Hei folkens !

Lenge siden jeg skrev noe her nå, men jeg har ikke lagt ned bloggen ( enda ) 👍

 Vi har vært svært opptatt med flytteprosjekt. Fra Fosserød i Svinndal til Vesteråt på Jeløya i Moss.

Vi har bodd litt her og litt der,  ryddet og vasket og prøvd å klargjøre for salg.  Ting tar tid, men nå har vi i hvert fall kontakt med megler, har tatt takst og fotograf har tatt bilder for prospekt.   Men noen detaljer mangler før megler legger det ut for salg, så dere som venter på annonsen, den kommer snart.

Det har blitt litt lite tid til hundetrening. De har fått fine turer, og vært i hælene på meg hele tiden.   Det viktigste for dem, er å være der jeg er. Få litt oppmerksomhet, turer, mat og kos 💓

Men litt trening har vi fått til innimellom.   Og ikke minst, - vi har vært på Freestyekonkurranse i Fredrikstad.  Deilig, og gøy å komme seg litt ut og treffe likesinnede igjen.   Når man har oppnådd en alder helt i slutten av 60 åra, så orker man ikke like mye som før. Og - jeg sliter med en del diagnoser som også sliter meg ut. 

Mange nye, unge og flinke folk som kommer oppover i klassene i sporten vår.  Moro at det finnes rekruttering, sånn at vi gamle utøvere har noen til å ta over sporten når vi ikke klarer henge med lenger.  Jeg regner ikke med å klare å konkurrere mot disse flinke framover, men målet mitt er jo heller ikke å være best, komme på landslag eller konkurrere ut andre utøvere.   Man har sine mål, og delmål.  Det er viktig, for å være motivert for å trene for å bli bedre, og ikke bare vedlikeholdstrene det hundene allerede kan. 

Uansett om han har høye mål, eller bare har det gøy med hunden......

Det viktigste ( i min øyne ) er å ivareta hundenes glede og motivasjon til å gjøre ting sammen med oss.  Dersom vi fokuserer for mye på mål og resultater når vi er i ringen, vil det ofte ødelegge samarbeidet med hunden.  Sann mine ord!  Jeg har erfart hvor vanskelig det er å gjøre det bra når man fokuserer for mye på resultatet, - før man i det hele tatt har vært i ringen.    Hunden vår merker på oss at vi ikke har fokus på det som er viktigst. Følelsen av å gjøre noe morsomt i ringen sammen !!!  

Jeg vet det kan være vanskelig å ha samme fokus på trening, og i konkurranse.   Men ofte er grunnen at vi fokuserer på feil ting på konkurranser.  Vi blir nervøse.   Hvorfor blir vi det ?   Er det fordi noen ser på ?  eller fordi vi blir bedømt ?  Eller er det rett og slett fordi vi har forventninger til et resultat ? 

Tenk etter hva som er grunnen din..

Jeg får ofte ,- og fikk også denne gang,  bemerkninger fra andre deltagere om at jeg ser så rolig ut. Både før vi har vært i ringe og   inne i ringen.   Er det bare utenpå ? spør folk.   

Nei , - det er ikke bare utenpå.  Min ro, - før og i ringen, beror på at jeg ikke fokuserer på det som jeg ikke kan gjøre noe med.  

Jeg fokuserer på det jeg KAN gjøre noe med.   Ivareta min hunds behov, min hunds motivasjon til å være sammen med meg, gjøre dette sammen med meg og finne fram hjertevarmen i brystet mitt som alltid er tilstede når jeg sitter sammen med mine hunder. har kun fokus på dem og ser dem dypt inn i øynene.  Disse tingene er viktig for meg og mine hunder.  

Vi må alle finne ut hva som er best for den enkelte hund i forkant av å gå i konkurranseringen.  Jeg har funnet min måte å varme opp på.  

Det er ikke i oppvarmingsringen.  Selv om det er satt opp en egen ring for oppvarming, og de aller fleste bruker den til å trene på ting og tang, eller få kontakt med hunden. Leke den opp, eller roe den ned, så går jeg sjelden inn dit for å varme opp mine hunder. 

Dette er noe jeg lærte meg når jeg var utøver i agilityringen.  Den gang kunne vi varme opp på hinder utenfor ringen.  Det sto ofte hoppehinder og slalåmhinder for å trene på i forkant av løpet vi skulle konkurrere i.   Av og til så jeg også at hunder ble skadet på hinder under oppvarming, og ikke kunne delta av den grunn.  Andre ganger så jeg at folk prøvde å trene på ting de ikke kunne fra før, - som de hadde sett at de ville få på konurransebanen.   De ble stresset fordi det ikke var mulig å trene opp dette så tett på løpet de skulle prestere.  De glemte å ivareta hunden under oppvarmingen, og tenkte bare på resultatet. At de skulle klare å gå feilfrie løp.  

Jeg opplevde også at flere mistet den " gode " følelsen man bør ha når man entrer en konkurransering og " mistet" positiv kontakt med hunden sin før start. 

Dersom jeg " mister" hundens oppmerksomhet når vi varmer opp, så er det vanskelig å komme på " nett" igjen rett før vi går inn.   Hvis vi stresser i oppvarmingsringen tar vi med stresset i ringen.  Om vi misser noen triks o.l. i oppvarmingsringen, så vil mitt fokus på å prestere på akkurat DET i ringen. 

