Har feiret et 20 Års jubileum

 I år er det 20 år siden jeg begynte med Rallylydighet.   Huff som tiden flyr !!

Har deltatt med ulike hunder opp gjennom årene, og den siste jeg konkurrerte med i denne sporten var FARGO 💙   Og akkurat i dag kom dette koselige minnet opp på facebook: 

Fargo avsluttet sin karriere i Rally med Cert i Eliteklassen, og var en drøm å gå med i konkurranser.

Min vakre Kenzo har også gått Rally.  Har tittelen RL1 og gikk fine løp med full pott , - 200 poeng og stått øverst på pallen 💓

Etter Kenzo sluttet,  har det blitt en pause fra Rallylydighet som konkurranseform.  Jeg har trent en del Rally med Zacko, men han ser ikke ut til å trives i konkurranser, så vi har aldri kommet oss til start.

Men - Altså, -  20 år etter jeg startet med RL, - kastet Mazcot og jeg oss med i klubbmesterskapet i Rallylydighet i Indre Østfold Hundeklubb.  Vi har trent 1 gang,  men aldri trent på hel bane og ikke trent til skilt.  Men jeg tenkte at dette kunne bli en koselig søndag sammen med fine folk, og fin trening både utenfor og inne i ringen.  

Ja,- det ble en morsom dag !  Ikke så mange deltagere, men 5 i klasse 1, 3 i klasse 2 og 2 i klasse3. Pluss dommer og en tilskuer. Kjempekoselig ( men kald ) formiddag på Sagtun.  Alle var flinke til å hjelpe hverandre og stemningen var helt på topp 😁  

Jeg er utrolig stolt av min fantastisk vakre, snille og flinke Mazcot som klarte å bli 

Klubbmester i RL klasse 1 i dag !!  

Han overasker meg stadig med sin arbeidsglede og flotte kontakt med meg 💙

Poengene ble ikke de helt store dessverre.  Jeg har ikke trent med bånd på, og fikk poengtrekk for stram line flere ganger i løpet av banen.  Jeg måtte også gi en del doble kommandoer, fordi hunden foran oss hadde gjort fra seg midt i banen, og der ville Mazcot helst snuse og bli værende.  Sånne uhell kan alle få, og er ikke noe vi kan bli sure for.  Da fikk vi jo trent på det også 👍  Og jeg måtte prøve å beholde roen og få han med meg videre på ett eller annet vis.  Mange poengtrekk på et par skilt der altså, men ellers er jeg super fornøyd med godgutten min på resten av banen.   Kun fattige 3 poeng fra det som ville vært en 1.premiering.  

Fikk filmet det hele, og se på DEN halen da dere 💖. Den er til å bli glad av 😍

Det frister  å gå mer Rally med han, så jeg får prøve å få trent litt av det også, mellom Kreativ Lydighet og Lydighets-øktene vi har en plan om gjennom vinterhalvåret. 

Føler meg utrolig heldig som har en så fin gutt å konkurrere med.  Grunntreningen viser seg å gi oss fine resultater nå som han begynner å bli litt mer voksen. Selv om han fremdeles er en ung hund men med et stor potensiale for fremtidens deltagelse i ulike hundesporter. 

Om å leve med 4 hannhunder

 I min oppvekst hørte jeg alltid folk si at man aldri kunne ha mer enn 1 hannhund i hus uten at det ble slosskamper.  Og - stadig får jeg spørsmål om våre 4 gutter er venner. 

Vi har siden 1991 hatt minst tre hunder samtidig - og på det meste 6 hunder.   Vår erfaring har vært at man kan være uheldig å få hunder som ikke får kjemi, og dermed heller ikke takler å være i samme rom.  MEN det har vært både tisper og hannhunder.  To tisper vi hadde på 90 tallet sloss så kraftig at vi stadig måtte til veterinær for å ordne med stygge sår.   Det endte med at de ikke kunne være sammen uten at vi var tilstede og hadde kontroll over dem.

