Man blir god på det man trener på

 De fleste hunder har ett eller annet de trenger hjelp til å beherske i hverdagen.   Jeg har iallefall ikke hatt den " perfekte" hunden enda. Mazcot er så godt som perfekt ( ut fra mitt syn ), men til og med han har en utfordring i livet sitt.......

For en tid tilbake fant jeg ut at det hadde vært fint med en gjennomgang av kroppen til Mazcot.  Han virket litt svak i bakparten og " knakk sammen" når han skulle prøve å hoppe opp o.l.  

I tillegg fant jeg noen triggere langs ryggraden hans.  Jeg begynte å massere han hver kveld for å se om det kunne løse opp noe. Det så ut som han likte å bli massert så dette har blitt en god rutine hver kveld nå. 

Jeg bestilte time hos en vetr som er kiropraktor, - i Fredrikstad , - og dro dit med Mazcot.  Han gikk foran meg inn døra. Det er helt vanlig at han tar initiativ. Han er nysgjerrig av seg og gikk inn og begynte å undersøke rommet.  

Etterhvert kom også vetr inn til oss, og han hilste med logrende hale og så komfortabel ut.😀

Vi gikk inn på undersøkelsesrommet, og Mazcot fulgte velvillig med inn.  Jeg prøvde å få han til å hoppe opp på bordet, men da begynte han å stresse voldsomt.  Han ville overhode ikke opp dit ! 

Vetr sier at det er helt greit og at han kunne få være på gulvet. Så hun satt seg ned på gulvet sammen med han for å være i riktig høyde for undersøkelsen.  Men Mazcot ville overhode ikke bli holdt fast og ble enda mer stresset.  Brukte tennene mot hennes hender for å fortelle at han ikke ville bli holdt fast.

Snille, gode vetr. satt rolig og gav han masse godis for å bli venner med han.  Mazcot så komfortabel ut hele tiden, og kunne bli klappet og være helt nær henne.  Men det å bli holdt fast var og ble en utfordring for han.  Vi var der nesten en hel time og det hele ble en grei opplevelse for hans del tross alt. 

Vi kunne løst dette med å " tvinge han". Mange ville gjort det.  Men jeg klarer ikke å tenke sånn.  Jeg vil at mine hunder skal stole på meg og gjøre ting fordi det er greit for dem. Jeg vil heller bruke tid på å trene dem til å syns det er positivt, og har et ønske om å gjøre det selv.  Ikke fordi JEG bestemmer at det skal være sånn og tvinger dem.    Det vil ta mye lenger tid enn å tvinge det fram, men så tror jeg det på sikt har mye å si for hundens og mitt samarbeid, og hundens holdning til meg.

Heldigvis hadde denne vetr samme syn på hundetrening som meg, og vi ble enige om at det ikke var noen god løsning å tvinge han. Da ville han jo ikke ha slappet av på en sånn måte at vetr  kunne kjent på kroppen hans og om det var noe som ikke stemte med den.

Jeg hadde sendt en film av at vi trente styrketrening, triks o.l. i forkant av timen, og vetr sa at hun syns vi var flinke og at hun ikke kunne se noen svakheter i koppsbevegelsene hans på filmen.  Hun sa vi skulle fortsette å trene sånn, og la til noen øvelser vi også kunne starte på for å styrke bakparten hans.

Vi ble enige om at han trengte å trene på å være hos veterinær og stå på bordet, bli tatt på og undersøkt osv.  Og jeg bestemte meg for å ta kontakt med " min" lokale vetr. Maria her i Svinndal for å høre om jeg kunne få trene på kontoret hennes.