Jeg føler at de tingene jeg ikke har trent nok på før vi kom, må jeg senke kravene for å prestere når vi er i ringen.   Dette er noe jeg vet om på forhånd, og ikke vil trene på ,  på stevnedagen.   Det jeg er trygg på, er at jeg kan påvirke min hund ved å være tilstede i min boble sammen med han. Både før vi går inn i ringen og under hele programmet vi går.  Jeg vet at han vil gjøre sitt aller beste fordi han liker det vi gjør sammen.   Han stoler på meg. Alt jeg veileder han på samme måte som han er vant med under trening, også på stevner, med alle de forstyrrelser som er utenfor ringen der.  

Disse forstyrrelsene er det ikke lett å få trent på. Men jeg har lært meg å stenge verden ute, og leve i nuet sammen med hunden min, og kose meg.

Dette ble mange " kloke ord" fra meg.  De er kloke for meg, - men kanskje ikke for deg 😀

Vi er jo forskjellige, akkurat som hundene er.   Og så klart vi ønsker å prestere best mulig " når det gjelder".   Men for meg gjør det ikke noe om vi ikke presterer, hvis vi bare har den kontakten jeg ønsker meg å ha inne i ringen og på trening.   Den gode følelsen av å være " ett"  team og ikke to individer der den ene drar lasset.  

Det er så klart ikke alltid dette fungerer helt.  Det kan være dager jeg ikke er i så god form, og da fungerer ikke hodet klart heller.  Hundene merker på meg når jeg ikke " er tilstede". Da stresser de. Det kan gi utslag som nafsing eller snusing eller " parkering".     Det gjelder både stevner og trening. 

Dette pinsestevnet i Fredrikstad gikk over 3 dager.  Vi deltok på første dag, men ikke de andre.  Det kommer av to grunner:   1)  at jeg ikke er i god nok form til å prestere det jeg beskriver ovenfor.  2) at mine hunder heller ikke er i like god form etter en lang og slitsom dag. Og jeg vil ikke at de skal måtte prestere halvveis.  Jeg ønsker ikke å konkurrere på alle stevner.  Hvis de presterer første dag, så skal de få huske at det var moro og vellykket.   Den godfølelsen tar vi med oss til neste gang vi skal konkurrere.

Det gikk jo over all forventning denne gang.

Zacko debuterte i Freestyle klasse 2.  Han hadde fått nytt program og ny musikk.  Tema var litt spesielt og jeg tror dommerne fikk seg en liten utfordring om hvordan dette skulle dømmes 😄

Det handler om at han er en ulydig hund som ikke vil noe av det jeg prøver å få han til å gjøre.   Han løper ut til en bok for å fortelle meg at jeg må lære meg hvordan jeg skal trene hund. Denne boken leser både Zacko og jeg, og vi prøver etter beste evne å gjøre noe av det som står i den.  Men hele tiden vil han andre ting enn det jeg ber han om.  

Han var ikke i sin beste form denne dagen.  Litt lite energi, og " lav" med lite fart og iver.  Dette fikk vi også i kommentarfeltet for utførelse av en av dommerne.   Men tross lite energi denne dagen, gikk han til en 1premie ( rød sløyfe) og 2.plass med gode poeng 💙  Jeg ble ganske overrasket over både poengene og plasseringen,  for jeg vet jo at han kan prestere så mye bedre enn han gjorde denne dagen.   Vi var slett ikke i den bobla som jeg har beskrevet ovenfor.  Jeg vet ikke hvorfor vi ikke klarte å komme oss inn i riktig modus denne gang.   Følelser er vanskelig å forklare og beskrive, men den riktige følelsen kom liksom aldri mellom oss denne gang.

Men hva gjør det når man har en sånn glad gutt, som har gjort sitt aller beste !

Mazcot var påmeldt klasse 3 for første gang.

Jeg konkurrerer så lite at jeg ikke syns det var verdt " bryet" å gå en gang til i klasse 2 for å få mellomtittel FS2.

Vi deltok med samme sang ( Benny Borg sin kjærlighetssang til sin avdøde kone )

Programmet hadde fått et par løft, med noen litt vanskeligere triks.

Jeg hadde virkelig trua på Mazcot denne gang.

Magefølelsen hadde vært god leeeenge, og selv om vi ikke har trent på programmet i sin helhet, så har han vært utrolig stabil på de ulike kjedene i programmet sitt.

Jeg kjente igjen godfølelsen vi har sammen når vi sitter å venter på vår tur.

Når vi gikk inn i ringen, kjente jeg at vi hadde akkurat den gode følelsen vi klarer å skape sammen, som kreves for å prestere i dette følelsesladdede programmet.

Han gjorde akkurat sånn som han skal. Jeg klarte å forholde meg i bobla, og gi han de rette signalene for hans bevegelser. Jeg følte at vi svevde oss gjennom dette programmet, på en sånn måte som man bare kan drømme om.

Avslutningsvis, i programmet, ligger vi side om side ved siden av bordet med bildet av Scott.

Tårene mine rant.  Jeg var så utrolig glad i Scott, og jeg er så utrolig glad i Mazcot.   Han hadde prestert så utrolig vakkert, og jeg var så utrolig takknemlig for at vi fikk oppleve akkurat dette sammen.

Jeg tenkte ikke på resultat i det hele tatt.  Uansett hva dommerne ville gi oss av poeng, så var dette en opplevelse for livet.   Et samarbeid jeg kun har kjent sammen med Scott tidligere.  

Nå var det Mazcot som gav meg denne opplevelsen.  

Dommerne var ganske jevne i sine poeng, bortsett fra en, som var litt strengere.

Men jeg er utrolig fornøyd med både poengene og plasseringen.

Det var 8 deltagere med i klassen, og vi kom på 2.plass.

Det ble en 1.pemie ( rød sløyfe) og CERT.

Stor stas å få så bra resultat.

Men - selv om resultatet var så bra på konkurransen, så var det den utrolig deilige svevende følelsen av å være i ett sammen med min hund, som var den største gleden !!!