Vi har også hatt hannhunder som ikke har vært venner.  Hunder som ikke kunne være i samme rom samtidig uten at det smalt.  Det var mange slitsomme år, med å hold hundene hver for seg, og bytte på hvem som var sammen med oss og hvem som var utestengt fra flokken.   Mye dårlig samvittighet for den som sto utenfor for seg selv.  Men vi byttet aldri ut hunder, omplasserte dem eller solgte dem av den grunn.   Kun 1 gang måtte vi ty til omplassering av ei tispe ( Shiraz), fordi hun ble så kuet av flokken her hos oss at vi ikke klarte å se på at hun levde et uverdig liv sammen med våre andre hunder.  Men hun kom til en venninne av meg som nettopp hadde mistet sin hund og trengte en ny.  Der fikk hun det som plommen i egget et par år, før hun dessverre døde av kreft alt for ung. En annen omplassering var for 6 år siden. Da vi hadde Bajaz.   Han ble rett og slett for mye hund for MEG.  Utagerende mot alle andre hunder, og tross mye trening i de mnd. jeg hadde han, viste han ingen fremgang.  Lærte aldri å gå fint i bånd, og dro meg over enda med sine 36 kg. når vi møtte andre hunder på tur.  Han ble omplassert tilbake til oppdretter, og har vært en kasteball etter det.  Tror ingen som hadde han etterpå fikk kontroll på han, og har hørt at han ikke lever lenger.  

Pr i dag har vi jo 4 hannhunder i flokken vår.  Det kan knuffes og krangles - jada - men ikke noe som vi ikke har kontroll på.  Vi styrer mye av flokkens rang, selv om de selv må finne ut av hvem av dem som er sterkest både mentalt og fysisk.

Det er gøy å studere dem under lek og oppdragelse.  

Mazcot oppdrar Teddy, mens Zacko fremdeles oppdrar Mazcot. 

Kenzo gidder ikke bry seg, med mindre de prøver seg på han.

Det er aldri slosskamper mellom dem.  De sier klart fra til hverandre, men det ser ut som de finner ut av det meste uten vår innblanding.  

Dersom de prøver å sloss om vår oppmerksomhet styrer vi det.  Alle skal få lik oppmerksomhet fra oss, og ingen får lov til å jage noen bort fra å komme bort til oss.

Vi styrer litt om hvem som får mat først, - godbiter først o.l. for å lage en slags " rang" i vår flokk. Men stort sett er det de selv som får lage sin rangordning.

Vi har hunder med en sterk mening og psyke, og da må vi også regne med at noen av dem må sloss litt om sin plass i flokken når det kommer nye individer inn med like sterk psyke.

Men stort sett går alt fredelig for seg, og jeg kan gå med alle fire hundene løs i skogen.  De to yngste leker stort sett for seg selv, og Zacko blir gjerne med på noen runder.  Men Kenzo holder seg stort sett ved min side.  

Han går gjerne tur på grusveien sammen med en av de andre, og her sammen med Teddy.

Kenzo går løs på veie fordi han sladrer på alt som kommer oss i møte.

Teddy går i bånd, for han har ikke lært dette helt enda. Men stort sett så går de tatt på hverandre, og er enige om hvilke flekker i grøfta det er verdt å lukte på.

Kenzo kan gå disse turene sammen med hvem som helst av de andre, og er like rolig og fin uansett hvem han går med.  Derfor blir han brukt som " forbilde" for de andre når de skal lære å gå rolig i bånd.  

Det fungere hver gang.  Så lenge han er med, er det ingen som stresser i bånd, - drar meg over ende o.l.

Sånn kan en vanlig skogstur se ut på Fosserød: 

Freestyle konkurranse i Drammen

 På lørdag var Mazcot og jeg på konkurranse i Drammen hundepark.

