Valpetiden

For 7 år siden, når Kenzo var liten valp, så startet jeg opp en valpegruppe ( vi kalte det for Barselgruppa ).
Vi miljøtrente sammen, og valpene fikk lære seg ulike øvelser som er viktig å kunne framover.
Valpene fikk leke sammen og vi som eide dem koste oss veldig i denne valpetiden.

På bakgrunn av denne opplevelsen inviterte jeg mine venner på facebook til å bli med på en sånn gruppe utover våren og sommeren i år.
Og selv om det ikke ble den helt store responsen, så var det tre valpeeiere som ville være med på dette, og vi har møtt hverandre en gang i uken i fire uker nå.

Zacko storkoser seg på disse møtene, og jeg kan ikke tenke meg noe mere positivt enn å la disse flotte individene får lov til å utfolde seg sammen i lek.

For min del er dette med lek + sosialisering og miljøtrening den viktigste læringen vi kan gi valpene mens den er liten.
All annen trening kommer i annen rekke.
Det ER så innmari mye som skal oppleves mens man er ny i denne verden, og det å la valpen få ro til å suge inntrykk og oppleve verden i sitt eget tempo, er det viktigste de første ukene i livet.
La valpen få hviledager uten annen aktivitet enn tur og kos kan også være smart. På den måten lærer man valpen at det ikke trenger skje noe hver eneste dag. 
Så kan man etterhvert begynne å trene mot det man har tenkt å ha som mål innen konkuranser o.l.  Man har 10 - 15 år på seg til å lære hunden alt det andre, mens vi har noen få uker på oss for å legge det beste grunnlaget for resten av hundens liv.

Her er noen herlige bilder fra møtene til valpegruppa vår 😉

Vi har vært på gårdsbesøk hos min kjære kusine Tove - Mette på Ramberg gård på Jeløya.
Der fikk de oppleve ulike dyr som bor på gården.
I tillegg måtte de gå sammen rundt der i bånd, og til slutt fikk de leke inne i hagen på gården.
En fantastisk fin dag både for to og firbente.

Hvor lenge vi kommer til å møtes er det ingen som vet enda, men vi gleder oss til hver eneste uke med lek og moro sammen med denne gruppa 😊

Minni

Minni er nå 12, 5 år og i fin form.
Men hun er nå helt blind og hverdagen hennes er nok ikke like lett som tidligere.
Men tross blindheten så takler hun utelivet fint.  Hun elsker fremdeles å gå på tur, - bare hun slipper å ha med alle de andre hundene. I disse tilfellene går hun bare bak bena mine hele turen. Da føler hun seg trygg nok til å bli med.  Men halen henger da rett ned. et tydelig tegn på at hun ikke føler seg trygg.  Det er ikke så lett å forholde seg til så mange hinder ute i naturen når man ikke ser dem. Det går fint å gå sammen med Pønky og Fargo. Fargo pleier å gå litt tilside sånn at Minni ikke kollidere med han, men av og til blir det en kollisjon allikevel. Minni er blitt ganske skvetten og syns det er ekkelt å løpe rett inn i en annen hund. ( se slutten på filmen ).

Innendørs er det mye vanskeligere for Minni.
Hun kjenner huset godt, og hvor alle møbler står, og hvor alle dørene er.
Men hun bommer stadig på dørene og løper rett inni dørkarmer o.l.
De andre fire hundene ligger ofte på gulvet og sover rundt om i huset. Og de ligger jo aldri på samme sted hver gang.  Dette medfører at hun stadig havner i ublide situasjoner. Når en av de store ligger og sover så liker de ikke å bli vekket av en Minni som raser inn i dem, så de reagerer. De er ikke sinte, men de skvetter opp og noen ganger medfører det at de tråkker på Minni.

Minni pleier å ligge på en fotskammel foran meg når jeg sitter i stuen.
Hun vet hvor vannkoppen står i stua, og hopper gjerne ned av skammelen for å drikke.
Men av og til ligger Fargo ved bena mine, og Minni hopper rett opp på han.
Det medfører at Fargo farer opp for han ikke forstår hva som skjer.

Minni blir veldig usikker innendørs og tør nesten ikke bevege seg rundt lenger.
Hun prøver å bruke nesa for å finne ut hvor de andre befinner seg, men det er nok ikke så lett for henne å vite helt nøyaktig når det er så mange av dem.

Vi har vært hos veterinær og fått vite at hun kanskje kan få gangsyn tilbake hvis vi opererer henne.
Men det er en stor risiko med en sånn operasjon, og slett ikke sikkert hun får synet tilbake.
Det er ofte komplikasjoner som infeksjon og høyt trykk på øyet, med mye smerter etter en operasjon, og jo eldre hunden er, jo større er risikoen.
Derfor har vi valgt å se an hvordan hun kan klare seg i hverdagen som blind.
Vi tror og håper at det vil gå seg til etterhvert som hun blir vant med den nye situasjonen sin.
I mellomtiden hjelper vi henne en del med å veilede henne rundt i huset - og også i skogen når hun har kommet så langt unna meg at hun har " mistet" stedsansen.
Desverre har aldri Minni vært noen tøff hund og har mange ting hun er redd for fra før, så dette er veldig vanskelig for henne. Mye av tiden bruker hun ved siden av meg, - enten ved bena mine eller i fanget mitt. Jeg prøver etter beste evne å gjøre hverdagen hennes så god som mulig, og håper vi kan få beholde hennes deilige vesen noen år til fremover ❤

Her er en liten flimsnutt av lille godjenta vår ❤

Høstens kurs på Fosserød

Det er satt opp nye kurs til høsten ettersom alle kurs i våres ble kansellert på grunn av koronaviruset.