Håndteringstrening er noe jeg prøver å begynne med tidlig mens valpen er liten, og Mazcot er født med mye egenvilje så det var viktig å trene på at han syns det var helt greit at jeg klippet klør holdt han fast, løftet han opp osv.  Noe vi også har gjort her hjemme helt fra starten av. Så pr idag har ingen av oss her hjemme noe problem med å håndtere han. Nå er det bare det å få det overført til andre mennesker,

Når han var liten måtte jeg dra til dyresykehus med han. Vi trodde han hadde blitt bitt av hoggorm for han hovnet opp i halve fjeset. Det beste for han var å bli lagt inn på sykehuset.  Der måtte de legge han i bur med krage og sette en kanyle inn i labben for å gi han intravenøs væske.  Det står i journalen at de ikke fikk undersøkt han skikkelig fordi han ble hysterisk. Jeg han forestille meg hvilken opplevelse dette har vært for han som hadde vondt i hodet sitt etter bittet / stikket ( vi vet ikke hva det var ). 

Så nå har jeg en stor jobb å gjøre med å gi han mange gode opplevelser med veterinærer og andre mennesker.  Han er jo ikke redd folk og hilser gjerne på dem. Men vil jo ikke bli tatt på eller holdt fast for å bli undersøkt.  

Han er snart 10 mnd og jeg burde selvsagt tenkt på å trene på dette tidligere, men bedre sent enn aldri. Og han skal jo til vetr hvert år gjennom hele livet, så jeg tenker det er viktig at han syns det er helt greit å være der, bli venn med vetr og føle seg komfortabel med omgivelsene og ikke minst det å stå på bordet. 

Vi fikk heldigvis lov til å bruke kontoret til Maria utenom hennes kontortid for å trene. Og i går var vi der for påbegynne trygghet i omgivelsene og lære seg å gå på vekten og hoppe opp på bordet.

Vi startet med at han fikk lov til å gå løs rundt og undersøke rommet og bli kjent med omgivelsene uten noen andre tilstede.

 

Heldigvis har jeg en miljøsterk hund og han slo seg fort til ro med å være inne på kontoret.

Vi har trent mye target-trening tidligere, så jeg startet med å trene han på å gå på vekta. Som oftest må man som det første man gjør hos en vetr, - å veie hunden.

Vi trente dette som om det var en vanslig target, - og for å få han til å BLI på vekta brukte jeg " omvent lokking" for å " fryse" posisjonen han var i når han var på. f

En helt kjent kjede av øvelser for han, så dette var ingen kunst å få til 😊

Mazcot så nok på dette som en helt vanlig trening, - på nytt sted. 

Noe det jo også egentlig er 😊

Så var det å prøve å få han til å gjøre det samme på bordet

.

Et veterinærbord kan jo heves og senkes. Jeg senket bordet helt ned til det laveste og belønnet han fordi lyden av dette var ny for han. Han skal jo kunne stå på bordet etterhvert mens bordet heves og senkes ( beveger seg under han ).

Belønningene ble lagt på bordet for at bordet skulle få en høy positiv verdi. Så tilslutt i denne økten valgte han å ta forlabbene opp på bordet for å ta godbitene.

På dette tidspunktet viste han ingen tegn på at han ønsket å hoppe opp på bordet så jeg lot han stå med bakbena på bakken mens jeg hevet og senket bordet men han halveis på.

Vi har også trent litt hjemme for å forsøke å skape trygghet for Mazcot hos veterinæren.  Dette har jeg aldri trent tidligere, men har sett filmer på nettet, og syns det ser ut som en god metode for å trygge situasjonen hans.

Det går ut på at Mazcot holder hodet sitt i min hånd og får belønning for dette mens han blir tatt på.  Foreløpig har vi bare kommet til at han skal lære seg å holde hodet i ro og få belønning for dette. Tenker også at det noen ganger kan være fint å kunne holde hodet hans med begge hender så vi har også trent på det. 

'

Neste steg på denne treningen blir at Gjermund skal kunne ta på han mens jeg holder hodet hans.

Tilbake til treninge hos Vetr Maria.

