fredag 26. april 2024

FAMILIEFORØKELSE PÅ FOSSERØD

Så er det vår igjen, og valpesyken herjer som vanlig her på Fosserød 😃

Det er en vanlig sykdom her hos oss, og KAN være smittsom, - men den kan slå til hvorsomhelst og nårsomhelst egentlig.😂😂

De fleste valper vi har hatt er født sent på vinteren,  og kommet hit tidlig på våren.  Våren og sommeren er absolutt beste tid å ha valp på.  Enkelt å få dem renslige, mye utetrening og større mulighet for å være med på utendørs aktiviteter.  

Som erfarne valpesyke personer har vi fulgt med på et interessant Groenendael-kull hos Kennel Vikholmen i Bergen.  Tidspunktet for valpekjøp er ikke av det beste ( selv om det er vår ), - ei heller avstanden mellom oss og oppdretter.  Jeg skal opereres i det andre øyet tirsdag neste uke, og vet jo ikke om det blir samme komplikasjoner som med første øyeoperasjonen.  MEN jeg må tenke positivt og håpe det går litt bedre denne gangen.   

Mannen jobber jo alle ukedager og har egentlig ikke tid til å kjøre så langt og være borte fra jobb i to dager.  Og jeg kan selvsagt ikke kjøre selv før begge øynene er friske og jeg har fått tilbake førerkortet med ny helseattest.   Det er ikke så lett å få noen til å kjøre meg så langt.  Folk har jo nok med sitt 💑

Men vil man noe NOK så får man det gjerne til også.  Oppdretter har vært tålmodig med meg som har vinglet fram og tilbake noen uker angående valpekjøp !!   Og innimellom  har jeg holdt på å gi opp hele prosjektet.  Jeg har prøvd å konsentrere meg om å trene Zacko som er påmeldt fire konkurranser i Rally nå på våren.  Ett stevne har jeg allerede avlyst på grunn av manglende mulighet til å komme meg dit.  Jeg må gi avkall på enda noen  konkurranser i Rallylydighet.  slik at Mannen kan jobbe inn to fridager.  Men det tenker jeg er verdt turen.  Zacko og jeg kan gå Rally senere vi 😍 Her er det prioritering av hva jeg anser som viktigst å få sjåfør til 😊

Mannen og jeg har savnet så inderlig å ha en Svart Belger i flokken vår.  Vår kjæreste Fargo gikk bort så alt for brått, - han var riktignok 12 år gammel, - men frisk helt til det siste så det kom veldig uventet på oss at han fikk kreft.  Vi har ikke klart å finne noe kull som har virket av interesse for oss - før nå. 

Noen ganger er det sånn at man får en enorm magefølelse om at man skal gjøre ting, og denne gang var det liksom sånn at denne valpen snakket til meg og sa at han skulle hit til Fosserød.  Merkelig følelse, men som om vi allerede har et " bånd"  uten å ha møtt hverandre enda. 

Jeg er også i den heldige situasjonen at jeg kunne ta kontakt med en venn av meg, Siri, som bor i Bergen.  Jeg kjenner henne fordi hun er oppdretter av Havanais og jeg ble kjent med henne via " min opdretter" når jeg kjøpte min kjæreste lille Minni,  i Bergen for mange år siden.    Siri kjente tilfeldigvis til oppdretteren, Ada, og kunne gå god for at hun var en seriøs og ærlig dame som jeg kunne stole på.  Min gode venn dro også for å hilse på denne nydelige lille svarte Belgervalpen for å finne ut om den var sosial og trygg.   Hun ble møtt med logrende hale og susser, og hadde bare godord å si om denne vakre 💙  Vi er utrolig takknemlig for at vi hadde noen vi kunne stole på som vurderte valp og oppdretter for oss før vi eventuelt skulle reise den lange veien for å hente vlap. 

Så da bestemte vi oss for å dra til Vestlandet for å hente han, - etter operasjonen og kontrollen jeg skal på neste uke drar vi på  Lørdag og skal møte oppdretter på Voss.  Vi overnatter på et vandrerhjem til søndag før vi setter kursen hjem igjen. Heldige oss som slipper å kjøre helt til Bergen !   