Andre gang vi går i ringen i  FS klasse 2, og med dette programmet.   

Drammen hundepark er en vanskelig plass å konkurrere. Masse gode dufter på underlaget fordi det er så mye som skjer der inne hver dag , - hele uka, - hele året.  Så her er alt fra løpetid-dufter, tisseflekker, godbitrester og sikkert mye annet spennende for våre hunder.   Mazcot har aldri vært interessert i å lukte på underlaget mens vi jobber sammen, så jeg føler meg ganske sikker på at vi skal få god flyt i programmet, bare vi først får en god start og er i gang med vårt samarbeide.

Men på lørdag ble det faktisk litt vanskelig for han.   I område rundt rekvisitten vår ( bordet ), så var det spennende dufter, som til og meg Mazcot måtte ned med nesa for å sjekke ut.  Men heldigvis varte det bare noen få sekunder, siden han er så lydig og kommer til meg når jeg ber om det.

Midt i programmet vårt, fikk jeg jernteppe og husket ikke hva jeg skulle videre......   Litt panikkfølelse noen sekunder der,  og Mazcot ble litt stressa  han også.  Han fikk jo ikke noen beskjeder stakkar.  

Når jeg kjente at stresset tok oss, så roet jeg oss fort ned igjen og klarte å komme inn på riktig sted i programmet for å fortsette vår opptreden til slutten av programmet. 

Heldigvis vet ikke dommere hvordan alt skal se ut i et program. Jeg har jo ikke opptrådd mer enn en gang med dette, så de kjenner det ikke godt nok. Dessuten har jeg endret litt siden sist.   

Jeg er veldig stolt av min fantastiske Mazcot, som fremdeles er en ungdom, og klarte å gjennomføre 3 fine minutter som programmet vårt er på.  Han jobber som en helt 💜

Nå må jeg utvikle programmet enda bedre. Trene mer uten hund for å få det til å sitte enda bedre i ryggraden min.  Og trene inn noen flere momenter for å øke vanskelighetsgraden ett hakk. Men mest av alt må vi få en enda bedre flyt, sånn at vi kan få bedre karakter på kategorien " Utførelse".  Det er der vi har fått minst poeng begge gangene vi har vært i ringen, og trenger å utvikle oss før neste konkurranse.

Jeg har dessverre ikke noen bilder eller film fra Drammen denne gang, men har et bilde fra første gang vi deltok med programmet....

Det var hele 8 deltagere i vår klasse. Det er første gang jeg har sett SÅ mange deltagere i klasse 2, og kjempegøy å få så mange som klatrer oppover i klassene i vår sport.  

Denne gang ble det 3. plass på oss, og en 1.premiering med ganske gode poeng, tross litt rot.

Første " napp" til opprykket til klasse 3 er i boks, og vi jobber videre med å utvikle oss til neste års stevner.  Det er dessverre ikke ofte jeg får konkurrert i denne sporten, men vi prøver å henge med litt til.

Nye veier på gamle stier.......

 Det har vært mye fokus på Teddy og hans utvikling i bloggen i år, men det betyr ikke at de andre hundene har kommet i bakleksa i forhold til å få oppmerksomhet.

Alle får sine økter med en eller annen tankevirksomhet, kos og stell 💙 Det er sikkert ingen som har tvilt på det, men må liksom si det likevel 😊

Kreativ Lydighet har jo vært mitt største interessefelt de siste 13 årene,  men nå som alderen og helsen min bare går i feil retning,  og jeg ikke klarer å kjøre så lange turer for å delta på overnattingsturer eller doble stevner lenger, - så begynner tankene å gå i retning av å finne en sport som det er flere konkurranser rundt om i nærområdet.  For eks. Rally-lydighet og Lydighet.

Så derfor har jeg meldt på Mazcot og meg på et Lydighetskurs, som skal gå på dagtid over noen uker fram mot midten av desember.  Det skal bli spennende å ta fatt på nye øvelser og lære mer om nåtidens metoder og regler i denne sporten igjen. 

