Hei folkens !
Lenge siden jeg skrev noe her nå, men jeg har ikke lagt ned bloggen ( enda ) 👍
Vi har vært svært opptatt med flytteprosjekt. Fra Fosserød i Svinndal til Vesteråt på Jeløya i Moss.
Vi har bodd litt her og litt der, ryddet og vasket og prøvd å klargjøre for salg. Ting tar tid, men nå har vi i hvert fall kontakt med megler, har tatt takst og fotograf har tatt bilder for prospekt. Men noen detaljer mangler før megler legger det ut for salg, så dere som venter på annonsen, den kommer snart.
Det har blitt litt lite tid til hundetrening. De har fått fine turer, og vært i hælene på meg hele tiden. Det viktigste for dem, er å være der jeg er. Få litt oppmerksomhet, turer, mat og kos 💓
Men litt trening har vi fått til innimellom. Og ikke minst, - vi har vært på Freestyekonkurranse i Fredrikstad. Deilig, og gøy å komme seg litt ut og treffe likesinnede igjen. Når man har oppnådd en alder helt i slutten av 60 åra, så orker man ikke like mye som før. Og - jeg sliter med en del diagnoser som også sliter meg ut.
Mange nye, unge og flinke folk som kommer oppover i klassene i sporten vår. Moro at det finnes rekruttering, sånn at vi gamle utøvere har noen til å ta over sporten når vi ikke klarer henge med lenger. Jeg regner ikke med å klare å konkurrere mot disse flinke framover, men målet mitt er jo heller ikke å være best, komme på landslag eller konkurrere ut andre utøvere. Man har sine mål, og delmål. Det er viktig, for å være motivert for å trene for å bli bedre, og ikke bare vedlikeholdstrene det hundene allerede kan.
Uansett om han har høye mål, eller bare har det gøy med hunden......
Det viktigste ( i min øyne ) er å ivareta hundenes glede og motivasjon til å gjøre ting sammen med oss. Dersom vi fokuserer for mye på mål og resultater når vi er i ringen, vil det ofte ødelegge samarbeidet med hunden. Sann mine ord! Jeg har erfart hvor vanskelig det er å gjøre det bra når man fokuserer for mye på resultatet, - før man i det hele tatt har vært i ringen. Hunden vår merker på oss at vi ikke har fokus på det som er viktigst. Følelsen av å gjøre noe morsomt i ringen sammen !!!
Jeg vet det kan være vanskelig å ha samme fokus på trening, og i konkurranse. Men ofte er grunnen at vi fokuserer på feil ting på konkurranser. Vi blir nervøse. Hvorfor blir vi det ? Er det fordi noen ser på ? eller fordi vi blir bedømt ? Eller er det rett og slett fordi vi har forventninger til et resultat ?
Tenk etter hva som er grunnen din..
Jeg får ofte ,- og fikk også denne gang, bemerkninger fra andre deltagere om at jeg ser så rolig ut. Både før vi har vært i ringe og inne i ringen. Er det bare utenpå ? spør folk.
Nei , - det er ikke bare utenpå. Min ro, - før og i ringen, beror på at jeg ikke fokuserer på det som jeg ikke kan gjøre noe med.
Jeg fokuserer på det jeg KAN gjøre noe med. Ivareta min hunds behov, min hunds motivasjon til å være sammen med meg, gjøre dette sammen med meg og finne fram hjertevarmen i brystet mitt som alltid er tilstede når jeg sitter sammen med mine hunder. har kun fokus på dem og ser dem dypt inn i øynene. Disse tingene er viktig for meg og mine hunder.
Vi må alle finne ut hva som er best for den enkelte hund i forkant av å gå i konkurranseringen. Jeg har funnet min måte å varme opp på.
Det er ikke i oppvarmingsringen. Selv om det er satt opp en egen ring for oppvarming, og de aller fleste bruker den til å trene på ting og tang, eller få kontakt med hunden. Leke den opp, eller roe den ned, så går jeg sjelden inn dit for å varme opp mine hunder.
Dette er noe jeg lærte meg når jeg var utøver i agilityringen. Den gang kunne vi varme opp på hinder utenfor ringen. Det sto ofte hoppehinder og slalåmhinder for å trene på i forkant av løpet vi skulle konkurrere i. Av og til så jeg også at hunder ble skadet på hinder under oppvarming, og ikke kunne delta av den grunn. Andre ganger så jeg at folk prøvde å trene på ting de ikke kunne fra før, - som de hadde sett at de ville få på konurransebanen. De ble stresset fordi det ikke var mulig å trene opp dette så tett på løpet de skulle prestere. De glemte å ivareta hunden under oppvarmingen, og tenkte bare på resultatet. At de skulle klare å gå feilfrie løp.
Jeg opplevde også at flere mistet den " gode " følelsen man bør ha når man entrer en konkurransering og " mistet" positiv kontakt med hunden sin før start.
Dersom jeg " mister" hundens oppmerksomhet når vi varmer opp, så er det vanskelig å komme på " nett" igjen rett før vi går inn. Hvis vi stresser i oppvarmingsringen tar vi med stresset i ringen. Om vi misser noen triks o.l. i oppvarmingsringen, så vil mitt fokus på å prestere på akkurat DET i ringen.
Jeg føler at de tingene jeg ikke har trent nok på før vi kom, må jeg senke kravene for å prestere når vi er i ringen. Dette er noe jeg vet om på forhånd, og ikke vil trene på , på stevnedagen. Det jeg er trygg på, er at jeg kan påvirke min hund ved å være tilstede i min boble sammen med han. Både før vi går inn i ringen og under hele programmet vi går. Jeg vet at han vil gjøre sitt aller beste fordi han liker det vi gjør sammen. Han stoler på meg. Alt jeg veileder han på samme måte som han er vant med under trening, også på stevner, med alle de forstyrrelser som er utenfor ringen der.
