  Det sto til en hver tid rett i været. Han liksom eide verden han 💙

Det måtte jo bare bli han som skulle få leve med oss på Fosserød !

Den haleføringen  har han fortsatt i de aller fleste situasjoner.  

Han går inn i konkurranseringen med høy og logrende hale og " eier" denne verden vi lever i. 

Mazcot har ( til nå ) , møtt andre hunder med en positiv holdning, og aldri vist seg aggressiv ovenfor  hunder eller mennesker.

Han er forsiktig av seg, og holder seg gjerne i bakgrunnen hvis det er trøbbel i sikte. Han virker som en konfliktsky hund som helst bare ønsker en verden i fred.

Her er to av hans beste lekekamerater : Goldenjenta Pim, og Bostonterrier Børre.

Når vi kjøpte Mazcot så var det med tanke på at jeg ville ha en ny stor hund å konkurrere med i Freestyle og eventuelt Rally-lydighet. 

Etter at Fargo og Scott ble borte var savnet stort etter en stor konkurransehund. 

Mazcot har vært morsom å trene.

Han lærer egentlig  ikke så fort, men han liker å jobbe, og er veldig utholdende i arbeid så lenge han kan få belønning som betyr noe for han.  

Og- det er lett å belønne han. Han er fornøyd med tørre godbiter og pinner og kongler, men blir ekstra glad når han får en tennisball eller en pels-dra-leke som betalt for god jobb.

Vi gikk på valpekurs i Fredrikstad Brukshundklubb for å få trent med forstyrrelser i valpetiden.

Men dessverre var det bare 2 hunder med på kurset, så det ble ikke så mye forstyrrelse som ønsket.

Når han var 7 mnd fikk vi være med på et konkuttansekurs i Lydighet i Indre Østfold Hundeklubb.  Et kurs vi lært oss mye begge to, og en fantastisk fin instruktør ( etter min smak ).

Når Mazcot var 14 mnd var vi med på et Freestylekurs i regi av Fredrikstad Brukshundklubb.

Han presterte fint i et miljø med mange andre hunder som trente samtidig. Stakk aldri ut for å hilse på de andre, eller meldte seg ut på grunn av forstyrrelsene.  

Jeg følte at vi virkelig hadde fått en god kjemi, og et godt samarbeid.  

Samme helg deltok vi på vår første konkurranse i Freestyle, og presterte til en 1.premie.  En fantastisk følelse av å ha en hund som elsket å jobbe med meg, - til og med i konkurranse 😍

Noen måneder etter deltok vi på nytt, med nye 1.premier - mellomtittel FS1, og flere pallplasser 💓

Mazcot var en hund det var lett å like. 

Denne flotte gutten er selvsagt ikke " bare enkel" han heller ( hvem  hund er vel det ? ).

Han  har masse hormoner som bobler i blodet, og mye stress i hodet sitt.

Nå er han to år, og i siste fase av sin utvikling til å bli en voksen gutt.  Han utfordrer gutta hjemme på en ny måte, og prøver å finne sin plass i flokken.

Vi fortsetter å trene mot nye mål, men vi tar en god pause fra konkurranser, til han har " landet" og jeg føler at han er klar for å entre ringen igjen.

Det er jo så mye annet vi kan gjøre sammen - enn å konkurrere. 

Jeg går mange fine turer der alle tre hundene er med.

Da løper de om kapp og koser seg sammen 😀

Mazcot har stort sett gått løs på turene våre.  

Han er utrolig lydig og han sladrer på alt som beveger seg på veien og i skogen.  Til og med lyden av det, - lenge før jeg hører at det kommer noe(n). 

Hvis det er totalt stillhet i skogen, sladrer han på fuglesang. 

Om det er vind, og det kommer noen store vindkuler, så sladrer han på vinden. 

Han har lært seg at det lønner seg å sladre på alt, for å være sikker på å få noe godt 😅

  

Mazcot og jeg går også aleneturer hver uke.

Det  må til for å få trent ulike ting uten de andre som forstyrrer oss.

Da trener vi alt fra innkalling,  sladretrening, Søksarbeid, Triks eller lydighetsarbeid.

Det er alltid viktig å for meg at hundene HØRER på hva jeg sier.  At de klarer å skille mellom de ulike ordene jeg sier til dem.  

Det er også viktig for meg at de har nok kontroll over sine lyster til å " la være" å gjøre det de aller helst VIL .  

Som her da jeg trener " SITT og BLI " mens jeg kaster ut ballen hans. 

Han får IKKE starte før mitt signal, selv om han har aldri så stor lyst til å spurte av gårde for å hente ballen sin.

Slike øvelser er med på å styrke samarbeid for annet arbeid vi driver med.

Vi jobber litt hver dag, med tanke på samarbeid og tillit til hverandre.