Mazcot skal få være med oss på denne lange turen, mens Zacko og Kenzo skal få slippe å ligge så mange timer i bilen.   Kenzo takler ikke å ligge så lenge i bur. Da stivner han fullstendig og får så mye smerter i kroppen at han ikke klarer å legge seg ned.  Så han får bare korte bilturer, og får ellers slippe å ligge i bilen.   Vi er så heldige at vi har en nabo som passer hunder, så vi har vurdert at Kenzo får det bedre der, - og da ønsker vi å gi han Zacko som selskap så han ikke står helt alene.  Disse to er jo så gode venner, så de klarer å slappe av sammen hos naboen 😍

Mazcot har veldig godt at å være med på en alenetur, og ikke minst overnatting hjemmefra.  Det har han aldri vært med på.  Han får jo selskap av den lille nye fra lørdag kveld, - og de to får tid til å bli litt kjent med hverandre før hele flokken skal samles. 

Plutselig ser alt ut til å ordne seg for oss. Da er det nok meningen at vi skal han denne søtnosen.

Vi gleder oss masse til både turen og til å møte denne nydelige gutten som skal bli vår. 


Noen dager gamle

Foreldre:
Secret Spell av Vikholmen &  Luavjan`s Bono The One

Endeavour av Vikholmen 8 uker
                                               


                                                           9 uker










søndag 14. april 2024

AGILITY I HAGEN

 Som gammel agilityutøver dukker det alltid opp en trang til å trene litt agility når våren er her. Sola varmer og gressbanen begynner å tørke litt opp etter en lang og snørik vinter.

Dessverre kan jeg ikke løpe lenger, så agility som hundesport er ikke lenger aktuell, men ta en titt på fanen " mine hunder" eller " om meg" så kan du se hvor aktiv jeg tidligere var akkurat i denne sporten.

Men selv om jeg ikke kan være aktiv i sporten lenger så er det like gøy å ta fram de hindere vi har selv, og trene litt for moro skyld i hagen.

For noen år siden hadde jeg alle type hinder selv, men kvittet meg med det meste når jeg ikke lenger kunne være aktiv i sporten.   Men noen hinder er jo aktuelle å trene når man skal delta i Rally-lydighet, og jeg lever i håpet om at jeg fremdeles kan være aktiv i den sporten igjen.  Derfor blir det alltid en motivasjon for å trene hindertrening. Både for moro skyld, og i tilfelle vi kommer så langt i RL en vakker dag.😀

Mazcot har jo ikke så mye erfaring med dette fra før, men var så vidt innom innlæringen av slalåmhinderet i fjor våres.  Han løp masse i tunnellen for to år siden, når han var liten valp.  Men i fjor hadde vi ikke tunnell fordi den gamle var utslitt og utrygg å sende hunder gjennom.   Så i år fikk han ny innlæring på både slalåm og tunell. Noe han tok på strak arm.  💙

Kanzo er jo " gammel i gamet" og blir alltid kjempeglad for å få en økt på hinder hver eneste vår.  Han var slett ikke så ivrig i fjor.  Sikkert på grunn av stivhet og smerter i kroppen.   Men etter å ha fått Librelasprøyter og behandling hos kiropraktor, er han som en ungdom igjen og trente med stor iver og glede.  Så deilig å se at han får tilbake gleden av å trene igjen 💙

Zacko har jo også trent litt agility tidligere. Både her hjemme, og på ulike andre steder.  Han ble kjempeglad for å se hinder på banen vår igjen, og var veldig ivrig i å komme i gang når han så hva vi skulle gjøre i dag.  Det er gøy å trene når hundene er så ivrige.    Zacko er jo en veldig selvstendig type, og har ingen problem med å trene uten at jeg løper sammen med han. 💙

Her er en liten filmsnutt av guttas trening i dag : 




torsdag 11. april 2024

VÅRSTEMNING PÅ FOSSERØD

 Endelig noe som ligner vår i Svinndals dype skoger 💓

Veldig etterlengtet å se blomster som kommer opp fra vinterdvalen 😀





Tulipanene har også begynt å komme opp av jorda.  En fantastisk opplevelse hvert eneste år !

Deilig å kjenne sola som varmer mot huden igjen også !
Hver eneste vår koser jeg meg gløgg uten med gutta. Både i hagen vår og på tur.   

Gutta ser også ut til å kose seg når våren er her og de kan løpe rundt på den store inngjerdede tomten vår mens jeg sitter ute i sola.  Noen treningsøkter blir det også innimellom. Snart skal agilityhindere komme fram og gjenskape fjorårets opplevelse av vårstemning. Like stas hver vår for både meg og gutta.

