Så er altså Fosserød i Svinndal, vårt hjem i 26 år, solgt.
Det er både en lettelse og vemodig å overlate denne flotte plassen til nye eiere. Nøkkel leveres på mandag, og det er til to søte unge mennesker som skal stifte bo. Det føles fint å overlage stedet til akkurat disse to nydelige menneskene. Jeg tenker de kommer til å ivareta stedet på en god måte, og håper de vil trives like godt der som jeg har gjort i alle disse årene.
Så nå bor vi altså fast på Jeløya 😊
Nærmere bestemt på Vesteråt, som eies av Otterstad på Nedre Ramberg gård. Vi er så heldige som får lov til å leie her på ubestemt tid. Planen er å kjøpe leilighet, på sikt. Men med 4 hunder i hus, er det fint å kunne bo på "landet" en stund framover. Med bare skog, sjø og jorder som nærmeste nabo, og min kjæreste kusine i umiddelbar nærhet ( på gården ).
Gutta mine trives som kua i enga. Alle 5 😀 Gjermund går fine turer på gårdens inngjerdede beiteområde hver dag, og de fir`bente gutta koser seg med disse turene. Jeg går også tur ( nesten ) hver dag, med dem, men varierer hvor vi går.
Vi går flere ganger hver uke på min favorittplass på jord, - ALBY. Her kan gutta få snuse seg mette på andres dufter, møte andre hunder og mennesker i alle varianter. Jeg merker på dem at de har utviklet seg en god del, i møte med folk og hunder på turene våre. Tidligere dro jeg jo fra Svinndal til Alby noen ganger hvert år, for å miljøtrene dem. Nå er de selv en del av dette miljøet.
Teddy, som er yngstemann og fremdeles ikke skikkelig voksen, syns fremdeles det kan være vanskelig å møte hunder ved passering øye mot øye. Så dette jobber vi med hver dag. Hvordan vi jobber ?
Jeg oppsøker møtesituasjoner. På Alby er det store områder å bevege seg over. Store gressmatter med god oversikt over områdene. Det er mange små stier og veier rundt om, og det er lett å se hvor de andre hundene er. Teddy får lov til å stå å se på de andre hundene fra avstand. Jeg tror det er viktig for han at han får den tiden han trenger for å studere andre raser og deres språk.
Vi trener også på at han skal sladre på alt vi møter eller som kommer nær oss bakfra.
Han er flink til å ta kontakt når folk og/eller hunder kommer mot oss.
Men hvis den som kommer mot oss viser noen form for trusseladferd mot oss, så er det alltid god plass for oss til å gå en annen vei sånn at vi slipper å gå de rett i mot.
Da går jeg noen skritt en annen retning, og står stille med Teddy ( som sladrer ), og lar den andre passere mens vi er i ro. Jeg lar da alltid Teddy være med ryggen mot dem, slik at de slipper å møtes øye til øye.
Dette pleier å være dempende på den hunden vi møter, men ikke alltid.
Nesten hver tur vi går der så møter vi en eller annen hund som kaster seg fram i båndet, mot oss, og bjeffer og er utilpass med å møte oss.
Det kan være veldig provoserende for Teddy. Han sliter med å ikke svare på tiltale når dette skjer, så vi har et stykke igjen med treningen før vi er helt i mål.
Men , - den som gir seg...
Teddy er jo så fin med folk og hunder generelt.
Min supre kusinenabo har jo to puddelgutter. Og Teddy er bestevenn med dem begge to.
Og når vi møter folk som har lyst til å hilse på Teddy på turene våre, så lar han seg villig klappe på og få kos 💙💙 Han er generelt en trygg og snill og god gutt.
Skulle bare ønske at flere folk kunne jobbet litt med hundene sine når de har hunder som ikke liker å møte andre hunder på tur. Men dessverre ser jeg ofte at folk som går tur med hundene sine, ikke har kontakt med hunden sin. De går i ser på mobiler, prater med venner o.l. uten å ense hva hunden de har med seg driver med. Hunden er overlatt til seg selv, og blir ikke forstått av eier.
Å få en hund trygg i alle miljøer kan bety en del jobb, - og det kan være en lang vei å gå..........
De tre andre gutta takler møtesituasjoner helt perfekt.
Kenzo, som har 13 års erfaring med å sladre, og elsker godis, går stort sett å ser etter noe å sladre på sånn at han kan få noe godt 😄😄
Han er dessverre ikke så god i kroppen lenger, så turene med han blir korte. Men han har stor glede av å gå i områder der det er gode dufter og andre hunder.
Zacko elsker jo å møte andre hunder. Han skulle svært gjerne hilst på alle og en hver. Men det får han ikke gjøre. Derfor er han også sladretrent, og heldigvis en godbitelsker han også.
Men en sjelden gang så får han lov til å hilse på andre snille hunder.
Han elsker å snuse seg rundt områdene. Og kan bruke uendelig lang tid på hver eneste flekk.
Det er helt ok. Det er jo derfor jeg drar dit for å lufte dem 😊
Mazcot er en enkel gutt å gå med. Han er ikke spesielt interessert i andre hunder, og vil gjerne unngå å møte dem eller hilse på dem.
Han kommer inn å går fot, med øyekontakt ved all type passering.. Det være seg hunder, sykler, biler eller bare folk.
Han er rett og slett blitt en perfekt hund å ha med seg i så godt som alle situasjoner 💙
Nå er han passert 4 år, og er stabil og voksen.
Og jeg kan høste frukten av mye jobb underveis fram mot voksen alder.
Selv om du kanskje vil tenke at veien kan virke lang å gå, - vil jeg si:
Det lønner seg, og turene blir så mye koseligere for både hunden og deg 😀
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar