Har feiret et 20 Års jubileum

 I år er det 20 år siden jeg begynte med Rallylydighet.   Huff som tiden flyr !!

Har deltatt med ulike hunder opp gjennom årene, og den siste jeg konkurrerte med i denne sporten var FARGO 💙   Og akkurat i dag kom dette koselige minnet opp på facebook: 

Fargo avsluttet sin karriere i Rally med Cert i Eliteklassen, og var en drøm å gå med i konkurranser.

Min vakre Kenzo har også gått Rally.  Har tittelen RL1 og gikk fine løp med full pott , - 200 poeng og stått øverst på pallen 💓

Etter Kenzo sluttet,  har det blitt en pause fra Rallylydighet som konkurranseform.  Jeg har trent en del Rally med Zacko, men han ser ikke ut til å trives i konkurranser, så vi har aldri kommet oss til start.

Men - Altså, -  20 år etter jeg startet med RL, - kastet Mazcot og jeg oss med i klubbmesterskapet i Rallylydighet i Indre Østfold Hundeklubb.  Vi har trent 1 gang,  men aldri trent på hel bane og ikke trent til skilt.  Men jeg tenkte at dette kunne bli en koselig søndag sammen med fine folk, og fin trening både utenfor og inne i ringen.  

Ja,- det ble en morsom dag !  Ikke så mange deltagere, men 5 i klasse 1, 3 i klasse 2 og 2 i klasse3. Pluss dommer og en tilskuer. Kjempekoselig ( men kald ) formiddag på Sagtun.  Alle var flinke til å hjelpe hverandre og stemningen var helt på topp 😁  

Jeg er utrolig stolt av min fantastisk vakre, snille og flinke Mazcot som klarte å bli 

Klubbmester i RL klasse 1 i dag !!  

Han overasker meg stadig med sin arbeidsglede og flotte kontakt med meg 💙

Poengene ble ikke de helt store dessverre.  Jeg har ikke trent med bånd på, og fikk poengtrekk for stram line flere ganger i løpet av banen.  Jeg måtte også gi en del doble kommandoer, fordi hunden foran oss hadde gjort fra seg midt i banen, og der ville Mazcot helst snuse og bli værende.  Sånne uhell kan alle få, og er ikke noe vi kan bli sure for.  Da fikk vi jo trent på det også 👍  Og jeg måtte prøve å beholde roen og få han med meg videre på ett eller annet vis.  Mange poengtrekk på et par skilt der altså, men ellers er jeg super fornøyd med godgutten min på resten av banen.   Kun fattige 3 poeng fra det som ville vært en 1.premiering.  

Fikk filmet det hele, og se på DEN halen da dere 💖. Den er til å bli glad av 😍

Det frister  å gå mer Rally med han, så jeg får prøve å få trent litt av det også, mellom Kreativ Lydighet og Lydighets-øktene vi har en plan om gjennom vinterhalvåret. 

Føler meg utrolig heldig som har en så fin gutt å konkurrere med.  Grunntreningen viser seg å gi oss fine resultater nå som han begynner å bli litt mer voksen. Selv om han fremdeles er en ung hund men med et stor potensiale for fremtidens deltagelse i ulike hundesporter. 

Om å leve med 4 hannhunder

 I min oppvekst hørte jeg alltid folk si at man aldri kunne ha mer enn 1 hannhund i hus uten at det ble slosskamper.  Og - stadig får jeg spørsmål om våre 4 gutter er venner. 

Vi har siden 1991 hatt minst tre hunder samtidig - og på det meste 6 hunder.   Vår erfaring har vært at man kan være uheldig å få hunder som ikke får kjemi, og dermed heller ikke takler å være i samme rom.  MEN det har vært både tisper og hannhunder.  To tisper vi hadde på 90 tallet sloss så kraftig at vi stadig måtte til veterinær for å ordne med stygge sår.   Det endte med at de ikke kunne være sammen uten at vi var tilstede og hadde kontroll over dem.

Vi har også hatt hannhunder som ikke har vært venner.  Hunder som ikke kunne være i samme rom samtidig uten at det smalt.  Det var mange slitsomme år, med å hold hundene hver for seg, og bytte på hvem som var sammen med oss og hvem som var utestengt fra flokken.   Mye dårlig samvittighet for den som sto utenfor for seg selv.  Men vi byttet aldri ut hunder, omplasserte dem eller solgte dem av den grunn.   Kun 1 gang måtte vi ty til omplassering av ei tispe ( Shiraz), fordi hun ble så kuet av flokken her hos oss at vi ikke klarte å se på at hun levde et uverdig liv sammen med våre andre hunder.  Men hun kom til en venninne av meg som nettopp hadde mistet sin hund og trengte en ny.  Der fikk hun det som plommen i egget et par år, før hun dessverre døde av kreft alt for ung. En annen omplassering var for 6 år siden. Da vi hadde Bajaz.   Han ble rett og slett for mye hund for MEG.  Utagerende mot alle andre hunder, og tross mye trening i de mnd. jeg hadde han, viste han ingen fremgang.  Lærte aldri å gå fint i bånd, og dro meg over enda med sine 36 kg. når vi møtte andre hunder på tur.  Han ble omplassert tilbake til oppdretter, og har vært en kasteball etter det.  Tror ingen som hadde han etterpå fikk kontroll på han, og har hørt at han ikke lever lenger.  

Pr i dag har vi jo 4 hannhunder i flokken vår.  Det kan knuffes og krangles - jada - men ikke noe som vi ikke har kontroll på.  Vi styrer mye av flokkens rang, selv om de selv må finne ut av hvem av dem som er sterkest både mentalt og fysisk.

Det er gøy å studere dem under lek og oppdragelse.  

Mazcot oppdrar Teddy, mens Zacko fremdeles oppdrar Mazcot. 

Kenzo gidder ikke bry seg, med mindre de prøver seg på han.

Det er aldri slosskamper mellom dem.  De sier klart fra til hverandre, men det ser ut som de finner ut av det meste uten vår innblanding.  

Dersom de prøver å sloss om vår oppmerksomhet styrer vi det.  Alle skal få lik oppmerksomhet fra oss, og ingen får lov til å jage noen bort fra å komme bort til oss.

Vi styrer litt om hvem som får mat først, - godbiter først o.l. for å lage en slags " rang" i vår flokk. Men stort sett er det de selv som får lage sin rangordning.

Vi har hunder med en sterk mening og psyke, og da må vi også regne med at noen av dem må sloss litt om sin plass i flokken når det kommer nye individer inn med like sterk psyke.

Men stort sett går alt fredelig for seg, og jeg kan gå med alle fire hundene løs i skogen.  De to yngste leker stort sett for seg selv, og Zacko blir gjerne med på noen runder.  Men Kenzo holder seg stort sett ved min side.  

Han går gjerne tur på grusveien sammen med en av de andre, og her sammen med Teddy.

Kenzo går løs på veie fordi han sladrer på alt som kommer oss i møte.

Teddy går i bånd, for han har ikke lært dette helt enda. Men stort sett så går de tatt på hverandre, og er enige om hvilke flekker i grøfta det er verdt å lukte på.

Kenzo kan gå disse turene sammen med hvem som helst av de andre, og er like rolig og fin uansett hvem han går med.  Derfor blir han brukt som " forbilde" for de andre når de skal lære å gå rolig i bånd.  

Det fungere hver gang.  Så lenge han er med, er det ingen som stresser i bånd, - drar meg over ende o.l.

Sånn kan en vanlig skogstur se ut på Fosserød: 

Freestyle konkurranse i Drammen

 På lørdag var Mazcot og jeg på konkurranse i Drammen hundepark.

Andre gang vi går i ringen i  FS klasse 2, og med dette programmet.   

Drammen hundepark er en vanskelig plass å konkurrere. Masse gode dufter på underlaget fordi det er så mye som skjer der inne hver dag , - hele uka, - hele året.  Så her er alt fra løpetid-dufter, tisseflekker, godbitrester og sikkert mye annet spennende for våre hunder.   Mazcot har aldri vært interessert i å lukte på underlaget mens vi jobber sammen, så jeg føler meg ganske sikker på at vi skal få god flyt i programmet, bare vi først får en god start og er i gang med vårt samarbeide.

Men på lørdag ble det faktisk litt vanskelig for han.   I område rundt rekvisitten vår ( bordet ), så var det spennende dufter, som til og meg Mazcot måtte ned med nesa for å sjekke ut.  Men heldigvis varte det bare noen få sekunder, siden han er så lydig og kommer til meg når jeg ber om det.

Midt i programmet vårt, fikk jeg jernteppe og husket ikke hva jeg skulle videre......   Litt panikkfølelse noen sekunder der,  og Mazcot ble litt stressa  han også.  Han fikk jo ikke noen beskjeder stakkar.  