Neste steg vi gjorde for å få han til å bli trygg på bordet, var at han fikk godbiter på bordet, med forlabbene på , - mens jeg hevet og senket bordet.  Tilslutt valgte han å hoppe opp på eget initiativ. Og det var akkurat det jeg ønsket skulle skje 😊

Når han først hadde funnet ut at det var greit å hoppe opp på bordet så ble min jobb å sørge for at han hadde lyst til å gjenta oppgaven.  Vi vi trente først på opphoppet, ved at jeg kastet godbit på gulvet for å få han ned, - og belønnet han for å komme opp igjen Akkurat som jeg gjorde på vekten i starten på teningen.

Deretter ble det trent på å holde posisjonen på bordet uten å hoppe av.

Tilslutt testet vi ut å stå stille mens jeg holdt hodet hans, - som vi hadde trent på hjemme på forhånd.

Nå er vi i gang ihvertfall. Så får tiden vise om vi kommer i mål med å få Mazcot trygg på dette med å bli tatt på, holdt fast o.l.  Jeg ser for meg at det blir et langt lerret å bleke. Men den som gir seg er en..... osv.

Man kan jo ikke bli god på noe uten trening. Og jo mer man trener jo flinkere blir man.

Vi er så heldige å ha Maria og at vi får lov til å komme å trene hos henne. Etterhvert skal hun involveres i treningen, og så håper jeg at Mazcot og jeg kan glede oss til hvert veterinærbesøk en gang i framtiden.

GODT NYTT ÅR !

 GODT NYTT ÅR alle lesere av bloggen min !

Tiden flyr og det er på tide med en liten oppdatering om Fosserødhundene igjen.

Kenzo er blitt 9 år og 9 mnd. og for en ukes tid siden fant vi ut at han tisset blod. Jeg hadde også hatt mistanke om at øyesykdommen ( SCCED ) har kommet tilbake.  Vi dro til vår lokale veterinær og fikk tatt masse undersøkelser. Hun kunne bare konstatere at det var MYE blod i urinblæren men at det ikke var tegn på infeksjon. Hun anbefalte at vi fikk time hos en med bedre ultralydapparat og var mer spesialist på område. Så nå har vi time neste uke til videre utredning. I mellomtiden har han sluttet å tisse blod, men vi beholder uansett timen for sikkerhets skyld.

Min antagelse ang. hans øyesykdom var riktig.  Han har fått nytt sår på hornhinnen og må til øyelege for behandling. Heldigvis har vi fått tid samme dag på samme sted neste uke, så håper vi alt blir bra tilslutt.

Konkurransekurs i Lydighet

 For  ca 20 år siden konkurrerte Zippo og jeg i Lydighet klasse 3.  

Da hadde jeg tidligere konkurrert i Lp med Tasja og Dixi i klasse 2

Ellers har vi også  bestått bronsemerket i Lp med Beauty og Ruphus.  

Jeg har hele mitt aktive hundeliv , - som snart er i 40 år. trent litt Lp med mine hunder.  Og den siste som tok bronsemerket var faktisk Fargo som besto med glans 💓

Og den siste som har gått Lp kurs var Kenzo, - som gikk et bronsemerkekurs for noen år tilbake.  Men det ble aldri noe mer Lp på oss etter dette.

Nå har jeg lyst til å lukte litt på denne sporten igjen, og fikk muligheten til å være med på et konkurransekurs hos Indre Østfold Hundeklubb denne helgen.

Mazcot og jeg har fin kontakt og han liker å jobbe, så vi meldte oss på og var så heldig at vi fikk plass.

Instruktøren var en erfaren, - koselig dame med mange fine treningsmetoder.  Hun var utrolig dyktig til å tilpasse kurset til hver enkelt ekvipasje og deres nivå.  Selv hadde hun en Bc tispe på to år som allerede var i høyeste klasse ( FCI3).  Mange av tipsene hadde hun hentet fra Siv Svendsen sin bok og filmer.  En instruktør som ikke bare kunne vise til prestasjoner med egen hund, men også var flink til å få oss til å føle oss flinke, og veilede oss til å lykkes i alt vi gjorde :-) 

Vi var èn og èn hund inne i hallen. 10 minutters økter i to dager.  Mazcot og jeg ble så slitne at vi måtte droppe siste økt både lørdag og søndag, men allikevel fikk vil 9 flotte økter totalt.  Helt utrolig hvor mye vi fikk til i løpet av disse øktene.