Nå trener vi inn noen flere og nye ting som skal inn i dette nydelige programmet vårt.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Det blir en stund til vi går inn i konkurranseringen igjen.

Men vi er motiverte for å fortsette å trene en stund til. 

GODT ? NYTT ÅR !

 Velkommen 2026

Enda ett år er over, og livet på FOSSERØD er også over.

Vi har flyttet permanent til VESTERÅT på Jeløya.  Jeløya - mitt barndomshjem, og paradis på jord.

Det hele begynte i mars i fjor, med at vi fikk tilbud om å leie dette utrolig idylliske huset.  Etter noen uker med utrydding og vask,   fikk vi vår første overnatting her i mai mnd. 

Det ble en fantastisk sommer, med små turer til Svinndal for å begynne å rydde og sortere alt vi har samlet opp i gjennom de 26 årene vi har bodd på Fosserød.   14 lass på " fyllinga", foreløpig.  Vi har tatt vare på så alt for mye unødvendige ting gjennom alle 35 årene vi har levd sammen.  Når man har så god plass, så trenger man jo ikke kaste - i tilfelle man får bruk for en gang.......

I høst ble vi enige om at livet på Fosserød skal avsluttes.   Vi ønsker ikke å bli gamle på en plass som ligger så avsides, med så mye jobb som følger med å eie så stor tomt med tre hus på.   Så tilbudet om å leie på Vesteråt, kom som en gave fra oven.   Nå bor vi her, mens vi tømmer husene på Fosserød, for å legge ut på salg til våren.   Når det er solgt, er det meningen vi skal kjøpe oss en enkel leilighet litt mer sentralt enn det vi har bodd til nå.   Men Vesteråt kommer til å bli vårt hjem en god stund.

Gutta boys trives godt med livet på Vesteråt 💙  Jeg har blitt nabo med min kjære kusine Tove-Mette, som også er en god venninne.  Og vi koser oss med å kunne være så mye mer sammen, enn vi har vært på mange år !   Vi har mange felles interesser, som hage, - og dyr ( og hundetrening ).   Og vi hjelper hverandre etter beste evne ved behov. 

Kan man egentlig bedre ha det ?

Som om ikke det er nok - så har vi egen treningsbane rett utenfor døren.   Tove- Mette har, og trener også sine hester, og har laget ridebane nede på jordet hos oss.   Her boltrer vi oss med både litt agiliy, Freestyletrening og Rallylydighetsbaner.

Og på Låven, oppe på gården har det blitt noen kvadrat med treningsplass innendørs.

Drømmehuset vi bor i, ligger helt for seg selv, langs en privat grusvei.  På dagtid på hverdager treffer vi svært sjelden noen her, men i helgene og i sommerferietiden, er det mye trafikk med turgåere, joggere, syklister o.l.  Så gutta får mye å følge med på, og mange aviser å lese på sine daglige turer.

Teddy har fått seg en super god kamerat.  Urban - en storpuddel som bor på gården.

Utsikten fra enga / beite, på gården ( der Tove-Mette bor ), er helt nydelig.    Og helt til høyre nede i bakken kan man skimte huset vi bor i. Vesteråt.

Litt lenger ned på grusveien ligger det et litet hyttesamfunn.

Her bor det kun to familier permanent, mens resten er mer eller mindre sommerhus.

Det har vært liten tid til å trene på klubben vår, som nå ligger veldig langt fra der vi bor.  Jeg savner disse treningene, men håper å komme tilbake når all jobben med flytting og salg av Fosserød omsider er over.

Jeg er ikke i så god form for tiden, så ting tar lang tid.  Hjertet sliter veldig,  og jeg venter på time på A-hus, Gardermoen.   Så nå som kulda er så streng, må jeg rett og slett bare holde meg innendørs og ta livet med ro.

Nevropatien i føttene, kombinert med utslitte ledd i ankler og alle ledd i føttene, gjør det vanskelig for meg å gå.  Ryggen har også en del nedslitte ledd, samt knær og hofter og hender.    I sommer fikk jeg låne en elektrisk scooter og kom meg på fine turer med gutta mine.   Men den er det ikke lett å komme fram med nå på vinteren, så jeg ser fram til våren og flere kjøreturer rundt om i området på Ramberg.  I mens rusler jeg små turer i nærområdet med hjelp av staver, når været tillater at jeg er ute.

Om jeg kommer i mål med mine planlagte starter i KL - ringen i pinsen , - i Fredrikstad, - må tiden vise.  Jeg lever alltid i håpet, og prøver å tenke positivt og ta en dag om gangen.  

Ønsket om å konkurrere er stort, men jeg er klar over at den delen av mitt liv snart er over.  

Men livet med hund, kan jeg heldigvis fremdeles kose meg over å leve 😍

GODT NYTT ÅR TIL ALLE MINE LESERE ! 

Må alle deres ønsker i det nye året, gå i oppfyllelse 💖

Innlæring av kommando-ord

 Så er advent-tiden over oss igjen. Vi skriver desember, og som alltid gleder jeg meg til å pynte huset til jul.   Nissene på Fosserød har nå flyttet til Jeløya og Vesteråt.  Det blir spennende å pynte i " ny" stue, og feire julen på " nytt" sted.  

Så litt om hundeplaner og hva vi driver med for tiden........