Disse forstyrrelsene er det ikke lett å få trent på. Men jeg har lært meg å stenge verden ute, og leve i nuet sammen med hunden min, og kose meg.
Dette ble mange " kloke ord" fra meg. De er kloke for meg, - men kanskje ikke for deg 😀
Vi er jo forskjellige, akkurat som hundene er. Og så klart vi ønsker å prestere best mulig " når det gjelder". Men for meg gjør det ikke noe om vi ikke presterer, hvis vi bare har den kontakten jeg ønsker meg å ha inne i ringen og på trening. Den gode følelsen av å være " ett" team og ikke to individer der den ene drar lasset.
Det er så klart ikke alltid dette fungerer helt. Det kan være dager jeg ikke er i så god form, og da fungerer ikke hodet klart heller. Hundene merker på meg når jeg ikke " er tilstede". Da stresser de. Det kan gi utslag som nafsing eller snusing eller " parkering". Det gjelder både stevner og trening.
Dette pinsestevnet i Fredrikstad gikk over 3 dager. Vi deltok på første dag, men ikke de andre. Det kommer av to grunner: 1) at jeg ikke er i god nok form til å prestere det jeg beskriver ovenfor. 2) at mine hunder heller ikke er i like god form etter en lang og slitsom dag. Og jeg vil ikke at de skal måtte prestere halvveis. Jeg ønsker ikke å konkurrere på alle stevner. Hvis de presterer første dag, så skal de få huske at det var moro og vellykket. Den godfølelsen tar vi med oss til neste gang vi skal konkurrere.
Det gikk jo over all forventning denne gang.
Zacko debuterte i Freestyle klasse 2. Han hadde fått nytt program og ny musikk. Tema var litt spesielt og jeg tror dommerne fikk seg en liten utfordring om hvordan dette skulle dømmes 😄
Det handler om at han er en ulydig hund som ikke vil noe av det jeg prøver å få han til å gjøre. Han løper ut til en bok for å fortelle meg at jeg må lære meg hvordan jeg skal trene hund. Denne boken leser både Zacko og jeg, og vi prøver etter beste evne å gjøre noe av det som står i den. Men hele tiden vil han andre ting enn det jeg ber han om.
Han var ikke i sin beste form denne dagen. Litt lite energi, og " lav" med lite fart og iver. Dette fikk vi også i kommentarfeltet for utførelse av en av dommerne. Men tross lite energi denne dagen, gikk han til en 1premie ( rød sløyfe) og 2.plass med gode poeng 💙 Jeg ble ganske overrasket over både poengene og plasseringen, for jeg vet jo at han kan prestere så mye bedre enn han gjorde denne dagen. Vi var slett ikke i den bobla som jeg har beskrevet ovenfor. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke klarte å komme oss inn i riktig modus denne gang. Følelser er vanskelig å forklare og beskrive, men den riktige følelsen kom liksom aldri mellom oss denne gang.
Men hva gjør det når man har en sånn glad gutt, som har gjort sitt aller beste !
Mazcot var påmeldt klasse 3 for første gang.
Jeg konkurrerer så lite at jeg ikke syns det var verdt " bryet" å gå en gang til i klasse 2 for å få mellomtittel FS2.
Vi deltok med samme sang ( Benny Borg sin kjærlighetssang til sin avdøde kone )
Programmet hadde fått et par løft, med noen litt vanskeligere triks.
Jeg hadde virkelig trua på Mazcot denne gang.
Magefølelsen hadde vært god leeeenge, og selv om vi ikke har trent på programmet i sin helhet, så har han vært utrolig stabil på de ulike kjedene i programmet sitt.
Jeg kjente igjen godfølelsen vi har sammen når vi sitter å venter på vår tur.
Når vi gikk inn i ringen, kjente jeg at vi hadde akkurat den gode følelsen vi klarer å skape sammen, som kreves for å prestere i dette følelsesladdede programmet.
Han gjorde akkurat sånn som han skal. Jeg klarte å forholde meg i bobla, og gi han de rette signalene for hans bevegelser. Jeg følte at vi svevde oss gjennom dette programmet, på en sånn måte som man bare kan drømme om.
Avslutningsvis, i programmet, ligger vi side om side ved siden av bordet med bildet av Scott.
Tårene mine rant. Jeg var så utrolig glad i Scott, og jeg er så utrolig glad i Mazcot. Han hadde prestert så utrolig vakkert, og jeg var så utrolig takknemlig for at vi fikk oppleve akkurat dette sammen.
Jeg tenkte ikke på resultat i det hele tatt. Uansett hva dommerne ville gi oss av poeng, så var dette en opplevelse for livet. Et samarbeid jeg kun har kjent sammen med Scott tidligere.
Nå var det Mazcot som gav meg denne opplevelsen.
Dommerne var ganske jevne i sine poeng, bortsett fra en, som var litt strengere.
Men jeg er utrolig fornøyd med både poengene og plasseringen.
Det var 8 deltagere med i klassen, og vi kom på 2.plass.
Det ble en 1.pemie ( rød sløyfe) og CERT.
Stor stas å få så bra resultat.
Men - selv om resultatet var så bra på konkurransen, så var det den utrolig deilige svevende følelsen av å være i ett sammen med min hund, som var den største gleden !!!
Nå trener vi inn noen flere og nye ting som skal inn i dette nydelige programmet vårt.
Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Det blir en stund til vi går inn i konkurranseringen igjen.
Men vi er motiverte for å fortsette å trene en stund til.