Mazcot må kunne stole på min vurdering angående hva som er best for han, og stole på at jeg ikke vil at noe galt skal skje når han møter situasjoner som han syns er vanskelig. 

Det tar lang tid å bygge denne tilliten mellom hund og menneske, og det er mange enkle øvelser vi kan gjøre i hverdagen for å oppnå akkurat dette 😊

Mye av dette trener vi når vi går alene-tur. 

Disse fine turene vi to har sammen har satt sine spor.  

Når han ser at vi skal ut på tur alene sammen, kommer forventningene hans om at noe morsomt skal skje.   

Og - det gjør jo alltid det.  

Men han vet aldri hva vi skal gjøre sammen, eller når på turen ting skal skje.  

Det hender vi går nesten en hel tur før noe "morsomt" skjer, eller det kan skje rett etter vi har begynt å gå.  Noen ganger får han bare " fri" bare femten meter, andre ganger  hundre meter før jeg finner på noe morsomt vi skal gjøre sammen.

Det blir aldri kjedelig å gå tur på den måten !

Etter mange turer med den type treningstur, har han så store forventninger til meg at han ikke har lyst til å forlate meg når han er  " fri" til å løpe og kose seg på egen hånd.

Her har han fått " fri - signalet" men velger å gå hos meg.  

TENK om han går glipp av noe morsomt ...

Jeg er overbevist om at disse turene er med på å styrke vårt samarbeid,  og ikke minst hans lyst til å være sammen med meg. 

Han finner også ofte på å gå på ved min side når vi går tur med alle tre samtidig.

Hver han kommer innom meg - så får han  en klapp og masse ros. 

Jeg har nå en hund som har full frihet til å gjøre som han vil på tur i skogen her hjemme.

At han velger MEG, er en stor tillitserklæring, og kjærlighetserklæring jeg setter stor pris på.

Jeg er så takknemlig for at akkurat han ble min !!

💙

Gratulerer med 2 årsdagen vakre Mazcot !

Jeg gleder meg til mange flere år sammen med deg 💓

Når er hunden min klar for å konkurrere ?

 

Når skal ( kan )  man starte å konkurrere med sin nye hund ?  De fleste hundesporter kan man starte når man er 1 år.  Mange benytter seg av det, og får gode resultater allerede da 😀

Det er selvsagt veldig individuelt, for jeg ser jo så ofte hunder som sliter med å prestere i ringen, og gir veldig mange signaler til eier om at det er for vanskelig for dem.  

Man får seg ny valp, og er ivrig i å komme i gang med treningen 😀

Det kjenner sikkert mange seg igjen i ?  

Jeg har alt i alt hatt 15 hunder jeg har konkurrert med i løpet av mitt 30årige konkurranse liv.  Klart jeg har fått gode resultater allerede med unge hunder, men også hatt hunder som slett ikke har vært komfortable med den situasjonen så tidlig.  Noe har jeg lært av alle disse hundene mine, og tatt med meg med min neste nye hund.  Ofte har det også endt opp med at jeg har måttet ta lange pauser fra konkurranser fordi jeg fikk et problem i konkurranser som jeg ikke hadde på treninger.  I noen hundesporter kan man konkurrere veldig ofte. Les: Hver helg.  Dette medførte at hundene fikk uvaner som jeg ikke klarte å trene bort mellom hvert stevne og som satt seg som et evig problem.  En lang pause fra konkurranser var det eneste som hjalp.  Trene bort problemet før jeg konkurrerte videre. 

I " min nåværende sport " Kreativ Lydighet,  kan man jo begynne tidlig å trene på triks og posisjoner, men det er en lang vei å gå fra å kunne noen triks, til å ha den grunnleggende treningen av hunden i bunne.  Hunden må kunne konsentrere seg over tid - uten belønning.  Den må kunne prestere i et miljø med mye forstyrrelser,  den må overse det den ser eller dufter som er på banen.  Den må holde seg hos fører og ikke ta egne valg som å stikke ut for å hilse på folk eller hunder osv osv osv.......

I tillegg til den sporten vi trener den i, skal hunden miljø-trenes,  og lære seg hvordan menneskeverden fungerer og utvikle seg hormonelt og fysisk til den blir en voksen hund. 

 Alt dette kan være mer enn nok utfordring for mange hunder i dens utviklingsperioder.   

Det kan også være fint å trene på å være tilstede på stevner, før man starter selv. Legge opp til at hunden skal få en god erfaring med å være tilstede på en stevneplass eller hall.   Hvis hunden aldri har vært i en sånn setting før første konkurranse, kan dette være veldig vanskelig for mange hunder. 

Det er mye man kan forberede hunden på FØR man starter i offisiell konkurranse.

I " min " hundesport Kreativ Lydighet har vi en fantastisk mulighet som ikke andre hundesporter har 💓

Vi har en treningsklasse, - Åpen klasse ( uoffisiell klasse  ).  I den klassen kan man melde på - på stedet, - og til og med valper og unghunder kan være med. Man kan ha på musikken, - trene på at det skal være gøy å være i ringen, og legge inn noen små triks eller HTM posisjoner eller bare trene kontakt og belønne masse.  

 En unik mulighet til å forberede hunden på en karriere i konkurranser. 

Dette benyttet vi oss av når Mazcot var valp. Vi hadde det kjempegøy i ringen, med publikum utenfor ringen, uten dommere men med resten av konkurransesettingen som det ellers er i en konkurranse.  Man kan belønne med både leker og godbiter, og man kan ha på bånd hvis man er i tvil på om hunden er klar for å være løs i en så stor ring uten å stikke av. 

En fantastisk mulighet vi i Kreativ Lydighet har som avslutning på alle stevnedager 💓 

 

Hvis man ser på en  trening at hunden har problemer med å holde fokus, - blir redd - frustrert - stresset av situasjonen, så vet man at det er for tidlig å starte i en konkurranse.  

Da kan man fortsette å delta i åpen klasse så lenge man vil, utnytte  muligheten til å gi hunden TID til å bli trygg før den skal prestere uten belønning og bånd. 

Ved en for tidlig start der hunden på en eller annen måte viser med hele seg at den ikke er klar, bør man ta en pause fra konkurranser.  

Finne ut hvordan man kan hjelpe hunden til å bli tryggere og trene mer på dette før man fortsetter å konkurrere.  

Man må ikke glemme at hundene lærer av  det den gjør / opplever i konkurranser.  Det som blir gjentatt gang på gang under trening eller konkurranser er læring.

Jeg mener derfor det er veldig viktig at hundene får en god opplevelse i ringen hver gang.

 

Det ER mulig å trene bort en innlært uvane på stevner, men det krever MYE tålmodighet og riktig trening over lang tid for å bli kvitt. 

 

 Jeg ser dessverre  sjelden av folk har den tålmodigheten eller lysten til å ta en lang pause fra konkurranser for å endre på ting.   Enten fortsetter de å konkurrere med dårlig resultat, eller de blir borte fra konkurranser for godt.  

Men av og til får jeg sånne flinke " elever", og da er det spesielt gøy å se hvor effektivt det kan være å ta hunden ut av konkurranser og  jobbe konkret mot et bedre resultat.

Med tillatelse fra eier legger jeg ut en film fra en hund ( Tinki ) som deltar i sin andre Freestyle konkurranse når hun er 1 år. gammel. 

En hund med veldig mye fart og futt i, og som ikke er " ferdig trent" til å takle konkurranser.

 Da blir stresset for høyt og hun legger seg til noe som blir en vane for hennes neste år i ringen.  Hopp og nafsing og bjeffing og store runder rundt i ringen på egenhånd.

Tinki konkurrerte i over ett år med omtrent samme atferd i ringen.  Noen ganger gikk det litt bedre, men hun falt tilbake til sitt " gamle mønster" hele tiden og eier kom liksom ikke lenger med henne. 

Eier kom til meg og fikk noen tips om endringer i sine treningsrutiner.  

Hun var villig til å ta noen måneder med pause fra konkurranser for å hjelpe hunden sin til en bedre følelse i ringen.

Vi holdt kontakt  online og det gikk sakte men sikkert framover.

Hun valgte også å  trene i Åpen Klasse på konkurranser, i tillegg til trening på ulike andre plasser.

Tinki er nå 3 år og har endret sin følelse og erfaring via ny trening.  

Er roligere, men jobber fortsatt med stor iver og glede.  

Nå er hun klar for å prøve seg i konkurranser igjen 💓

Det er deilig å se at det nytter å trene riktig over tid, - for å endre hundene følelse i ringen  😀

Det kan fremdeles komme noen små gledesbjeff fra Tinki, men nafsing og hopping ser ut til å gradvis bli borte.   

Jeg er så glad på vegne av eier og ikke minst Tinki, som nå har fått et helt nytt liv med større forståelse fra eier,  og som kan prestere på et bedre nivå.

💖

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Min eldste hund " Kenzo "  startet ikke å konkurrere før han var 5 år.  

Han begynte å trene som valp, med mål om konkurranser i både Rally og Freestyle.

Men han taklet ikke de ulik miljøene rundt seg, og det tok lang tid før han presterte i miljøer med mange andre hunder.

Men når vi først kom i gang gikk han til fine premieringer i alle grener.

Jeg er glad for at jeg aldri utsatte han for en konkurransering før han selv var klar for det 💙

  

----------------------------------------------------------------------------------------

Men det beste er jo om man ikke konkurrerer for mye med en hund som har uønsket atferd i ringen.