Ja - for jeg har jo konkurrert med hunder i Lp tidligere.  4 av mine tidligere hunder gikk Lp klasse 1, 2 eller 3.  Og noen til som har bronsemerket i Lp.  Men det begynner å bli så mange år siden at jeg ikke har det i ryggraden lenger, og både regler og øvelser er endret i de ulike klassene fra den gang.

Mazcot og jeg har også vært å testet Rally-lydighet på en trening i klubben vår i Indre Østfold H.klubb, og hadde en god opplevelse der.

Så når vi trener nå, så trener vi både på Freestyleprogrammet vårt, - nye triks, LP og Rally-momenter.

Her er litt av det vi jobber med: 

Kurset vi skal gå er et klasse 1 kurs. Kravet for å delta er ca. bronsemerkenivå. Vi har jo ikke tatt bronsemerket, men jobber nå for å komme opp på det nivået før kurset som starter neste uke.

Jeg gleder meg til å gå kurs. Det er alltid gøy!  Og fint å ha et mål å trene mot.   Målet må jo være enten bronsemerket i Lp eller start i klasse 1 i Lp / Rally.  Så får tiden vise om vi blir motivert videre til å oppnå disse målene.

Men først av alt - om en uke er vi påmeldt til Freestyle klasse 2 i Drammen Hundepark. Om formen min er grei, og kjøreforhold greie, - så prøver vi å komme oss dit. Selv om det egentlig blir en alt for lang reisevei ( fire timer kjøring på en dag ), og lang( konkurransedag( er ).  

Fortsatt god sen - høst til alle dere fine folk der ute 💖

Resursforsvar

 For noen mnd siden skrev jeg noen innlegg om hvordan jeg trente Teddy valp for å forebygge resursforsvar.

  Vi trente på å bytte gode tyggeting mot noe som var bedre, - og bytte leker mot noe enda bedre.    

Nå tenkte jeg å si litt om hvordan dette har gått videre i denne treningen , Teddy sin utvikling,  og om min trening den gang har hatt noe for seg.

Teddy har nå, - i sin første pubertetsperiode, vist at han har et stort resursforsvar.  Det han har - vil han eie. Og forsvare - uansett hva det er.  Han kan til og med ligge å knurre for å forsvare en liten papirbit som han syns er " gull " å eie.   De andre gutta her skygger  unna.  Han får ingen motstand fra med, - og får mange seiere med sin atferd.   Hvis alle får hvert sitt tyggeben, er han rask til å stjele det fra en av de andre, i et ubevoktet øyeblikk . Da har han etter hvert både to og tre bene som sin eiendom.

Jeg trener fortsatt på å kunne få tatt fra han ting han måtte finne, som kanskje kan være skadelig for han, eller noe dyrt som jeg ikke vil han skal ødelegge.  Han er jo valp fremdeles, og tygger på det meste.  Møbler, sko eller pinner fra busker som kan være giftige ( tuja for eks. ). 

Han har ikke noen tegn til resursforsvar ovenfor meg.  Tvert i mot.  Han kommer med ting og legger det i fanget mitt, som om han spør meg om jeg kan passe på det for han ( så de andre ikke får tak i det ).  

Av og til bytter jeg da dette ut med noe som er enda bedre, - men oftere og oftere takker jeg bare for hans tillit til meg, og legger vekk det han kommer og leverer.  Jeg ønsker at han skal lære seg at jeg ikke alltid har noe ekstra godt i bytte hver eneste gang, men at han allikevel skal ha lyst til å komme til meg med det han har som sitt bytte.  

Jeg føler at han har stor tillit til meg, og ser ikke på meg som annet enn en trygg havn.   Det er jo det jeg ønsker å oppnå ved hjelp av leg og trening.

Han elsker å leke 😀

Det ser jeg på som et stort pluss i forhold til at vi trener sammen og jeg liker å bruke leker som belønning under arbeid.

Men han har lett for å ta eierskap av lekene jeg gir han.

Dette trenes stadig på. Bytte leker med andre leker. 

Trene på å komme helt inn til meg for å avlevere.

Trene på å hente alle type " ting" for å levere til meg, for å få beste ballen som belønning.

Vi har ikke trent så mye triks som jeg har trent med  de andre hundene når de var på hans alder.  Dette fordi han er en hund med stort behov for å bli mer moden i hodet sitt, og lære seg mye selvkontroll.  Han har utrolig mye energi, og opparbeider seg raskt mye stress som utløses av for  mye lyd og nafsing.

Han må lære seg å puste med magen og at det lønner seg å jobbe i et rolig tempo.

En jobb som krever lang tid å få på plass.

Når han er høy i stress, syns han ikke godbiter er noe han trenger.  Han gidder ikke engang se på dem. Og om han tar en i munnen så spytter han gjerne den ut igjen for å bjeffe eller stresse videre.  Mat er ikke noe tema uansett hvor godt det er det jeg tilbyr han.

Så jeg trener ofte med favoritt-ballen som belønning og benytter omvendt lokking for å oppnå det resultatet jeg ønsker meg. 

På filmen må han lære seg å " vente " i en sitt.  Det syns han er utrolig vanskelig.  Så han sprekker når jeg er på vei mot han.  Men han lærer jo av å feile også.  Så han må bare vente til jeg får det som jeg vil.

LILLE  Teddyboy  har blitt STOR ! 

Kenzo er en mellomstor Tervueren.  Her sitter de nesten på linje, så man kan se at Teddy nå har vokst han over hodet 💙

Mazcot er også en mellomstor Tervuerengutt, og Teddy som her sitter litt bak han, er helt klart mye større.

Nå er det bare å håpe at han ikke vokser seg større, men bare blir kraftigere med alderen.

Uansett er han en vakker Groenendael 💙

Ikke lett å ta bilder av alle gutta på tur i skogen. Sjelden de yngste står så lenge stille at man kan få de med på et bilde.  ( uten å stille dem opp ).

Men her klarte jeg faktisk å få det til 😍

I skogen vår

 Jeg har alltid vært fasinert av hundenes evner til å søke. Det være seg feltsøk, - ID-søk, - duft-søk,- rundering eller spor 😊

Som du kan se på fanen " om meg" så ser du at jeg har gått ganske mange brukshundkurs gjennom åra.

Jeg har aldri konkurrert i noen gren, men brukt dette som variasjon på trening i det jeg ellers har konkurrert i.  Hundene elsker det !  Og du får brukt hodet til hundene på en fornuftig ( for dem ) måte. 

De hundene jeg har nå er intet unntak.  Zacko har jo gått blodspor og er til og med Champion på blodsporprøvene. Han har også trent NoseWork og søkt på eukalyptus både ute og inne og høyt og lavt.  Han var med på noe som het " vårsøket" for noen år siden og fikk en flott rosett etter endt oppgave.

Mazcot har alltid elsket å søke etter ulike ting jeg har tatt i.  Jeg gjemmer det ut i naturen, og han vet ikke hva jeg har gjemt. Her må han søke etter " noe" som jeg har tatt i.  Det kan være seg en kvist, - en kongle, - en hanske e.l.    Han må i tillegg lære seg å sittte å vente mens jeg legger ut det han skal søke på.   Jeg prøver å gjemme det på en måte slik at han ikke ser hvor jeg legger det. Han skal jo ikke gå etter synet, - men etter duften......

Beklager dårlig filmkvalitet.

Teddy trener på de samme tingene, - og elsker dette han også.  Men nå har han også blitt presentert for rundering.  " Finne mann i skogen ".

