tirsdag 12. mars 2024

Når er hunden min klar for å konkurrere ?

 

Når skal ( kan )  man starte å konkurrere med sin nye hund ?  De fleste hundesporter kan man starte når man er 1 år.  Mange benytter seg av det, og får gode resultater allerede da 😀

Det er selvsagt veldig individuelt, for jeg ser jo så ofte hunder som sliter med å prestere i ringen, og gir veldig mange signaler til eier om at det er for vanskelig for dem.  

Man får seg ny valp, og er ivrig i å komme i gang med treningen 😀

Det kjenner sikkert mange seg igjen i ?  

Jeg har alt i alt hatt 15 hunder jeg har konkurrert med i løpet av mitt 30årige konkurranse liv.  Klart jeg har fått gode resultater allerede med unge hunder, men også hatt hunder som slett ikke har vært komfortable med den situasjonen så tidlig.  Noe har jeg lært av alle disse hundene mine, og tatt med meg med min neste nye hund.  Ofte har det også endt opp med at jeg har måttet ta lange pauser fra konkurranser fordi jeg fikk et problem i konkurranser som jeg ikke hadde på treninger.  I noen hundesporter kan man konkurrere veldig ofte. Les: Hver helg.  Dette medførte at hundene fikk uvaner som jeg ikke klarte å trene bort mellom hvert stevne og som satt seg som et evig problem.  En lang pause fra konkurranser var det eneste som hjalp.  Trene bort problemet før jeg konkurrerte videre. 

I " min nåværende sport " Kreativ Lydighet,  kan man jo begynne tidlig å trene på triks og posisjoner, men det er en lang vei å gå fra å kunne noen triks, til å ha den grunnleggende treningen av hunden i bunne.  Hunden må kunne konsentrere seg over tid - uten belønning.  Den må kunne prestere i et miljø med mye forstyrrelser,  den må overse det den ser eller dufter som er på banen.  Den må holde seg hos fører og ikke ta egne valg som å stikke ut for å hilse på folk eller hunder osv osv osv.......

I tillegg til den sporten vi trener den i, skal hunden miljø-trenes,  og lære seg hvordan menneskeverden fungerer og utvikle seg hormonelt og fysisk til den blir en voksen hund. 

 Alt dette kan være mer enn nok utfordring for mange hunder i dens utviklingsperioder.   

Det kan også være fint å trene på å være tilstede på stevner, før man starter selv. Legge opp til at hunden skal få en god erfaring med å være tilstede på en stevneplass eller hall.   Hvis hunden aldri har vært i en sånn setting før første konkurranse, kan dette være veldig vanskelig for mange hunder. 

Det er mye man kan forberede hunden på FØR man starter i offisiell konkurranse.

I " min " hundesport Kreativ Lydighet har vi en fantastisk mulighet som ikke andre hundesporter har 💓

Vi har en treningsklasse, - Åpen klasse ( uoffisiell klasse  ).  I den klassen kan man melde på - på stedet, - og til og med valper og unghunder kan være med. Man kan ha på musikken, - trene på at det skal være gøy å være i ringen, og legge inn noen små triks eller HTM posisjoner eller bare trene kontakt og belønne masse.  

 En unik mulighet til å forberede hunden på en karriere i konkurranser. 

Dette benyttet vi oss av når Mazcot var valp. Vi hadde det kjempegøy i ringen, med publikum utenfor ringen, uten dommere men med resten av konkurransesettingen som det ellers er i en konkurranse.  Man kan belønne med både leker og godbiter, og man kan ha på bånd hvis man er i tvil på om hunden er klar for å være løs i en så stor ring uten å stikke av. 

En fantastisk mulighet vi i Kreativ Lydighet har som avslutning på alle stevnedager 💓 

 




Hvis man ser på en  trening at hunden har problemer med å holde fokus, - blir redd - frustrert - stresset av situasjonen, så vet man at det er for tidlig å starte i en konkurranse.  

Da kan man fortsette å delta i åpen klasse så lenge man vil, utnytte  muligheten til å gi hunden TID til å bli trygg før den skal prestere uten belønning og bånd. 


Ved en for tidlig start der hunden på en eller annen måte viser med hele seg at den ikke er klar, bør man ta en pause fra konkurranser.  
Finne ut hvordan man kan hjelpe hunden til å bli tryggere og trene mer på dette før man fortsetter å konkurrere.  

Man må ikke glemme at hundene lærer av  det den gjør / opplever i konkurranser.  Det som blir gjentatt gang på gang under trening eller konkurranser er læring.
Jeg mener derfor det er veldig viktig at hundene får en god opplevelse i ringen hver gang.

 
Det ER mulig å trene bort en innlært uvane på stevner, men det krever MYE tålmodighet og riktig trening over lang tid for å bli kvitt. 
 
 Jeg ser dessverre  sjelden av folk har den tålmodigheten eller lysten til å ta en lang pause fra konkurranser for å endre på ting.   Enten fortsetter de å konkurrere med dårlig resultat, eller de blir borte fra konkurranser for godt.  

Men av og til får jeg sånne flinke " elever", og da er det spesielt gøy å se hvor effektivt det kan være å ta hunden ut av konkurranser og  jobbe konkret mot et bedre resultat.

Med tillatelse fra eier legger jeg ut en film fra en hund ( Tinki ) som deltar i sin andre Freestyle konkurranse når hun er 1 år. gammel. 





En hund med veldig mye fart og futt i, og som ikke er " ferdig trent" til å takle konkurranser.

 Da blir stresset for høyt og hun legger seg til noe som blir en vane for hennes neste år i ringen.  Hopp og nafsing og bjeffing og store runder rundt i ringen på egenhånd.

Tinki konkurrerte i over ett år med omtrent samme atferd i ringen.  Noen ganger gikk det litt bedre, men hun falt tilbake til sitt " gamle mønster" hele tiden og eier kom liksom ikke lenger med henne. 

Eier kom til meg og fikk noen tips om endringer i sine treningsrutiner.  
Hun var villig til å ta noen måneder med pause fra konkurranser for å hjelpe hunden sin til en bedre følelse i ringen.

Vi holdt kontakt  online og det gikk sakte men sikkert framover.
Hun valgte også å  trene i Åpen Klasse på konkurranser, i tillegg til trening på ulike andre plasser.

Tinki er nå 3 år og har endret sin følelse og erfaring via ny trening.  
Er roligere, men jobber fortsatt med stor iver og glede.  
Nå er hun klar for å prøve seg i konkurranser igjen 💓




Det er deilig å se at det nytter å trene riktig over tid, - for å endre hundene følelse i ringen  😀

Det kan fremdeles komme noen små gledesbjeff fra Tinki, men nafsing og hopping ser ut til å gradvis bli borte.   
Jeg er så glad på vegne av eier og ikke minst Tinki, som nå har fått et helt nytt liv med større forståelse fra eier,  og som kan prestere på et bedre nivå.

💖


--------------------------------------------------------------------------------------------------

Min eldste hund " Kenzo "  startet ikke å konkurrere før han var 5 år.  
Han begynte å trene som valp, med mål om konkurranser i både Rally og Freestyle.
Men han taklet ikke de ulik miljøene rundt seg, og det tok lang tid før han presterte i miljøer med mange andre hunder.

Men når vi først kom i gang gikk han til fine premieringer i alle grener.

Jeg er glad for at jeg aldri utsatte han for en konkurransering før han selv var klar for det 💙





  




----------------------------------------------------------------------------------------



Men det beste er jo om man ikke konkurrerer for mye med en hund som har uønsket atferd i ringen.
Det jeg har erfart er at det sjelden " går over av seg selv".   

Jeg og mine hunder er intet unntak her.  
Både Mazcot og Zacko har hatt ulike problemer som jeg ikke hadde noe ønske om å ta med videre i konkurranseringen.

Jeg startet i klasse 1 når Mazcot var ved 1 års aldrer.  Han fikk et kort program, og presterte ganske greit. Men han syns  det var en vanskelig setting og var litt høyere i stress enn vanlig..  Men han presterte greit nok til  1.premie. 
 
Jeg hadde meldt han på i HTM samme dag. 
Dette hadde vi ikke trent spesielt mye på, men jeg ville bruke muligheten til å gå to ganger inn i ringen på en dag for å se hvordan han taklet det.   
MEN jeg oppdaget at stresset tok han, og det resulterte i at han nafset i meg med jevne mellomrom gjennom hele programmet.
Han var usikker på hva vi skulle gjøre, siden vi ikke hadde trent inn HTM program men bare improviserte oss gjennom.   
Dette taklet han dårlig, og viste med hele seg at han ikke var klar for dette.





En atferd jeg fikk 2 poeng i trekk for, og en 2. premie.
 
Nå må jeg jobbe for å få bort nafsingen.   Jobbe bort det høye stresset som medfører nafsingen, og få han til å kose seg i ringen uten for mye stress. 
Min jobb er å sørge for at han er trygg på banen og trygg på det han skal gjøre. 

Han trenger å bli voksen, og trygg nok på seg selv og det vi skal gjøre i ringen.
Så håper vi å komme sterkt tilbake når tiden er inne for det 😊


---------------------------------------------------------------

Zacko var superflink allerede som valp !!   
Han lærte utrolig fort, og vi trente mye Rally-lydighet og triks og HTM posisjoner mens han var liten. 

  Men han viste veldig tidlig at han ikke var så komfortabel med å trene lenge uten belønning, eller i nye miljøer. 

Vi startet i HTM konkurranse første gang når han var 1 år,  og i en rolig periode.   
Det gikk ganske fint og han vant klassen sin med 1.premiering. 



 
Da blir man jo ivrig og har lyst til å prøve seg igjen.  Vi startet igjen to måneder etter,  og de første tegn på at han syns det var vanskelig begynte å vise seg, - med snusing på banen.  



Jeg prøvde i det lengste å få han til å jobbe med meg, men til ingen nytte, så jeg valgte å bryte.

Ved 2 års alder gikk Zacko inn i en periode der han " parkerte" på nesten alle treninger. 

Ville ikke ha godbiter, - ville ikke leke og ville ikke, trene,  ville ikke , - ville ikke........

Han glimtet til på enkelte treninger og viste meg alt hva han kunne, - men kun i et trygt miljø som han var vant med å være i.  
 
Jeg skrinla planer om å konkurrere. 
Ingen vits å prøve å presse dette på en hund som jeg ikke hadde kontakt med !
Men han fikk trene når han ville det selv. 

Jeg fikk mange koselige kommentarer på mine treninger og folk syns det var  synd at han ikke kunne klare å konkurrere. Han er jo så flink ! 

Men den som venter på noe godt..........

Vi ventet i 1 år og 9 mnd før jeg følte at vi var klare for å gå på banen igjen.  Da var han 3 år og hadde " landet" 😀
 
NÅ var Zacko klar for å prestere, og han viste det om igjen og om igjen og om igjen, og resultatene kom på rad og rekke. 
Både i Heelwork to Music ( opprykk til klasse 2 ) , Freestyle ( opprykk til klasse 2 )  og Blodspor ( Championat ) .

Vi har det kjempegøy sammen, og Zacko føler ingen behov for å snuse på bakken eller stikke fra meg.





Konkurranser skal jo være gøy for både hund og eier !
Når hunden får en uønsket atferd i konkurranser så blir eier lett stresset, og lei seg. 
Og ingen av dem har det gøy.   
Man håper det skal bli borte,  og prøver og prøver.............

  
Jeg er så glad for at jeg har tatt mine valg.  
Nå skal Zacko og jeg kose oss både med treninger og konkurranser framover. 
Vi jobber nå mot en deby i Rally-lydighet, og mot klasse 2 i Freestyle.

Han har blitt voksen, trygg og takler miljøer mye bedre.💙

Mazcot skal få sin tid til å utvikle seg ferdig, til å bli en trygg og voksen hund som er klar for nye konkurranser, - når den tid kommer 💙


Det er sikkert mange meninger rundt dette tema, - og det er lov å ikke være enig med meg.
Men dette er min erfaring og min mening.😀

Slutt å konkurrere for tidlig med umodne hunder, og ta dere tid til å la hunden få utvikle seg og lær dem mange grunntreningselementer før dere entrer ringen 😀


LYKKE TIL ALLE ! 













torsdag 29. februar 2024

 Det har vært en lang vinter med lite trening for oss på Fosserød.

Men tross kulde og mye snøvær har vi hatt mange fine skogsturer sammen 😀



Vi er så heldige som bor på Fosserød.  Her kan vi gå i mange timer uten å treffe på folk eller dyr.  En og annen bil må vi flytte oss for, men det er slett ikke alle turer vi ser biler heller.   Mazcot og Kenzo er lydige og kommer på innkalling med stor iver og fart.  Zacko derimot må jeg ha i bånd. Han kommer kun når det passer for han.  Han er utrolig selvstendig og går sine egne veier.   Han får noen løpestrekker av og til på turene, men går stort sett i lang line for å forhindre at han skal bli påkjørt av biler eller stikke etter dyrespor i skogen.

Zacko og jeg skulle vært på Freestylekonkurranse i februar, men dessverre ble jeg syk så vi fikk ikke reist.   Vi får satse på at vi kan få til et stevne i Fredrikstad i Pinsen, da klubben min - Fredrikstad brukshundklubb - arrangerer dobbel konkurranse.
Vi har også startet opp med Rally-trening igjen.
Jeg har meldt oss på tre konkurranser ut over vårparten.   Det blir hans debut i klasse 1, og siden vi ikke har treng Rally på laaaaaang tid, skal vi bruke litt mer tid framover nå på den sporten.  Vi planlegger å trene sammen med den fine gjengen i Moss og Omegn hundeklubb etter påske når ute-treningene starter igjen.  Det ser vi fram til 😁

I tillegg jobber vi med triks som skal inn i et klasse 2 program i Freestyle.







I går var vi en tur på klubbens storstue og trente sammen med Sidsel og Børre igjen.  Første trening for oss der i år, og det føltes veldig fint å komme seg dit igjen.
Koser meg med å se Børre og Sidsel trene sammen og stadig gjøre framgang og finne på nye ting.

Zacko og jeg trente både triks og Rally momenter.  Det er nye regler i Rally siden jeg konkurrerte sist, så jeg må ha tunga rett i munnen og trene både hund og mitt eget hode. 



Denne gang trente vi spesielt  på kontakt ved  å gå rundt kjeglene. 
Tidligere har jeg trent så mye på å sende han UT til dem, at han må lære at han ikke alltid skal løpe ut til dem, men gå på plass inne hos meg.



Zacko har jo opprykk til klasse 2 i Heelwork to music, og vi jobber i rolig tempo mot nye posisjoner og utholdenhet i den grenen.  
Men i HTM skal han aldri sette seg når vi stopper, så det er en overgang og litt rart for han å måtte sitte så ofte som han må i Rally.
Derfor overdriver jeg nå en del sitt-kommandoer under trening.   Jeg ønsker ikke at han skal sette seg automatisk, for da blir det vanskelig å bli kvitt når vi skal tilbake til HTM. 
Her gjelder det å ha tunga rett i munne og belønne riktig. 

En av de nye skiltene i Rally er 104 og 105.
Hunden skal sitte - jeg skal gå i front av hunden og kalle den inn på plass og gå framover.
Hunden skal sitte - dekke - jeg skal gå i front av hunden og kalle den inn på plass og gå framover.

Her trener vi det for første gang, men fordi jeg  overtrener " sitt" så valgte jeg denne gang å trene innsitt i stedet for å gå framover.



Det er ikke så ofte vi har trent DEKK, - så her måtte vi trene litt ekstra før vi fikk det til 😅



Zacko har nå blitt en voksen gutt på 4 år.  Han er trygg på seg selv, og har kommet godt ut ungdomstiden med lite konkurranser og press på seg.   
Jeg føler det er viktig å la disse gutta få lov til å utvikle seg, - bli trygge og voksne - før jeg konkurrerer så mye.   Mitt inntrykk er at det lønner seg i lengden, og er mest rettferdig for hundene.  
Det er mye som skal absorberes i et litet hundehode under oppveksten, og den tiden vil jeg benytte til å trene grunntrening og bygge sten for sten fram til de er klare for å vise det fram til verden.

Det er deilig at Zacko nå er DER 💙



 









fredag 26. januar 2024

Året 2023

 Neida - bloggen er ikke slettet eller lagt ned, men med alle oppdateringer på sosiale medier føles det ikke så viktig å oppdatere her lenger.

Men nå har jeg fått tilbakemeldinger fra noen som syns denne bloggen er så fin, og vil at jeg skal fortsette å blogge 😀 Så da kommer det en liten oppdatering fra året som har vært. 


Hundene har stort sett holdt seg friske og kost seg sammen.  3 hannhunder i hus har gått veldig fint 😀




Det har vært et ganske aktivt hundeår ang. konkurranser selv om jeg på grunn av sviktende syn  og kjøreforbud ikke har kunne reise rundt å delta på så mye som tidligere.  

Snille venner og mann, har kjørt meg og hentet meg så jeg har fått vært med på litt 😀

Gjermund har kjørt meg til klubben i Fredrikstad så vi har fått trent sammen med gode venner gjennom vinteren. Det har vært gull å få disse treningene, og gjort at vi har fått de forstyrrelsene vi trenger for å klare å henge med i forhold til å konkurrere i Kreativ lydighet.  

Disse vennene - pluss noen til - har også kommet til Fosserød nesten hver uke gjennom vår / sommer / høst for å trene sammen med oss.  Jeg er sååå takknemlig for alle som har besøkt oss og gjort det mulig for oss å fortsette med denne sporten.


Børre på besøk for å trene Freestyle hos oss 

Fine Lano sitter Bamse



Zacko har også vært så heldig å ha Hilde, som har trent han og stilt han ut på utstilling i sommer.  De to har virkelig blitt et fint team i ringen og han viser seg fra sin beste side med en så flink handler 💓






Det gav flotte resultater og endte opp med både EXE, CK, reserve Cert og 2. beste hannhund.  



Zacko og jeg har trent litt blodspor rundt om i skogen vår.  På grunn av mine hjerteproblemer og Nevropatiske smerter i føttene så klarer ikke jeg å gå så langt spor som man må i en konkurranse. Der går man i veldig ulent terreng, noe som blir for krevende for meg.
Men heldige oss!!!!  har jo en ekspert i dette faget til å hjelpe oss!! 
Nina har lang erfaring og har konkurrert i mange år, og er nå også Blodspordommer.  
Etter et kurs hos henne så fikk vi tilbud om at hun kunne konkurrere med Zacko for å se om han kunne klare å få et Championat. Han viste jo så stor glede i å gå spor og var utrolig nøye i sporet. 

Fantastiske Zacko og Nina klart sammen å få de premieringene som skulle til for å oppnå målet !!
Jeg er så takknemlig for å ha så gode venner 💓




Zacko har også deltatt i noen konkurranser dette året.  Både i Heelwork to Music ( HTM) og Freestyle.
Det gikk kjempefint, og etter tre 1.premieringer i HTM kan han pynte seg med ny tittel " HTM1". I Freestyle fikk han også 2 ggr 1.premie og har opprykk til klasse 2 i begge grener 💓
Så nå jobber vi med nye mål.  Men først skal vi konkurrere neste helg i Freestyle klasse 1 for å prøve å få i land tittelen FS1. 
Vi har planer om ny musikk og nytt program til klasse 2, men det er et stort steg å gå opp en klasse, så foreløpig skal vi delta med det " gamle" programmet vårt. 
Men vi håper at vi i løpet av dette året debuterer i klasse 2 med det nyt programmet vårt.


Mazcot er pr i dag 22 mnd. gammel og midt i sin pubertet og psykiske modningsfase. Før han kom inn i den fasen klarte vi å få konkurrert i Freestyle og HTM.  
Han debuterte først i Rekruttklasse der vi kunne leke oss gjennom et program med belønning.

Og det gikk veldig fint. Han var fokusert og arbeidet uten tegn på å bry seg om det som skjedde utenfor ringen 💓




I Pinsen debuterte vi i Freestyle i Fredrikstad. Der presterte han en 1.premie og jeg var utrolig stolt av den unge lekene gullklumpen min !
Vi meldte oss på i Fredrikstad på høststevnet også, og da deltok vi i både HTM og FS. 
 Det gikk over all forventning og gode unge gutten min sto på pallen i begge grener.





Vi  deltok på tre konkurranser totalt i  Freestyle, med tre  1 premieringer.  Dette resulterte i opprykk til klase 2 og tittel på " stamtavla "  FS1.  
Veldig stolt av unggutten min som jobbet så bra !!  
Nå  har vi tatt en pause for å trene inn flere og nye vanskeligere triks og lenger program til ny musikk.  

Men for øyeblikket trener vi ikke noe som helst, da han er en hormonbombe og alt for mange " fluer" i hodet til å klare å konsentrere seg om å jobbe.   Erfaringsmessig lønner det seg å ta en pause med disse Belgergutta i denne perioden, for så å komme sterkere tilbake i voksen alder. 

I mellomtiden koser vi oss med lek og turer og litt søk. 

Vi er veldig lei vinteren nå, og ser fram til våren og ute-trening og lek  sammen med gode venner igjen







Kenzo trener ikke så mye lenger. Bortsett fra litt godbit søk både inne og ute.  Det syns han er kjempefint å drive med.  Og - han er med på alle turer i skogen.  Han har slitt litt med en albue og tidvis haltet litt. Men det ser ikke ut til å plage han spesielt mye, og etter en hviledag eller to så er han helt ok igjen.  Vi var hos en ortoped -veterinær som sa at han hadde artrose. Ikke så rart - i en alder av nærmere 11 år.   Han er verdens snilleste mot både Mazcot og Zacko og den mest tålmodige hunden jeg har hatt💓





Jeg er så utrolig takknemlig som får eie disse tre fine gutta !!
  
Jeg er også så glad for at de er gode venner, og at de oppfører seg fint mot andre vi møter.
Etter 40 år med hunder i vår eie, så vet vi at det ikke er noen selvfølge at hundene som bor sammen  nødvendigvis liker hverandre.   Vi har hatt mange år med jobben det er å sørge for at hundene ikke møtes i samme rom.  

Nå ser vi fram til mange fine år med disse tre som vi er så heldige å bo sammen med 💙💙💙













fredag 24. mars 2023

 Sist helg var det konkurranse i Kreativ Lydighet i Drammen.

Lørdag var vi så heldige å få sitte på med Hanne og Poppy, så Zacko og jeg kunne kose oss som publikum og miljøtrene oss etter en lang vinter med lite sosial omgang.

Zacko  taklet bilkjøring i fremmed bil og med Poppy som nabo i bilen veldig godt 👍

Han fikk trene på å ligge i stoffbur utenfor ringen. Bare noen minutter om gangen, med mye fin belønning. Han taklet dette veldig bra. Tenk å ha en sheltie som ligger i bur på stevneplass uten å bjeffe, stresse eller pipe 💖 Han var sosial mot både hannhunder og tisper og hilste på alle han fikk mulighet til å hilse på.  Jeg hadde en liten plan om å trene med han i åpen klasse på slutten av stevnedagen. Men når vi hadde vært der i 6 timer, var vi begge så slitne at jeg valgte å la det være.  Vi hadde hatt en fantastisk positiv dag begge to. Tenk om det bare ble en dårlig erfaring å gå inn å trene når vi begge var slitne og kanskje ødelegge dagen med en dårlig slutt.   




Søndag var vi så heldige å få sitte på med Marianne, Nyx og Maggie 😊
( mor og søster til Mazcot )

Jeg hadde med meg Mazcot, som for første gang skulle kjøre i fremmed bil og ligge i fremmed bur med sin mor og søster som nabo i bilen. Jeg var veldig spent på hvordan dette skulle gå. Så for meg mye stress og mye jobb med en  ung-gutt med mye testosteron for tiden.
MEN bilkjøringen gikk helt strålende den !
Ikke en lyd på verken han eller de to andre som plutselig hadde fått en " ny" beboer i bilen sin.

Jeg hadde med stoffbur for å trene på å ligge i bur på stevneplass, - men det ble lite brukt. Mazcot slo seg fort til ro utenfor buret og det ble bare noen få økter med ut og inn av buret som trening på dette denne dagen. 

Vi installerte oss midt i hallen, med hunder og folk rundt oss på alle kanter. Mazcot oppførte seg helt fantastisk.  Ikke noe stress mot verken folk eller hunder eller svarte på bjeffing fra andre hunder.
FOR en hund jeg har 💖
Han hilste på både hannhunder og tisper, og folk, - med ro i kroppen , - og høy haleføring.