Momenter vi var gjennom innlæringen på var: 

*  Innsitt på plass

*  Bakpartskontroll

*  Fremmadsending

*  Omvendt lokking

*  Hvordan begynne " fot " - øvelsen for å få en god fot

*  Innlæring av en rask " dekk"

*  Innlæring av apportering

*  Håndtarget

*  Touch på musematte

*  " HoppeSTÅ" ( stå under marsj )

*   STÅ ( under innkallingsøvelsen )

*   Innkalling

*   Neseprøve

*  Kavaletter fram til et " mål"

*  Banetrening.

*  Sende Fram rundt kjegler

 Her er det masse vi skal trene på gjennom vinteren i håp om å kunne få et oppfølgingskurs til våren med samme instruktør 😊

Så får vi se hvordan vi klarer å utvikle oss, og kanskje en vakker dag er jeg tilbake i konkurranseringen i Lp igjen med en Tervueren. - Mazcot.

Det var en inspirerende helg, og motivasjonen til å trene videre på dette er helt på topp.

Starten på apporteringsøvelsen

Innlæring av rask ned-dekk.

Mazcot er flink til å jobbe med nye utfordringer. Han taklet det nye treningslokalet flott, og selv om  forstyrrelsene var både mange og uvante for oss var han utrolig dyktig til å være bare 7 mnd gammel valp 

💙💙💙

 

November er en av de tristeste måneder jeg vet.   Grått, - vått og mørkt. Og måneden da jeg må inn i en annen modus enn jeg er på sommeren med dens varme lyse dager og kvelder og mye deilig uteliv.

Men sånn er det bare, og det hjelper veldig å ha tre flotte hunder som er like glade hver dag og ikke kan  bry seg mindre om været eller lyset.  Hver dag er like bra for dem, og det hjelper meg veldig.

Det har vært en fin høst med mange fine turer og god hundetrening med gutta mine.  

Kenzo har blomstret opp på  " sine gamle dager" ( 9,5 år ), og elsker å trene igjen. For det var jo sånn det var når han var valp og unghund.  Helt fram til han fikk stoffskifteproblemer og han ikke orket noe som helst.  Så vi koser oss såååå mye med både gammelt Freestyle-program, og nye triks 💓

Zacko er litt av og på for tiden.  Fremdeles ikke i stabil treningsmodus som han var som valp og unghund.  Men enkelte dager er han skikkelig PÅ, og da koser vi oss masse med trening igjen.

Vi trener mest på Heelwork to music, og innlæring av nye triks.

Og lillegutt Mazcot som nå er blitt 7 mnd er alltid klar for å leke litt, eller trene med meg.

Jeg merker at han begynner å komme i en ny fase i livet, der grøftekanter med gode dufter konkurrerer med meg om plassen for hans fokus.  Men så lenge han får leke med lekene sine så vinner jeg 😁  Et verktøy som blir godt å ha videre når han utvikles til å bli " høy og mørk".

Vi trener mye på fokus, - og prøver å lære oss nok triks til et Freestyleprogram.  Ja, - jeg har nok landet på at det er det vi skal drive med i framtiden.  

Men mest av alt leker vi sammen for å skape et godt samarbeid og gi han rom for å få lov til å være valp. 

  

I mitt hode er valpetiden den viktigste tiden i hundens liv.  

Den skal finne ut av hvem den er, - og hvem vi er.

Den skal bli trygg på alt den skal utsettes for i løpet av livet.

og den skal bli trygg på seg selv.

Men valpetiden er også tiden da vi kan skape et godt samarbeid, lære en del om hva som er lov - og ikke lov i livet sammen med menneskene.