Når jeg kjente at stresset tok oss, så roet jeg oss fort ned igjen og klarte å komme inn på riktig sted i programmet for å fortsette vår opptreden til slutten av programmet. 

Heldigvis vet ikke dommere hvordan alt skal se ut i et program. Jeg har jo ikke opptrådd mer enn en gang med dette, så de kjenner det ikke godt nok. Dessuten har jeg endret litt siden sist.   

Jeg er veldig stolt av min fantastiske Mazcot, som fremdeles er en ungdom, og klarte å gjennomføre 3 fine minutter som programmet vårt er på.  Han jobber som en helt 💜

Nå må jeg utvikle programmet enda bedre. Trene mer uten hund for å få det til å sitte enda bedre i ryggraden min.  Og trene inn noen flere momenter for å øke vanskelighetsgraden ett hakk. Men mest av alt må vi få en enda bedre flyt, sånn at vi kan få bedre karakter på kategorien " Utførelse".  Det er der vi har fått minst poeng begge gangene vi har vært i ringen, og trenger å utvikle oss før neste konkurranse.

Jeg har dessverre ikke noen bilder eller film fra Drammen denne gang, men har et bilde fra første gang vi deltok med programmet....

Det var hele 8 deltagere i vår klasse. Det er første gang jeg har sett SÅ mange deltagere i klasse 2, og kjempegøy å få så mange som klatrer oppover i klassene i vår sport.  

Denne gang ble det 3. plass på oss, og en 1.premiering med ganske gode poeng, tross litt rot.

Første " napp" til opprykket til klasse 3 er i boks, og vi jobber videre med å utvikle oss til neste års stevner.  Det er dessverre ikke ofte jeg får konkurrert i denne sporten, men vi prøver å henge med litt til.

Nye veier på gamle stier.......

 Det har vært mye fokus på Teddy og hans utvikling i bloggen i år, men det betyr ikke at de andre hundene har kommet i bakleksa i forhold til å få oppmerksomhet.

Alle får sine økter med en eller annen tankevirksomhet, kos og stell 💙 Det er sikkert ingen som har tvilt på det, men må liksom si det likevel 😊

Kreativ Lydighet har jo vært mitt største interessefelt de siste 13 årene,  men nå som alderen og helsen min bare går i feil retning,  og jeg ikke klarer å kjøre så lange turer for å delta på overnattingsturer eller doble stevner lenger, - så begynner tankene å gå i retning av å finne en sport som det er flere konkurranser rundt om i nærområdet.  For eks. Rally-lydighet og Lydighet.

Så derfor har jeg meldt på Mazcot og meg på et Lydighetskurs, som skal gå på dagtid over noen uker fram mot midten av desember.  Det skal bli spennende å ta fatt på nye øvelser og lære mer om nåtidens metoder og regler i denne sporten igjen. 

Ja - for jeg har jo konkurrert med hunder i Lp tidligere.  4 av mine tidligere hunder gikk Lp klasse 1, 2 eller 3.  Og noen til som har bronsemerket i Lp.  Men det begynner å bli så mange år siden at jeg ikke har det i ryggraden lenger, og både regler og øvelser er endret i de ulike klassene fra den gang.

Mazcot og jeg har også vært å testet Rally-lydighet på en trening i klubben vår i Indre Østfold H.klubb, og hadde en god opplevelse der.

Så når vi trener nå, så trener vi både på Freestyleprogrammet vårt, - nye triks, LP og Rally-momenter.

Her er litt av det vi jobber med: 

Kurset vi skal gå er et klasse 1 kurs. Kravet for å delta er ca. bronsemerkenivå. Vi har jo ikke tatt bronsemerket, men jobber nå for å komme opp på det nivået før kurset som starter neste uke.

Jeg gleder meg til å gå kurs. Det er alltid gøy!  Og fint å ha et mål å trene mot.   Målet må jo være enten bronsemerket i Lp eller start i klasse 1 i Lp / Rally.  Så får tiden vise om vi blir motivert videre til å oppnå disse målene.

Men først av alt - om en uke er vi påmeldt til Freestyle klasse 2 i Drammen Hundepark. Om formen min er grei, og kjøreforhold greie, - så prøver vi å komme oss dit. Selv om det egentlig blir en alt for lang reisevei ( fire timer kjøring på en dag ), og lang( konkurransedag( er ).  

Fortsatt god sen - høst til alle dere fine folk der ute 💖