Vi gikk noen små lufteturer utenfor. Mye gode lukter for en ung-gutt, - men klarte å beherske seg og dro lite i båndet tross at han gjerne ville fram mot de gode duftene raskest mulig.  Han ble bjeffet på av andre hunder, - uten å svare. Da tok han kontakt med meg, - og fikk godbit for rett atferd 💖

Vi trente litt inne hallen. Lekte med favorittleken hans, og trente noen " snurrer" og fot-posisjoner rundt andre hunder.  Han hadde en fantastisk fokus på meg, og brød seg overhodet ikke om de andre. Ikke engang når søster Maggie gikk rett mot oss 😍

Så på slutten av dagen følte jeg at han og jeg skulle prøve oss i Rekruttklassen.  Han manglet noen dager fra å kunne stille i offisiell klasse 1 i Freestyle.  Da må man nemlig være 1 år.  Men han har lov til å gå i rekrutt og i åpen klasse.  
Selv om jeg var sliten , så følte jeg at Mazcot hadde nok energi til å kunne klare en jobb på slutten av dagen, så vi startet i konkurranse ( riktignok uoffisiell ) for første gang.
Det var 5 deltagere i rekrutt denne dagen, og de andre var fantastisk flinke, så jeg hadde ingen forhåpninger om å vinne dette.  Tenkte bare at det var en fin trening for oss begge å gå inn i en konkurransering 😃

Jeg hadde jo ikke engang laget et ferdig program, så det ble en del misforståelser mellom oss fordi jeg ikke hadde noen god plan ( fy meg !! ).
Men jeg var veldig fornøyd med at han var så arbeidsvillig, og at han ikke viste noen tegn til å være berørt av det som var utenfor ringen. Han ville " bare" være hos meg.


Her er film fra åpen klasse. Da var vi ferdig i rekruttklassen, og jeg benyttet anledningen til å belønne han godt med favorittleken hans. 





Det endte opp med seier i Rekruttklassen. 

Jeg er sååå utrolig stolt av mine to unge gutter som begge oppførte seg så fantastisk en hel dag hver på en stevneplass. 

Og så er jeg så utrolig takknemlig for at jeg har så gode venner, som tar meg med på sånne fine opplevelser.  
Det betyr mye for meg å komme meg litt ut av heimen. Og at noen tenker på meg nå som jeg ikke lenger kan kjøre bil selv, -- det er bare helt fantastisk !!  💓💓








lørdag 21. januar 2023

Man blir god på det man trener på

 De fleste hunder har ett eller annet de trenger hjelp til å beherske i hverdagen.   Jeg har iallefall ikke hatt den " perfekte" hunden enda. Mazcot er så godt som perfekt ( ut fra mitt syn ), men til og med han har en utfordring i livet sitt.......

For en tid tilbake fant jeg ut at det hadde vært fint med en gjennomgang av kroppen til Mazcot.  Han virket litt svak i bakparten og " knakk sammen" når han skulle prøve å hoppe opp o.l.  

I tillegg fant jeg noen triggere langs ryggraden hans.  Jeg begynte å massere han hver kveld for å se om det kunne løse opp noe. Det så ut som han likte å bli massert så dette har blitt en god rutine hver kveld nå. 

Jeg bestilte time hos en vetr som er kiropraktor, - i Fredrikstad , - og dro dit med Mazcot.  Han gikk foran meg inn døra. Det er helt vanlig at han tar initiativ. Han er nysgjerrig av seg og gikk inn og begynte å undersøke rommet.  

Etterhvert kom også vetr inn til oss, og han hilste med logrende hale og så komfortabel ut.😀

Vi gikk inn på undersøkelsesrommet, og Mazcot fulgte velvillig med inn.  Jeg prøvde å få han til å hoppe opp på bordet, men da begynte han å stresse voldsomt.  Han ville overhode ikke opp dit ! 

Vetr sier at det er helt greit og at han kunne få være på gulvet. Så hun satt seg ned på gulvet sammen med han for å være i riktig høyde for undersøkelsen.  Men Mazcot ville overhode ikke bli holdt fast og ble enda mer stresset.  Brukte tennene mot hennes hender for å fortelle at han ikke ville bli holdt fast.

Snille, gode vetr. satt rolig og gav han masse godis for å bli venner med han.  Mazcot så komfortabel ut hele tiden, og kunne bli klappet og være helt nær henne.  Men det å bli holdt fast var og ble en utfordring for han.  Vi var der nesten en hel time og det hele ble en grei opplevelse for hans del tross alt. 

Vi kunne løst dette med å " tvinge han". Mange ville gjort det.  Men jeg klarer ikke å tenke sånn.  Jeg vil at mine hunder skal stole på meg og gjøre ting fordi det er greit for dem. Jeg vil heller bruke tid på å trene dem til å syns det er positivt, og har et ønske om å gjøre det selv.  Ikke fordi JEG bestemmer at det skal være sånn og tvinger dem.    Det vil ta mye lenger tid enn å tvinge det fram, men så tror jeg det på sikt har mye å si for hundens og mitt samarbeid, og hundens holdning til meg.

Heldigvis hadde denne vetr samme syn på hundetrening som meg, og vi ble enige om at det ikke var noen god løsning å tvinge han. Da ville han jo ikke ha slappet av på en sånn måte at vetr  kunne kjent på kroppen hans og om det var noe som ikke stemte med den.

Jeg hadde sendt en film av at vi trente styrketrening, triks o.l. i forkant av timen, og vetr sa at hun syns vi var flinke og at hun ikke kunne se noen svakheter i koppsbevegelsene hans på filmen.  Hun sa vi skulle fortsette å trene sånn, og la til noen øvelser vi også kunne starte på for å styrke bakparten hans.