Foreløpig har vi så smått begynne å ta fram noen Rally-skilt for å trene mot noen konkurranser som Zacko er påmeldt til utover våren.  
Vi har veldig liten trening i den sporten så det er godt å kunne komme ut på gårdsplassen og komme i gang med  ( for meg ) nye klasse 1 skilt.


Mazcot har også prøvd seg litt for å få litt variasjon i hans Freestyle-trening. 


Han er jo så morsom å trene med, og elsker å jobbe.

I dag har vi vært hos vår lokale veterinær Maria for å vaksinere alle tre gutta.

Kenzo, som har en del artrose, har også fått Librela-sprøyte nr. 2.   Vi var hos Vet. Ranveig, som også er kiropraktor, for en mnd siden for å løse opp i ulike problemer i ryggen hans. Det ser virkelig ut som behandlingen, og sprøyten han da fikk mot smerter, virkelig hat gjort han mye godt.  Han løper lettere, reiser seg lettere, og er mye " blidere" enn før behandlingen og smerte-sprøyten.  Den koster en del og må gjentas hver mnd for å opprettholde resultatet. Men det er den virkelig verdt hver eneste krone !
God gutten fyller snart 11 år og hvis vi kan sørge for å gi han en litt mindre smertefull alderdom så gjør vi så klart det !!
Om noen av leserne her har lignende smerter på sine hunder, så anbefaler jeg Librela på det varmeste.




Han ( og de to andre ) fikk jo også en gjennomgang for å se at alt er som det skal med bl.a. hjertet.
Kenzo er en " dreven" hund hos veterinæren.  Han lar seg undersøke med stor ro og tillit til både meg og behandleren.   Deilig å ha en så stødig gutt som han og helsen var god 💙

Zacko er litt mer reservert mot Maria, men står støtt på bordet uten å vegre for å vise tenner, bli kjent og klemt på, og lyttet på hjertet til.  Han protesterer ikke på noe som helst, og reagerer ikke på sprøyten heller.  Han rett og slett bare finner seg i, - og det virker som han forstår at det er til hans eget beste 
Deilig å ha en Sheltie som ikke er redd for folk og " pinglete" på bordet.  Alt var i orden med helsen 💙

Mazcot har ikke vært lett å gå til veterninær med, etter opplevelsen han hadde på AniCura dyresykehus når han var 4 mnd.  For de som ikke husker - eller ikke har hørt om det - så hadde jeg mistanke om at han hadde fått et hoggormbitt i ansiktet. Hovnet mye opp og hadde tydelig store smerter.  Jeg måtte jo levere han på dyresykehuset for sikkerhets skyld.   Han ble lagt inn på " drypp", men ingen fikk undersøkt han fordi han fikk panikk og skrek av smerte når de prøvde å se på kinnet.   Jeg leser i epikrisen av de prøvde, men måtte gi opp.  
Når jeg fikk han hjem igjen sent på kvelden, var han mye bedre. Hevelsen hadde gått ned og han virket frisk ellers.   MEN han hadde panikk hvis jeg skulle prøve å løfte han opp eller holde rundt han.  Jeg tror han forbandt det med smerter og ubehag i lang tid. 
Og - når jeg sier lang tid så snakker vi 2 år !!!!
Jeg har vært å trene han hos Vet. Maria MANGE ganger for å prøve å gi han en mulighet til å få et nytt syn på det å være på bordet, bli tatt på og holdt fast for å se tenner o.l.

I dag hadde vi et stort gjennombrudd og et godt resultat av all tålmodigheten jeg har lagt inn i treningen.
Han oppførte seg vennlig og avslappet mens han ble lyttet på ( noe ingen har fått gjort tidligere ).  Vi strakk ikke strikken til tannvisning i dag, men Maria kunne stå lenge å stryke på han uten at han protesterte, og halen logret faktisk !!!
Litt lav hale ( til han å være ), men dog.......  
Han fikk ingen panikkanfall og  protesterte bare de første sekundene, før jeg kjente at han slappet totalt av inntil meg.  
Hjertet ( som ingen har fått lyttet på siden han var 4 mnd ), slo helt perfekt, og sprøytestikket var ikke noe han brydde seg om.  Når  Maria var ferdig snudde han seg og ville gi henne en suss.  Jeg er virkelig sååå glad for at han til slutt har forstått at det ikke er farlig å gå til veterinær 💙

Vel hjemme på Fosserød fikk gutta en velfortjent løpetur i skogen inntil huset ( der det er trygt å slippe dem uten fare for å møte Elg / Rådyr o.l.  

En perfekt dag for både meg og gutta mine  💖