Gjermund ble med ut i skogen for å gjemme seg slik at Teddy kunne søke etter han.  Han fikk påvirkning, i form av å se at figuranten gikk ut i skogen.   Han skal ikke se hvor mannen gjemmer seg så vi måtte vente til han hadde fått tid på seg til å finne et fint gjemmested utenfor stien.  Det er også viktig at han ikke er synlig sånn at Teddy ikke finner han på synet men på overvær.  

Dette ble en veldig motiverende treningsøkt for Teddy, og han viste store framskritt på bare et par -tre søk.  Virkelig noe vi skal gjøre mer av.

 Teddy ble godt fornøyd med treningsøkten denne dagen, og var rolig resten av dagen / kvelden 💙

 I et forsøk på å være mindre pålogget på nettet og dermed også få mindre tid til å gjøre andre viktigere ting, har jeg nå tenkt å prøve å klare meg uten facebook og Instagram eller andre sosiale medier.

Alt var bedre før...... i hvert fall nesten.  Før internett og sosiale medier kom, hadde jeg mange fine hobbyer som jeg drev med, men nå sitter jeg i stedet å ser på en skjerm og følger med på andre sine gjøremål.   DET vil jeg prøve å gjøre noe med nå.  Så for dere som følger meg på facebook, vil nå bare kunne følge meg og mine hunders hverdag , - her på bloggen vår.

Høsten var for meg " i gamle dager" innetid med mange morsomme ting å holde på med.  Jeg har jo drevet med alt fra poselensmaling, hekling, strikking, male på ulike kurver o.l.,  flette kurver, - trolldeig, og for ikke så mange år siden lagde jeg denne kransen av høstens vakre farger 😔

Dette er noe jeg har savnet i livet mitt ,- uten egentlig å merke det. Fordi tiden jeg tidligere brukte til sånne koselige ting gradvis er byttet ut med å se på andre sine gjøremål.  Joda - det har vært hyggelig å følge med på andre også !!!!  MEN nå er det mer og mer reklame som styrer sidene jeg følger, og jeg er rett og slett lei av å være en del av denne utviklingen.

Siden jeg nå har funnet meg en så fin hundeklubb, der jeg kan trene nesten hver dag om jeg vil, så vil jeg heller bruke mer tid på hunder, og andre hobbyer som kan bidra til bedre mental helse ( for meg ).

 Jeg har jo også lagt musikken " på hylla" i veldig mange år, og må innrømme at jeg har mer og mer lyst til å ta opp det igjen.  Hvilket instrument jeg skal prøve meg på vet jeg enda ikke, men det ligger og modnes i både hodet og hjertet mitt for tiden.

Jeg brukte jo de første 30 åra av mitt liv på trekkspillmusikk, og hadde utrolig mye glede av den tiden.

Kanskje jeg kjøper meg et billig trekkspill og prøver litt igjen.........

Det får tiden vise.

Med fire hunder i hus blir det i hvert fall aldri kjedelig 💙

Mazcot og jeg trener Freestyleprogrammet vårt og er i god utvikling mot neste stevne.  Mulig vi melder på i Drammen i November hvis jeg føler vi blir klare til da.

Mazcot og jeg har også vært på en Rally-trening i vår nye klubb. Det presterte han veldig bra til å være første gang, så kanskje det blir mer Rally utover vinteren også.

Zacko og jeg har en pause fra konkurranser mens vi trener oss opp til klasse 2 i både Freestyle og HTM.

Teddyboy har hodet fullt av fluer og hormoner for tiden, men trener litt NoseWork.  Ellers blir det nesten bare lek han og jeg bedriver tiden med.  Han er forresten en kløpper i å lete etter små ting jeg har tatt på  ( ID-søk ) i skogen.  Skal prøve å få filmet det en dag så dere får se han jobbe i hans rette element.

Kenzo er også glad i å søke.

Han får små søksoppgaver daglig, og fungerer fint så lenge han få sine Librelasprøyter som holder artrosesmerter m.m. under kontroll.