Det jeg har erfart er at det sjelden " går over av seg selv".   

Jeg og mine hunder er intet unntak her.  

Både Mazcot og Zacko har hatt ulike problemer som jeg ikke hadde noe ønske om å ta med videre i konkurranseringen.

Jeg startet i klasse 1 når Mazcot var ved 1 års aldrer.  Han fikk et kort program, og presterte ganske greit. Men han syns  det var en vanskelig setting og var litt høyere i stress enn vanlig..  Men han presterte greit nok til  1.premie. 

 

Jeg hadde meldt han på i HTM samme dag. 

Dette hadde vi ikke trent spesielt mye på, men jeg ville bruke muligheten til å gå to ganger inn i ringen på en dag for å se hvordan han taklet det.   

MEN jeg oppdaget at stresset tok han, og det resulterte i at han nafset i meg med jevne mellomrom gjennom hele programmet.

Han var usikker på hva vi skulle gjøre, siden vi ikke hadde trent inn HTM program men bare improviserte oss gjennom.   

Dette taklet han dårlig, og viste med hele seg at han ikke var klar for dette.

En atferd jeg fikk 2 poeng i trekk for, og en 2. premie.

 

Nå må jeg jobbe for å få bort nafsingen.   Jobbe bort det høye stresset som medfører nafsingen, og få han til å kose seg i ringen uten for mye stress. 

Min jobb er å sørge for at han er trygg på banen og trygg på det han skal gjøre. 

Han trenger å bli voksen, og trygg nok på seg selv og det vi skal gjøre i ringen.

Så håper vi å komme sterkt tilbake når tiden er inne for det 😊

---------------------------------------------------------------

Zacko var superflink allerede som valp !!   

Han lærte utrolig fort, og vi trente mye Rally-lydighet og triks og HTM posisjoner mens han var liten. 

  Men han viste veldig tidlig at han ikke var så komfortabel med å trene lenge uten belønning, eller i nye miljøer. 

Vi startet i HTM konkurranse første gang når han var 1 år,  og i en rolig periode.   

Det gikk ganske fint og han vant klassen sin med 1.premiering. 

 

Da blir man jo ivrig og har lyst til å prøve seg igjen.  Vi startet igjen to måneder etter,  og de første tegn på at han syns det var vanskelig begynte å vise seg, - med snusing på banen.  

Jeg prøvde i det lengste å få han til å jobbe med meg, men til ingen nytte, så jeg valgte å bryte.

Ved 2 års alder gikk Zacko inn i en periode der han " parkerte" på nesten alle treninger. 

Ville ikke ha godbiter, - ville ikke leke og ville ikke, trene,  ville ikke , - ville ikke........

Han glimtet til på enkelte treninger og viste meg alt hva han kunne, - men kun i et trygt miljø som han var vant med å være i.  

 

Jeg skrinla planer om å konkurrere. 

Ingen vits å prøve å presse dette på en hund som jeg ikke hadde kontakt med !

Men han fikk trene når han ville det selv. 

Jeg fikk mange koselige kommentarer på mine treninger og folk syns det var  synd at han ikke kunne klare å konkurrere. Han er jo så flink ! 

Men den som venter på noe godt..........

Vi ventet i 1 år og 9 mnd før jeg følte at vi var klare for å gå på banen igjen.  Da var han 3 år og hadde " landet" 😀

 

NÅ var Zacko klar for å prestere, og han viste det om igjen og om igjen og om igjen, og resultatene kom på rad og rekke. 

Både i Heelwork to Music ( opprykk til klasse 2 ) , Freestyle ( opprykk til klasse 2 )  og Blodspor ( Championat ) .

Vi har det kjempegøy sammen, og Zacko føler ingen behov for å snuse på bakken eller stikke fra meg.

Konkurranser skal jo være gøy for både hund og eier !

Når hunden får en uønsket atferd i konkurranser så blir eier lett stresset, og lei seg. 

Og ingen av dem har det gøy.   

Man håper det skal bli borte,  og prøver og prøver.............

  

Jeg er så glad for at jeg har tatt mine valg.  

Nå skal Zacko og jeg kose oss både med treninger og konkurranser framover. 

Vi jobber nå mot en deby i Rally-lydighet, og mot klasse 2 i Freestyle.

Han har blitt voksen, trygg og takler miljøer mye bedre.💙

Mazcot skal få sin tid til å utvikle seg ferdig, til å bli en trygg og voksen hund som er klar for nye konkurranser, - når den tid kommer 💙

Det er sikkert mange meninger rundt dette tema, - og det er lov å ikke være enig med meg.

Men dette er min erfaring og min mening.😀

Slutt å konkurrere for tidlig med umodne hunder, og ta dere tid til å la hunden få utvikle seg og lær dem mange grunntreningselementer før dere entrer ringen 😀

LYKKE TIL ALLE !