Den lærer fort i denne perioden, og det gjelder å bruke tiden fornuftig.

Derfor er vi mye ute av Fosserødskogen for å " utsette han" for ulike miljøer. 

Vi har blant annet vært publikum på et par Freestylekonkurranser for å lære å oppføre oss blant mange hunder inne i ulike haller.  Han takler dette veldig fint, og vi ikke også avsluttet dagene med å trene i " åpen klasse" i konkurranseringen.  

Det var en nyttig og morsom opplevelse der vi kunne leke oss noen minutter til musikk.

Filmen er delt i to deler_  

Vi ønsker dere alle en fortsatt god høst ! 

HØST

 Høsten er her, med sine vakre farger, kulde, vind og regn.  

Da er det spesielt godt å kunne ha et varmt og fint lokale å ty til når man vil trene hund. 

Det har vi 😀😀😀 i klubben i Fredrikstad.  Der kan vi trene på dagtid mens det er lyst, og det passer aller best for meg. Men vi trener også sammen med en herlig gjeng i Kreativ Lydighet, på torsdager fram til det blir for mørkt ( for meg ) å kjøre.

Alle tre gutta mine får være med å trene.  Alle liker seg godt der inne, og det er kjempefint å kunne aktivisere dem èn og èn. Det er viktig at alle får litt alenetid med meg. Både for meg, og for dem 💓

Kenzo som er 9 år og pensjonert fra alle konkurranser, må jo få aktivitet han liker. Vi utvikler oss ikke så mye, men koser oss med triksetrening og søksoppgaver.  Det ELSKER han, og viser stor iver og glede når vi jobber sammen. 

Zacko har endelig begynt å " melde seg på" og vil trene igjen. Det har vært noen mnd. med lite motivert hund. Om det kommer av den psykiske modningsfasen eller at han har vært sliten av å være storebror og oppdra lille Mazcot, vites ikke. Men han har fått fri fra jobbing store deler av sommeren.  Men nå har det begynt så smått å løsne, og vi trener litt hver uke igjen.

Mazcot blir mer og mer morsom å trene med. 

Han lærer utrolig fort akkurat nå, og vi trener mange ulike triks og momenter. 

Om kort tid kommer han inn i kjønnsmodningsfasen og jeg forventer at han endrer seg over en periode. Kanskje jeg tar feil, - men etter så mange Belgere, så vet jeg jo litt hva jeg kan forvente. 

Vi får ta ting som det kommer, og ikke stille for store krav når hundene våre er i den ene eller andre puberteten, eller blir gamle. 

Vi koser oss også utendørs når været tillater det. 

Mazcot har jo så mange fine venninner fra valpegruppa vi var med i, i sommer. 

I går var han i Våler og trente med meg, med dem som forstyrrelse.

Avsluttet dagen med masse fin lek.

De gale har det godt ! 

GOD HØST ! 

Sommerminner

 Tia flyr fort i godt selskap, -  heter det, -  og med en aldeles nydelig valp i hus så får tiden ben å gå på.

Mazcot har vært hos oss i to mnd allerede, og har blitt 4 mnd gammel. 

I løpet av disse to mnd. har han hatt mange opplevelser av både positiv og negativ art. 

Vi har vært på mange fine treninger og miljøtreninger rundt om og kost oss med valpegruppa vår.

Men han har også måttet en liten tur innom dyresykehuset i Moss, da vi antar han ble bitt av en orm og hovnet opp i halve hodet.  

En opplevelse vi gjerne skulle vært foruten.  Det var svært smertefullt for godgutten og fikk nok en dårlig assosiasjon til å bli holdt fast og tatt på under dette oppholdet. Han måtte jo ligge " på drypp" med kanyle i armen. For å få til dette har de nok måttet kjempe litt med han, og holdt han fast. Resultatet er at han nå har mistet litt av tilliten til fremmende folk og ikke vil bli tatt på. Vi må bruke litt tid på å få tilbake tilliten til menneskene vi møter og gi han den tiden han trenger for å føle seg trygg. Innmari dumt at dette skulle skje, men akkurat nå er det bare å fokusere på å få han til å like folk igjen. 

Zacko var på Mosseutstillingen ( i Råde ) sist helg, og er tydeligvis på vei ut av den psykiske modningsfasen sin.  Resultatet ble en super kritikk fra den slovenske dommeren og beste Hannhund i åpen klasse ( av 5 ). 💓  Han fikk EXELLENT og CK, men ble ikke plassert i Beste hannhundklasse blant så mange flotte Championer. 

Etter Zacko var ferdig med utstillingen, var det Mazcot sin tur til å miljøtrene på en utstillingsplass.  Det gikk kjempefint, og vi fikk et par fine timer sammen. Mange fine folk som ville hilse og et par snille hunde-eiere som gav oss den tiden han trengte for å bli trygg på dem. En mann i rullestol stoppet opp ved oss og forsto at Mazcot trengte å undersøke både stolen og mannen nøye. Sånne opplevelser er vi takknemlige for 😊

Vi har vært på klubben i Fredrikstad og gått valpekurs. En flott instruktør som kjenner rasen godt, og hadde mange fine tips å komme med til oss som skulle forme en ny valp.  Kan gjerne anbefale han til de som måtte ønske å gå valpekurs i Fredrikstad brukshundklubb.

Vi har også vært på klubben og trent litt sammen med gode venner fra Kreativ lydighetsgruppa.

Mazcot er glad i å leke, og liker å gjøre ting sammen med meg, så det kan se ut som han kan bli en fin treningskompis for framtiden. Det er mye som skal læres når man er så fersk i livet. Vi har det ikke travelt med å trene på ting, men prøver å få på plass noe av samarbeidet og forståelsen for å trene sammen, - forståelsen for belønning o.l. 

Men noe av det morsomste Mazcot vet er nok å møte de andre valpene fra valpegruppa vår.

De leker så fint sammen, og hver og en av dem har sin herlige personlighet som det er utrolig gøy å studere og kose seg med.  Vi er utrolig heldige som fikk med så mange flinke hundefolk og fine og trivelige valper i gruppa jeg ønsket å danne da Mazcot kom i hus.  

Oppdretter Merete Greaker er der med sin Tervueren , - Gustav, og tok masse fine bilder av gjengen når vi var i Våler på onsdag denne uken. Denne uken av det 5 vakre som møttes 💓

 Men det er jo ikke bare Mazcot og Zacko som får alenetid med meg. 

McKenzo vil jo også ha litt oppmerksomhet og litt fri fra disse ungene som leker og herjer rundt han hele dagene. 

    

Som regel går vi på ulike veier her hjemme for å få litt tid alene sammen. 

Men denne uken tok vi turen til vakre bygdetunet i Skiptvet for å gå tur og trene litt sammen.

En 9 år gammel gutt har litt andre lyster og behov, enn disse to ungdommene.

Bare han får være alene med meg, - og får noen godbiter, - så er han kjempeglad.

Han elsker å posere foran kamera, og det må vi jo også benytte oss av 💙

UTVIKLINGSFASER

 Livet med 3 hunder på Fosserød går fint 😊 og alle tre gutta er glade og i god form.

Zacko har vært litt " rar" den siste tiden og plutselig blitt reservert for mennesker. Han har i sitt 2,5 årige liv elsket alle og løpt folk glad i møte. Men nå har han plutselig begynt å trekke seg fra å hilse på folk.  Merkelig at han endrer atferd sånn helt plutselig. 

Jeg vet jo at dette kan komme av hans siste " pubertet", så jeg prøver å gi han mange gode opplevelser med fine folk, og håper det løser seg igjen når han blir voksen 💓 

Hunder har jo ulike utviklingsfaser gjennom livet : 

Pregningsfasen (4-7 uker) – Valpen skal lære å innta annen føde en morsmelk – Valpen skal lære seg å oppfatte andre hunder som dens arts feller - Valpen skal ha regelmessig kroppskontakt med mennesker - Valpen skal utsettes for variert påvirkning 

 Sosialiseringsfasen (8-12 uker) – Valpens tilpasningsevne særlig stor – Valpen får nye eiere - Viktig at de første opplevelsene blir positive - Valpen lærer best gjennom en vennlig og konsekvent behandling 

Rangordningsfasen (den halve kjønnsmodenhet, 3-4 måneder) – Økt produksjon av mannlige kjønnshormoner – Erfaringer i denne perioden har innvirkning på valpens utvikling av temperament - Unngå urettferdige og/eller usikre voksenhunder - Lek med valpen. Det legger et godt grunnlag for samarbeid og trivsel. 

Flokkdannelsesfasen (4-7 måneder) – Rolig periode - Velegnet til nyinnlæring - Kontakt og samarbeid er de viktigste grunnelementetene. 

Pubertetsfase/fysisk kjønnsmodenhet (7-10 måneder) – Valpen blir fysisk kjønnsmoden - Hundens oppmerksomhet kan rette seg mot omverden (vakt og territorialinstinkter våkner) - Dominans og underkastelsesproblematikk kan bli fremtredende - Tisper får sin første løpetid i denne perioden - Kan være en frustrerende periode for hundefører - Sett ikke for store krav til hunden i en ”problemperiode” 

Dressurperioden (10-17 måneder) – Hormonell balanse, ofte en flott periode for trening – Gode og dårlige vaner sitter rimelig fast og skaper forutsetningene for vår videre trening

 Psykisk kjønnsmodenhet (17-22 måneder) – Perioden kan strekke seg utover 2 års alderen – Muligheter for hormonelle forstyrrelser - Dominansen kan få mer tyngde og kraft - Aggressivitet mot både hunder og mennesker er ikke uvanlig – Perioden kan også fremstå som rolig uten spesielle problemer

 

Så ut fra disse periodene i hundens liv tolker jeg det dit hen at Zacko er i sin psykisk kjønnsmodenhetsperiode. 

Litt sent etter boka ( oppskriften ) ,  men det var han i de andre fasene også.  

Han er på ingen måte aggressiv. Bare mer forsiktig mot mennesker enn tidligere. 

Mot Mazcot er han bare snill og tålmodig.  Leker og oppdrar han på en rettferdig måte.  Zacko prøver heller ikke å utfordre McKenzo på noen som helst måte.  De to er bestevenner og har funnet ut av det med hverandre for lengst. 

Mezcot er også i en utviklingsfase akkurat nå. Rangordningsfasen  3 - 4 mnd-fasen med halv kjønnsmodning.  Dette merker jeg godt fordi jeg er så tett på han hele dagen.  Han prøver å være mer dominerende mot Zacko, - og han strekker strikken i forhold til å høre på meg.  

I tillegg kan han plutselig syns en stein ved veien, et sementrør som har ligget der hele tiden, -  eller andre gjenstander , - være kjempeskummelt. 

Jeg syns dette bildet illustrerer godt hvordan en hund ( og hest )   kan oppleve ting.

 

Dette er ganske gjenkjennbart for oss som har hatt så mange Belgervalper tidligere.  Om ikke lenge går dette over av seg selv. Jeg gjør ikke så mye ut av dette, men Mazcot får lov til å sjekke ut hva som er skummelt. Han er modig og tør som regel gå fram for å finne ut av ting selv. 

Disse fasene blir det snakket så lite om , - derfor ønsket jeg å ha et litet blogginnlegg om akkurat dette.  Det er viktig å forstå valpen / hunden, og ikke gjøre ting vanskeligere enn det er for den i disse fasene. Støtt hunden, - gi den trygghet, og mange positive opplevelser. 

GOD SOMMER !