Teddy har kun startet i rekrutt, så jeg skal jobbe med et klasse 1 program og starte med han i Pinsen. Han er en gutt med krutt og trenger tid på å bli voksen i hodet sitt.  Disse  belgerne  blir sent modne, og jeg vil gjerne at de skal lande før jeg starter i konkurranser og føle meg trygg på at de takler å jobbe i et så vanskelig miljø.  I mellomtiden trener vi på ting vi kan ta med i et klasse 2 program når den tiden kommer.  Mange triks kan ta lang tid å få til å flyte fint, og det er fint å starte tidlig med 😊

Zacko har opprykk til klasse 2, og vi jobber mot en start neste år.  Mulig vi prøver oss i Drammen hvis vi får sitte på med " noen" inn dit i vinter, og kroppen min orker en så lang dag.   Vi har et helt nytt program til ny musikk.  Det er en utfordring å utvide programmet med dobbel så lang tid som vi har hatt tidligere.  Zacko er en spesiell gutt.  Han kan fort parkere eller bare gå som vei   når han ikke har lyst mer.  Den siste tiden derimot, har han vært svært arbeidsvillig, og vi har fått et helt nytt samarbeide når vi trener sammen 💙  Jeg tenker å lage en koreografi der jeg spiller litt på hans personlighet.  At jeg vil ha han med på en dans, - men at han ikke vil..........   Men så leser vi litt om hundedans, - og så løsner det litt etter litt utover i programmet.  Det blir spennende å høre hva dommerne sier om denne koreografien når vi kommer å langt at vi konkurrerer med det. 

Mazcot og jeg beholder programmet vi har hatt i klasse 2.  Med ny koreografi og nye triks.   Jeg tenker vi debuterer i klasse 3 i Fredrikstad i pinsen.   I mellomtiden har vi det gøy med å trene inn alt det nye, og prøve å få hyllest-programmet til Scott - til å bli enda bedre enn det var i klasse 2.  Musikken til Benny Borg, - god morgen min kjære , er utrolig vakker. Og musikken fortjener en god koreografi og en fin dans.  Kanskje jeg ikke er den beste danseren. Men jeg skal prøve å formidle den vakre teksten med mine bevegelser sammen med Mazcot - etter beste evne.  Jeg gleder meg allerede til å delta med programmet - i ny drakt.  

Jeg trener litt hver gang vi går på tur sammen.  For de går èn og èn sammen med meg alene, og vi har mulighet til å jobbe litt mens vi rusler små turer hver dag 😊

Men de beste treningene har vi sammen med Sidsel og hennes to flinke Bostonterriere, i klubben vi er medlem av - Indre Østfold Hundeklubb, i Spydeberg.    Vi har tre timer til rådighet når vi møtes, og vi koser oss massssssse, med både småprat - drodling rundt program, og fine treningsøkter.  Det er viktig for å med å ha noen som er så flinke som Sidsel rundt meg.  Hun kan støtte meg, men også hjelpe meg, fordi hun er erfaren og til og med er dommer i KL.    Jeg kan tenke høyt, sammen med henne, og få hennes tanker rundt mine program.  Man går ofte litt i " stå" hvis man bare trener alene, og gjør samme ting om og om igjen. 

Jeg har flere blogglesere som er nybegynnere på innlæring av triks, og KL.  Og selv trener jeg jo inn masse nye ting hele tiden.   Jeg gjør ofte masse feil når jeg trener.  Derfor har jeg lyst til å ta opp tema - INNLÆRING - i denne bloggen.  Både for å minne meg selv på hvordan jeg skal trene, og kanskje til nytte for andre. 

 De aller aller fleste av dere er kjempeflinke til å trene hundene deres, og trenger ikke lese dette, men av og til kan det være fint å få gjentatt litt ny-innlæring. Det er fort gjort å gå i sine fotspor og glemme det grunnleggende 😒

Jeg  har trent litt sammen med noen nybegynnere i sommer, og i begynnelsen var de litt redd for å gjøre noe galt,  sånn at hunden gjorde feil.   

Det er jo ikke alltid lett å lære hundene ting, og ofte gjøres det feil underinnlæringen.  Gjør det noe ?  

Jeg tenker at det ikke er så farlig, med mindre vi gjør samme ting som fører til samme feil,   flere ganger etter hverandre......... Da blir det fort en innlæring. Det vil ta lenger tid å få hunden trygg på øvelsen, og hunden blir usikker på hva du egentlig vil den skal gjøre. 

Her er et eksempel:  

I startfasen under innlæring av en ny øvelse, har vi kanskje et håndtegn/ kroppstegn fra oss,  som forteller hunden hva den skal gjøre, samtidig som vi sier en kommando.   Så prøver vi å ta bort tegnet for å se om hunden kan ordet.   Hunden vil kanskje gjøre feil øvelse, eller IKKE gjøre noe.   Vi prøver igjen og igjen og igjen, og si ordet, - uten at hunden gjør riktig.   DET betyr at hunden din ikke har lært ordet enda.  Om du fortsetter å be om en atferd som hunden ikke forstår eller gjør, så bryter du ned ordets betydning.  Det kan også hende du lærer hunden å gjøre øvelsen på en viss antall kommandoer.  Sånn at du alltid på si orden xx antall før hunden utfører. 

Jeg prøver etter beste evne å ta bort kroppsignalet gradvis, før jeg tar det helt bort.  Det vil hjelpe hunden til å lære ordet.  Ved å si ordet først, FØR signalet, vil det også gå litt fortere for hunden å forstå. 

Hvis hunden min gjør feil.  Tenker jeg meg om, og sørger for å ikke gjøre det samme neste gang jeg ber om atferden.  Hjelper hunden litt mer enn første gang, sånn at feilen ikke blir gjentatt og blir innlæring eller nedbrytning av ordet jeg har sagt.  Det kan for eks. være at hunden min ikke hadde kontakt med meg når jeg sa det første gangen........ og ikke hørte godt nok hva jeg sa.  Da roer jeg  ned og sørger for at han har full kontakt med meg neste gang jeg sier det.   Var han ferdig med å tygge godisen og svelge den fra forje øvelse han fikk belønning for ?   En hund som spiser, hører ikke godt nok etter.   Det kan være mange grunner til at den ikke gjør som du sier, på første kommando.  Det viktigste for meg er å få hunden til å høre og utføre på første kommando.  Så her må JEG ha tunga rett i munnen og ikke kreve med av hunden min enn det som er rettferdig.  

Under innlæring er det ofte at de gjør feil øvelse når jeg kommanderer.  Skal jeg fortelle hunden at det er feil ? 

Jeg pleier å overse alt annet enn riktig atferd, eller sier " feil" . Bryter hele settingen, og går noen skritt bort fra der vi var, - og starter på nytt.  Men da må jeg hjelpe hunden til å forstå at hva jeg egentlig mener, hvis det er noe jeg mener hunden egentlig " kan ".    

Om hunden gjør feil, så gjør ikke det noe . Men ikke la den feile gang på gang.  Husk at hunden lærer av sine feil.  De skal lære at vi hjelper den når ting blir vanskelig, og de ikke har forstått.  Det kan være mange grunner til at de ikke har forstått.  Ta deg tid til å tenke etter hva du gjorde når det ble feil, og sørg for å gjøre det litt annerledes neste gang du ber hunden gjøre det du bad om.   Hunden vår gjør alt de kan for å tilfredsstille oss. De fortjener at vi har respekt for at de ikke har forstått hva vi mener.

Jeg hører også ofte at folk sier:   "  men dette KAN han jo "........ ( når den ikke har gjort det den skal )

hmmmmmm....... ja kanskje hunden kan det, men hørte han hva du sa, - var han " på nett", eller hadde han et annet fokus.   Kanskje hunden er sliten ?  Kanskje han må på do ?  Kanskje det er noe utenfor " ringen" som forstyrrer ?   Hunden var tydeligvis ikke konsentrert når kommandoen kom. 

Det kan være så mange grunner til at hunden ikke gjør akkurat som du forventer.  Vær rettferdig og aldri straff hunden for å være ukonsentrert. Det er din jobb å få den på nett med deg. 

Det er vanskelig å være hundetrener.  Veldig mye å tenke på, og mange ganger gir jeg opp å få til enkelte triks, som jeg har lyst til å lære hundene mine.  Det vil si, - jeg legger de på hylla en stund, og tar de opp igjen etter noen uker eller mnd.  Og plutselig forstår hunden hva jeg mener og vi kommer i mål.  Så om du sliter med å få hunden til å lære en øvelse, - kan dette være en god Idè 👍

På stevner / konkurranser hender det at hundene gjør noe annet enn det vi ber om.  Hvis vi ikke er konsekvent med å bryte feil atferd på trening, vil det gjenspeile seg på stevner.  En hund som får lov til å være kreativ og velge sine moment selv på trening, vil også gjøre det på stevner.  Så her er det viktig å ikke la hunden velge selv, men bryte hver gang hunden gjør noe annet enn det du ber om.  Ellers blir det fort en vane at hunden gjør det den har lyst til, og ikke gidder å høre på det du sier til den. 

Om du venner hunden din til at du må si kommando-ordet to - tre ganger før den lyder deg, vil det bli vanskelig å få flyt i et Freestyleprogram.  I vår sport skal ting times til musikken, og hvis du kommer på etterskudd her, vil du få problem med å få programmet til å henge sammen og musikken er ferdig før du er ferdig med det planlagte programmet ditt.   Tenk på det nå du trener inn en kommando.  At hunden kan kommandoen på første kommando, så du ikke lærer hunden å vente på neste kommando før den adlyder. 

I lydighet og Rallylydighet får du trekk i poeng hvis du må bruke doble kommandoer, så her er et også viktig å lære hunden å lyde på første kommando.

I agility har du lov til å gi så mange kommandoer du vil, men har du en rask hund, vil du ikke rekke å si kommandoen om igjen før hunden har gått feil og det blir disk.  ( har mye erfaring fra dette  😅 ) 

Altså uansett hvilken gren du konkurrerer i så er det viktig å få hunden til å høre på første kommando.

Ønsker dere alle en riktig fin adventstrening !! 

 Været kan vi ikke gjøre noe med, og selv om det går med raske skritt mot vinter, så er det fremdeles noen fine dager mellom regnværsdagene.   De fine dagene koser vi oss mest mulig ute. Med både trening og turer.   

Vi har vært mye på Vesteråt ( Jeløya ), og til og med vært en tur på ridebanen og trent litt agility.

Det var rim på bakken en formiddag, og jeg regnet med at hoggormen ikke var ute i så kaldt vær.

Det var første gang siden Teddy ble bitt av hoggorm der nede, i juli.   Den opplevelsen satt virkelig preg på sommerens aktiviteter ute på Jeløya, og ridebanen har vært ubrukt for min del fram til nå.

Det var gøy å se hvor flinke de var, tross så lang pause fra agility.   

Nei, - vi skal ikke gå agility igjen, men vi trenger hindertrening hvis vi kommer opp i klassene i Rallylydighet.   Slalåmhinderet tar tid å lære inn, - sånn at de går selvstendig inngang og uten slurv, så derfor starter jeg tidlig med å lære dem det hinderet.

Vi har også hatt noen fine treningsøkter inne på klubben i Spydeberg sammen med Sidsel og hennes flinke Boston Terriere !

Det er kjempegøy å ha noen å trene sammen med, og tenke litt høyt med når vi skal utvikle program i Freestyle og HTM.   Sidsel trener inn nytt klasse 3 program, og utvikler sitt klasse 1 program. Det er så gøy å se utviklingen, og inspirerende å være med på tankene hennes i det å skape program.

TEDDY trener på andre ting enn bare agilityhinder.  For øyeblikket trenger jeg å få han til å konsentrere seg litt mer og lære han at alt ikke skal foregå i 100 bestandig.  Han er en heftig type, som elsker fart og mye lek.   Vi har lekt oss gjennom alt han har lært til nå, og da får jeg også mye energi i øvelsene jeg lærer han.   Men det er jo ikke alltid praktisk å ha mye energi gjennom alle program, så nå er tiden inne for å lære han å gjøre ting i litt roligere tempo.  

For å lære han å konsentrere seg, så benytter jeg omvent lokking.

Det lærte han allerede som liten valp, men på treningen sist fikk han en ny leke. Den var såååå populær at han ikke hadde lyst til å gi den fra seg, eller ta blikket fra den.

Nå er det også sånn at han har lært at han skal fryse blikket på en leke, - og det er godt innarbeidet.

Så nå er tiden inne for at han skal lære seg å ta kontakt med meg når jeg frister han med en heftig leke.....

Som dere ser av filmen, så er dette veldig vanskelig å gjennomføre.

Nå jobber jeg  med MAZCOT sitt klasse 3 program.   Vi har fått fine tilbakemeldinger fra dommere på programmet når vi gikk klasse 2, så jeg beholder programmet.  Men vi må utvikle oss med litt mer avanserte triks, sånn at vi kan oppnå 1.premie innen vanskelighetsgraden i programmet.  vi skal også legge til 30 sek.  til, sånn at programmet blir 3,5 minutter i klasse 3.   

Det er mange måter å øke vanskelighetsgraden på,  men jeg har valgt å  legge inn mer selvstendighet i triksene, og mer avstandsøvelser der Mazcot har ryggen til meg og ikke har øyekontakt med meg.  

Den siste treningen testet vi ut at han skal gå fram - fra meg, - stoppe og sitte på kommando. 

Tidligere har han kun stått - på stå-kommando.  Så jeg er veldig fornøyd med at han forsto at han skulle sitte og ikke bare stå.

Dette ville jeg utvikle videre til en Bamse, så jeg prøvde det også.....

Jeg blir så glad når jeg ser at hundene forstår hva jeg vil de skal gjøre !!!

Da kjenner jeg at jeg er på rett vei, og at jeg har lagt et godt grunnlag for videre trening mot klasse 3.

ZACKO  er virkelig i farta om dagen.  

Han har plutselig fått " treningsdilla", og ønsker å trene hele tiden  !!!

Det er SÅÅ gøy !!

Vi holder på å trene på et Freestyle klasse 2 program som jeg håper vi kan starte med til våren.

I mellomtiden skal han få delta 1. november i HTM ( Heelwork to Music ).

Det har vi ikke konkurrert i på veldig lenge,  og Zacko elsker å gå HTM, så vi jobber med både nytt program i HTM og FS for tiden.

Her er litt fra HTM treningen vår. 

KENZO trener ikke så mye annet enn litt søk.  Men det er akkurat det han liker best av alt !  

I en alder av 12,5 år, så får han det stort sett som han vil, og blir skikkelig bortskjemt på sine gamle dager.   Han får sine månedlige Librela-sprøyter hos veterinær Maria her i Svinndal, og holder kroppen i form med flere korte turer hver dag.   Han er fremdeles en hoppende glad gutt som både leker med de andre, og setter dem på plass når han syns det er behov for det.  Aldri ufin mot noen, men vil absolutt ikke finne seg i at de unge gutta skal få overta sjefsrollen i huset. 

Vi håper han fortsetter å holde seg frisk, så vi kan kose oss sammen i mange år til 💙

 

                                                      FORSATT GOD HØST !!

 Vi skriver oktober allerede, og det er skikkelig høstlig ute om dagen.   Så nå er vi i gang med inne-trening på klubben i Spydeberg igjen, og har en plan for vinterens treningsopplegg. 

Teddy skal få vinteren på seg, før vi debuterer i klasse 1.   Det er noen justeringer som må til i programmet hans, og vi må få bedre flyt i fremføringen.   Nye triks er på gang også, og han skal få bli voksen og " lande"  før vi deltar igjen.

Ja , - jeg skriver " igjen",  for han fikk være med å konkurrere i Rekruttklassen i Fredrikstad i september.

Jeg er ganske fornøyd med at han holdt seg hos meg, - ikke brød seg om publikum, - og hadde stor arbeidslyst og iver i ringen.   Langt fra noen perfekt gjennomføring, men dette er jo trening i en uoff. klasse så helt greit.

Zacko skal få vinteren på seg til å lære noen nye triks, - og vi har en plan om nytt program.   Musikken er " på plass" og deler av programmet likeså.

Etter enda en 1.premie i klasse 1, - i Fredrikstad i Sept., - er det kanskje på tide å gå opp til klasse 2.

Zacko var kjempeflink enda en gang, og vi endte på en fin 3.plass med flotte poeng og kommentarer.

Mazcot fikk endelig delta i konkurranse i Freestyle igjen.   Hans klasse 2 program skal videreføres til klasse 3,  med litt påfyll av mer avanserte øvelser som skal trenes inn gjennom vinteren.

Han fikk 1.premie med fine poeng fra dommere, og opprykket til klasse 3 er på plass.

Det er utrolig hyggelig når folk kommer til meg for å skryte av programmet vårt.   

Det er jo et rørende tema, som alle og en hver kan kjenne seg igjen i.   Programmet er godt gjennomtenkt, og ingen triks / øvelser i dette programmet kommer tilfeldig.   

Alt skal passe inn til teksten i sangen, og " timing" er en av de viktigste tingene i vårt program.

Jeg elsker dette programmet selv, og ikke minst musikken: 

Benny Borg sin " god morgen, min kjære"

 

Det ble en 2. plass i Fredrikstad, og vi er super fornøyd med både plassering og poeng.

Det er ikke så ofte jeg får konkurrert i Freestyle.  Derfor er det kjempegøy at det fungerer for oss når vi først får deltatt.

Det morsomste er jo å trene hundene.  Men uten et mål å trene mot, blir det ikke helt det samme.  

Så jeg fortsetter å sette meg små mål, og prøver å henge med i konkurranser litt til. selv om det er veldig få stevner som er så nærme meg at jeg klarer å få til å komme.

Det er blitt en ganske stor sport, og mange deltagere i hver klasse.  Mange flinke ungdommer som kommer til, og gjør det fantastisk bra !  Det er gøy å se hvor flinke alle  er blitt i denne vakre sporten.

Ingen selvfølge at en gammel dame som nærmer seg 70, skal klare å hevde seg blant alle disse unge flotte jentene, så jeg er stolt av at vi fremdeles klarer å komme på pallen når vi først deltar. 

Utrolig gøy å ha vært en del av dette helt siden første offisielle stevnet, der vi var totalt  7 deltagere. pluss en rekrutt.   Og jeg var med, - med to hunder. Fargo og Pønky. 

Og - tenke - 15 år siden allerede !!!

HØST

 Sist jeg skrev i bloggen, så var det vår !!  

Sommeren forsvant så alt for fort i år. Men den har vært deilig, med mye fint vær og hjemme-aktiviteter.

Ingen konkurranser, og egentlig veldig lite hundetrening.   Men vi har hatt noen fine økter sammen med Sidsel på klubben i Spydeberg.  Og et par koselige økter, da jeg var invitert med Ingebjørg og Cecilie på trening i Indre Østfold hundehall.    Jeg setter stor pris på disse koselige treningene sammen med gode venner med samme interesse ! 

Med så lite trening så får vi heller ikke stor utvikling.   Men jeg meldte på noen stevner for å ha noe å glede meg til i høst.   Så til helgen skal vi delta på både Kreativ Lydighet stevne i Fredrikstad, og Rallylydighet på klubben i Spydeberg.  Krysser alt, for at helsen tillater to dager med konkurranser på èn helg.  

Vi har brukt all energi og tid på å pusse opp sommerhuset på Jeløya, og rydde bort gammelt skrot hjemme på Fosserød.

Vi trives kjempegodt på Vesteråt ( til høyre på bildet ), og har brukt all tid vi kan med å være der i sommer.   Hundene koser seg med turer på grusveien, der det er mange andre som går tur med sine hunder.   Mange aviser å lese for dem her på øya.   Vi har fått mye fin hjelp av min kjære kusine og samboer, som eier stedet.   Tenk at vi er blitt naboer, - noe vi har drømt om begge to, i mange år.  Vi har jo begge så liten familie, så vi setter utrolig stor pris på hverandre og har til og med mange like interesser.   

Gutta har blitt kjent med gårdens hester og hunder.

Puddelgutten Urban ( 11 mnd ) er snill som et lam, og leken som en valp.   Alle gutta mine koser seg med lek sammen med han.

Fergus ( Irsk Ulvehund ) er 10,5 år, og verdens snilleste hund.    Han er rolig og snill mot alle, så alle våre gutter går fint sammen med han. 

Loke, - er en Jack Russel Terreier, og har sine egne meninger om våre gutter.  Han er en god gutt, men vil helst holde disse gutta litt på avstand.  Men på tid vil de kanskje bli litt bedre kjent og bli venner. 

Dessverre ble Teddy bitt av hoggorm i Juli, og måtte ligge på dyresykehus i to døgn.  De klarte å redde han med motgift, og i  dag er han i fin form igjen.  Men det var en traumatisk opplevelse mens det sto på.

Han er nå 19 mnd. og full av hormoner.   Han er i full gang med å klatre seg oppover på rangen i huset.  Det medfører en del knuffing mellom de fire gutta, - men ingen alvorlig krangling.  Det er mye hundespråk å lese mellom dem om dagen, og det er spennende å følge med på.  Teddy er en selvsikker og tøff gutt, så vi tror han kommer til å havne høyt oppe i rekkefølgen til slutt.  Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før han er på toppen.  Kenzo er sjefen i flokken vår, og vil nok passe på at ingen går forbi han 💙

Siste helg i August ble det arrangert NM i Kreativ Lydighet, - i Drammen hundepark.  Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å sitte på med Sidsel dit.   Da fikk vi også plass til Zacko, - og jeg hadde mulighet til å melde han på til en konkurranse igjen.   Det er kjempelenge siden sist han deltok.  

Det var en kjempelang dag, - med NM først.   Mange slet i ringen denne dagen, men de beste var best, og flotte Norgesmestere ble kåret  !!

Etter premieutdelingen for NM, var det vår tur.   Det var veldig spennende å se om Zacko ville jobbe.  Han hadde jo ikke trent i hele sommer, og vi hadde ikke noe inntrent program.  Det hadde vært tre løpetid-damer i ringen under NM, så duftene på banen var deilige  for de som skulle inn i ringen etterpå.

Zacko viste seg fra sin beste side, og vi gjennomførte et improvisert program så godt det lar seg gjøre.

Vi hadde det gøy i ringen, og dommerne kom med fine kommentarer, - som god koreografi, - og høy vanskelighet for klasse, - og gav oss høye poeng.   Av 10 deltagere endte vi på en 2. plass. 

Nå er vi påmeldt i Fredrikstad igjen til lørdagens stevne, og håper vi klarer å gjenta bragden.

Mazcot er også påmeldt til lørdagens stevne, og jeg håper vi klarer å formidle Benny Borg sin vakre vise, på er god måte, - og gir oss gode poeng.   Men alt kan skje.  Vi jobber jo med levende individer, som har gode og mindre gode dager, - akkurat som oss.  Så vi tar det som det kommer, - selv om vi håper........

Planen min pr idag, er at også Teddy skal debutere i ringen på lørdag.  Hvis jeg orker så sent på dagen, og Teddy er i form, så prøver vi oss i Rekruttklassen.

Det blir en spennende dag, med andre ord. 

ØNSKER ALLE MINE LESERE AV BLOGGEN

EN RIKTIG 

GOD HØST ! 

 Så er våren her på ånkli 💚

Vi skriver mai mnd. og det er allerede grønt utendørs, og både hvitveis, tulipaner, frukt-trær og løvetann m.m. blomster allerede.   Tomatplanter, agurkplanter og ulike blomster som er sådd innendørs, blomstrer og gror og venter på å komme ut i drivhus og hage.

Gjermund og jeg er så heldig at vi har fått oss en sommerhytte på Jeløya.  Det er 1 times kjøring hjemmefra så vi kan dra til og fra gjennom hele sommeren.  

Et praktfullt sted, som vi har holdt på å klargjøre i et par mnd. nå.  Vi gleder oss til å ta stedet i bruk.  

Jeg har også tilgang til en stor treningsbane ( 20 x 50 m ) der jeg kan boltre meg med hundetrening rett utenfor hytta akkurat når jeg vil !!!  

Tenk at det går an å være så heldig.

Kenzo har fylt hele 12 år !!

Han er litt stiv i bakparten, men fungerer fint med Librela-sprøyter hver mnd. og er med på turer og vil også gjerne trene når anledningen byr seg 😀

Han er snill og tålmodig med de tre andre yngre gutta, og en helt spesiell venn med Zacko 💖

Kenzo er snill med alle, og en sosial og kosete gutt.

Mazcot har vært på konkurranse i Rally igjen.  Denne gang i Fredrikstad.

Han har jo allerede fått direkte opprykk til klasse 2, men jeg føler vi trenger mer konkurransetrening i klasse 1 før vi begynner å snuse på neste klasse.

Mazcot virket litt " lav" da vi gikk inn i hallen.  Vi fikk bare et par minutter på oss inne i hallen før vi skulle inn i ringen. Jeg tenker det er en treningssak å klare det, - men vi har ikke gjort det så mange ganger, så dette ble litt vanskelig.  Hunden før oss, gikk to skilt og disket seg, så derfor fikk vi litt mindre tid til å komme i " bobla" enn ellers.

Men uansett, - han gikk jo et fint løp i RL -ringen. Litt ukonsentrert og som sagt, - litt lav - men han jobbet på etter beste evne.  

Det ble noen feil, - men ikke verre enn at han igjen gikk til direkte opprykkspoeng.  191 poeng, - og en 7 plass.  💙  Flinke gutten min !!  Vi gleder oss til mer Rally. 

-------------------------------------------------------------------

Teddy begynner å bli kjempeflink og ivrig på treninger.  

Han har endelig blitt det jeg pleier  å kalle " treningsklok".   Noe de som valper bruker litt tid på å bli. 

Han er inne i en god periode ( 13 mnd ) så vi utnytter hans iver til å prøve å trene inn en del triks.

Jeg vet jo at han om en stund kommer inn i en periode ( igjen), der rullegardina går ned, og jeg ikke helt når inn til han.  Alle mine belgere har vært vanskelig å trene i den psykiske utviklingsfasen, og det beste er da å la de få litt innlæring-fri, og bare trene det de allerede ha trent inn 😎

Her er et lite utdrag av ting vi akkurat har påbegynt - men absolutt ikke er i mål med enda.

* Rulle rundt

* Krysse labber 

*  Rygge rundt meg

*  Rygge fra meg - og gå opp på to ben

*  Sitte bamse ( og holde rundt " noe" ).

Zacko er veldig til og fra ( som alltid ).  

Han kan plutselig være veldig happy for å få trene, men det vet jeg aldri når jeg tar han med på en treningsøkt.

Han kan like gjerne bare gå å snuse, eller stå å se på meg som om han syns jeg er en raring som ber han om å utføre noen momenter.

Det blir utrolig vanskelig å konkurrer med en sånn type.   Når jeg aldri vet om han vil eller ikke vil. 

Han er jo så utrolig flink !!!!!! når han VIL  💙

Vi kan komme godt i gang med å lage et nytt program, både i HTM og i FS, - men så går han lei,  ( ? ) og " gidder" ikke mer.  Jeg klarer rett og slett ikke å motivere han til å gjøre noe som helst. Han er ikke glad i å leke,  men elsker mat.  Men ikke engang de beste godbitene ( og når han er sulten ) er bra nok til å motivere han til å jobbe.

Så  planene om å starte igjen med han, - ligger litt på is.  Det er veldig frustrerende å å inn i en konk.ring når han ikke er med i det hele tatt. Spesielt når jeg vet hvor flink han ER når han VIL. 

 Det var en liten oppdatering om Fosserød-hundene sitt liv akkurat nå 💙

 Jeg er utrolig glad i dem alle, og vi koser oss både med søksoppgaver, turer, kos, eller ulike treninger.

Det viktigste er ikke å konkurrere, men å gi hver og en et verdig liv, - ut fra deres mentalitet og deres interesser.  

Glem aldri det !!! 

Fortsatt god vår !