Vi ble enige om at han trengte å trene på å være hos veterinær og stå på bordet, bli tatt på og undersøkt osv.  Og jeg bestemte meg for å ta kontakt med " min" lokale vetr. Maria her i Svinndal for å høre om jeg kunne få trene på kontoret hennes.

Håndteringstrening er noe jeg prøver å begynne med tidlig mens valpen er liten, og Mazcot er født med mye egenvilje så det var viktig å trene på at han syns det var helt greit at jeg klippet klør holdt han fast, løftet han opp osv.  Noe vi også har gjort her hjemme helt fra starten av. Så pr idag har ingen av oss her hjemme noe problem med å håndtere han. Nå er det bare det å få det overført til andre mennesker,

Når han var liten måtte jeg dra til dyresykehus med han. Vi trodde han hadde blitt bitt av hoggorm for han hovnet opp i halve fjeset. Det beste for han var å bli lagt inn på sykehuset.  Der måtte de legge han i bur med krage og sette en kanyle inn i labben for å gi han intravenøs væske.  Det står i journalen at de ikke fikk undersøkt han skikkelig fordi han ble hysterisk. Jeg han forestille meg hvilken opplevelse dette har vært for han som hadde vondt i hodet sitt etter bittet / stikket ( vi vet ikke hva det var ). 

Så nå har jeg en stor jobb å gjøre med å gi han mange gode opplevelser med veterinærer og andre mennesker.  Han er jo ikke redd folk og hilser gjerne på dem. Men vil jo ikke bli tatt på eller holdt fast for å bli undersøkt.  

Han er snart 10 mnd og jeg burde selvsagt tenkt på å trene på dette tidligere, men bedre sent enn aldri. Og han skal jo til vetr hvert år gjennom hele livet, så jeg tenker det er viktig at han syns det er helt greit å være der, bli venn med vetr og føle seg komfortabel med omgivelsene og ikke minst det å stå på bordet. 

Vi fikk heldigvis lov til å bruke kontoret til Maria utenom hennes kontortid for å trene. Og i går var vi der for påbegynne trygghet i omgivelsene og lære seg å gå på vekten og hoppe opp på bordet.

Vi startet med at han fikk lov til å gå løs rundt og undersøke rommet og bli kjent med omgivelsene uten noen andre tilstede.

 



Heldigvis har jeg en miljøsterk hund og han slo seg fort til ro med å være inne på kontoret.
Vi har trent mye target-trening tidligere, så jeg startet med å trene han på å gå på vekta. Som oftest må man som det første man gjør hos en vetr, - å veie hunden.
Vi trente dette som om det var en vanslig target, - og for å få han til å BLI på vekta brukte jeg " omvent lokking" for å " fryse" posisjonen han var i når han var på. f
En helt kjent kjede av øvelser for han, så dette var ingen kunst å få til 😊


Mazcot så nok på dette som en helt vanlig trening, - på nytt sted. 

Noe det jo også egentlig er 😊

Så var det å prøve å få han til å gjøre det samme på bordet
.
Et veterinærbord kan jo heves og senkes. Jeg senket bordet helt ned til det laveste og belønnet han fordi lyden av dette var ny for han. Han skal jo kunne stå på bordet etterhvert mens bordet heves og senkes ( beveger seg under han ).
Belønningene ble lagt på bordet for at bordet skulle få en høy positiv verdi. Så tilslutt i denne økten valgte han å ta forlabbene opp på bordet for å ta godbitene.



På dette tidspunktet viste han ingen tegn på at han ønsket å hoppe opp på bordet så jeg lot han stå med bakbena på bakken mens jeg hevet og senket bordet men han halveis på.

Vi har også trent litt hjemme for å forsøke å skape trygghet for Mazcot hos veterinæren.  Dette har jeg aldri trent tidligere, men har sett filmer på nettet, og syns det ser ut som en god metode for å trygge situasjonen hans.

Det går ut på at Mazcot holder hodet sitt i min hånd og får belønning for dette mens han blir tatt på.  Foreløpig har vi bare kommet til at han skal lære seg å holde hodet i ro og få belønning for dette. Tenker også at det noen ganger kan være fint å kunne holde hodet hans med begge hender så vi har også trent på det. 


'
Neste steg på denne treningen blir at Gjermund skal kunne ta på han mens jeg holder hodet hans.


Tilbake til treninge hos Vetr Maria.
Neste steg vi gjorde for å få han til å bli trygg på bordet, var at han fikk godbiter på bordet, med forlabbene på , - mens jeg hevet og senket bordet.  Tilslutt valgte han å hoppe opp på eget initiativ. Og det var akkurat det jeg ønsket skulle skje 😊



Når han først hadde funnet ut at det var greit å hoppe opp på bordet så ble min jobb å sørge for at han hadde lyst til å gjenta oppgaven.  Vi vi trente først på opphoppet, ved at jeg kastet godbit på gulvet for å få han ned, - og belønnet han for å komme opp igjen Akkurat som jeg gjorde på vekten i starten på teningen.
Deretter ble det trent på å holde posisjonen på bordet uten å hoppe av.
Tilslutt testet vi ut å stå stille mens jeg holdt hodet hans, - som vi hadde trent på hjemme på forhånd.