Siste helg i august er det satt opp et kurs i Rally-lydighet for alle nivåer i klasse 1 og 2.

Det ligger annonse for kurset som arrangement på facebook:
Annonse for kurs i Rally-lydighet

og helgen etter, - altså første helg i september blir det kurs i Kreativ lydighet / Triksekurs.

Her kan du lese mer om dette arrangementet:
Annonse for kurs i Kreativ lydighet / Triksekurs

Hvis du er interessert så kan du ta kontakt på mail fosserod@gmail.com.

Om å jobbe med lyd

Nå har vi hatt noen herlige uker med Sheltie i hus på Fosserød 😁
Jeg er skikkelig forelsket i denne lille gode gutten,  og har bare godord å si om han ❤

Alle de andre hundene har godkjent lillegutt Zacko, og Fargo har påtatt seg rollen som storebror og er den tryggeste havnen man kan tenke seg å ha når man er så liten og ukjent med verden.

Mens Kenzo prøver seg litt med å leke med den lille, men det blir liksom ikke helt greit når størreslen er så forskjellig. Tenker det kommer til å endre seg når Zacko blir litt større og det blir enklere å løpe om kapp sammen 😃

Minni og Pønky er snille mot lillegutt, men syns innimellom at han kan være litt slitsom. Stort sett bryr de seg ikke om hverandre i det hele tatt.  Og de får stort sett også være i fred for Zacko.

Men når Zacko kjeder seg så syns han det er på tide å dra igang litt action i huset.
Da står han å bjeffer mot èn av hundene etter beste evne.

Jeg tror jeg har mye å lære av å studere hvordan mine fire voksne hunder angriper "problemet"  når Zacko står å bjeffer på dem.  Pønky og Minni syns det er ekkelt og prøver å holde han på avstand.
De glefser raskt tilbake og ønsker den lille dit peppern gror.

Zacko reagerer veldig ulikt på disse responsene / manglende responsene fra de andre hundene.
Når Pønky og Minni prøver å holde han på avstand så syns Zacko det er gøy, og fortsetter å bjeffe mot dem. Dette syns han er en morsom " lek" 😉

Jeg har prøvd å belønne en alternativ frivillig atferd som for eks. en sitt eller en dekk.
Dette fungerte ganske godt i en periode, - og Zacko avbrøt seg selv for å legge seg ned for å få belønning. Men så fant han jo fort ut at han skulle lage en kjede av dette.
1.  Bjeffe
2. Se på meg
3. Sitt
4 Dekk
.............................. for å få belønning.  Hehehe - ikke dum den gutten der altså.

Men  raskt nok fikk jeg han til å bryte denne kjeden ved å ikke gi han belønning når han startet kjeden med å bjeffe.  Men det henger litt igjen enda, og det syns på denne filmen.

Kenzo reagerer ikke i det hele tatt og gir han ingen oppmerksomhet på denne atferden. Og da gidder heller ikke Zacko å holde på så lenge med denne "leken" sin heller.

Når Zacko ikke får oppmerksomhet for å bjeffe, så gir han seg rimelig raskt og finner på noe annet.   Da passer jeg på å rose hans atferd.
Men jeg har sluttet å belønne med godbiter for å unngå en ny kjede av handlinger fra hans side.

Dette har Zacko begynt å forstå, og " tar seg i " at han bjeffer mot de andre og finner på noe annet i stedet.

Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg videre.
Jeg har iallefall begynt å overse han når han bjeffer for å få oppmerksomhet, eller han syns det tar for lang tid før en belønning kommer når vi trener. Da snur jeg meg bort og later som jeg ikke ser han.
På den måten slutter han raskt med bjeffingen.

Jeg har ingen tro på at det på lang sikt vil hjelpe å kjefte på han når han bjeffer.
Det er kun en kortvarig løsning som hunden ikke lærer noe av.
Men å trene han til å forstå at det lønner seg å ikke bjeffe, - det tror iallefall jeg er den riktige veien å gå for oss 😅

Nå er virkelig ikke Zacko er den mest bjeffete sheltien jeg har møtt, men det må jeg også prøve å ivareta sånn at det ikke blir et problem i tilfelle jeg skal konkurrere i en eller annen hundesport med han.
For i hundekonkurranser er det ikke ok med en hund som bjeffer seg gjennom et program.


Tiden vil vise om jeg klarer å kontrollere hans bjeffeatferd, men jeg er iallefall motivert for å jobbe med saken i håp om at jeg får en stille, jobbende sheltie  ❤

Foto: Helga-Marie E. Kaspersen