Nå er vi i gang ihvertfall. Så får tiden vise om vi kommer i mål med å få Mazcot trygg på dette med å bli tatt på, holdt fast o.l.  Jeg ser for meg at det blir et langt lerret å bleke. Men den som gir seg er en..... osv.

Man kan jo ikke bli god på noe uten trening. Og jo mer man trener jo flinkere blir man.
Vi er så heldige å ha Maria og at vi får lov til å komme å trene hos henne. Etterhvert skal hun involveres i treningen, og så håper jeg at Mazcot og jeg kan glede oss til hvert veterinærbesøk en gang i framtiden.










søndag 15. januar 2023

GODT NYTT ÅR !

 GODT NYTT ÅR alle lesere av bloggen min !

Tiden flyr og det er på tide med en liten oppdatering om Fosserødhundene igjen.

Kenzo er blitt 9 år og 9 mnd. og for en ukes tid siden fant vi ut at han tisset blod. Jeg hadde også hatt mistanke om at øyesykdommen ( SCCED ) har kommet tilbake.  Vi dro til vår lokale veterinær og fikk tatt masse undersøkelser. Hun kunne bare konstatere at det var MYE blod i urinblæren men at det ikke var tegn på infeksjon. Hun anbefalte at vi fikk time hos en med bedre ultralydapparat og var mer spesialist på område. Så nå har vi time neste uke til videre utredning. I mellomtiden har han sluttet å tisse blod, men vi beholder uansett timen for sikkerhets skyld.

Min antagelse ang. hans øyesykdom var riktig.  Han har fått nytt sår på hornhinnen og må til øyelege for behandling. Heldigvis har vi fått tid samme dag på samme sted neste uke, så håper vi alt blir bra tilslutt.







mandag 7. november 2022

Konkurransekurs i Lydighet

 For  ca 20 år siden konkurrerte Zippo og jeg i Lydighet klasse 3.  

Da hadde jeg tidligere konkurrert i Lp med Tasja og Dixi i klasse 2

Ellers har vi også  bestått bronsemerket i Lp med Beauty og Ruphus.  

Jeg har hele mitt aktive hundeliv , - som snart er i 40 år. trent litt Lp med mine hunder.  Og den siste som tok bronsemerket var faktisk Fargo som besto med glans 💓








Og den siste som har gått Lp kurs var Kenzo, - som gikk et bronsemerkekurs for noen år tilbake.  Men det ble aldri noe mer Lp på oss etter dette.

Nå har jeg lyst til å lukte litt på denne sporten igjen, og fikk muligheten til å være med på et konkurransekurs hos Indre Østfold Hundeklubb denne helgen.

Mazcot og jeg har fin kontakt og han liker å jobbe, så vi meldte oss på og var så heldig at vi fikk plass.



Instruktøren var en erfaren, - koselig dame med mange fine treningsmetoder.  Hun var utrolig dyktig til å tilpasse kurset til hver enkelt ekvipasje og deres nivå.  Selv hadde hun en Bc tispe på to år som allerede var i høyeste klasse ( FCI3).  Mange av tipsene hadde hun hentet fra Siv Svendsen sin bok og filmer.  En instruktør som ikke bare kunne vise til prestasjoner med egen hund, men også var flink til å få oss til å føle oss flinke, og veilede oss til å lykkes i alt vi gjorde :-) 

Vi var èn og èn hund inne i hallen. 10 minutters økter i to dager.  Mazcot og jeg ble så slitne at vi måtte droppe siste økt både lørdag og søndag, men allikevel fikk vil 9 flotte økter totalt.  Helt utrolig hvor mye vi fikk til i løpet av disse øktene.

Momenter vi var gjennom innlæringen på var: 

*  Innsitt på plass
*  Bakpartskontroll
*  Fremmadsending
*  Omvendt lokking
*  Hvordan begynne " fot " - øvelsen for å få en god fot
*  Innlæring av en rask " dekk"
*  Innlæring av apportering
*  Håndtarget
*  Touch på musematte
*  " HoppeSTÅ" ( stå under marsj )
*   STÅ ( under innkallingsøvelsen )
*   Innkalling
*   Neseprøve
*  Kavaletter fram til et " mål"
*  Banetrening.
*  Sende Fram rundt kjegler





 Her er det masse vi skal trene på gjennom vinteren i håp om å kunne få et oppfølgingskurs til våren med samme instruktør 😊

Så får vi se hvordan vi klarer å utvikle oss, og kanskje en vakker dag er jeg tilbake i konkurranseringen i Lp igjen med en Tervueren. - Mazcot.

Det var en inspirerende helg, og motivasjonen til å trene videre på dette er helt på topp.



Starten på apporteringsøvelsen


Innlæring av rask ned-dekk.




Mazcot er flink til å jobbe med nye utfordringer. Han taklet det nye treningslokalet flott, og selv om  forstyrrelsene var både mange og uvante for oss var han utrolig dyktig til å være bare 7 mnd gammel valp 

💙💙💙