OPPSUMMERING OG PLANER

 Desember er tiden for å oppsummere året som har vært, og legge planer for neste år.

2024 har bydd på masse morsomt og spennende for oss på Fosserød

I starten på året var jeg mye ut og inn hos leger, øye-leger og operasjoner. Innleggelse på Kalnes sykehus,  og fram og tilbake til ulike røntgen-institutter, - spesialister og ortopedisk klinikk, og urolog.   Det hele har jo endt relativt bra, men med utslitte ledd i føtter, - nevropati i begge føtter, nyresten i den ene nyren, og begynnende nyresvikt, og  mye smerter så har man hatt sine stunder der man syns livet har vært vanskelig.

Den største positive opplevelsen var da jeg fikk tilbake førerkortet og kunne reise rundt å delta på treninger, - møte venner og slippe å være avhengig av andre for å komme meg ut av skogen. Etter halvannet år uten å kunne kjøre bil, og med usikker framtid i møte angående om synet kom til å bli helt borte, var dette den største gaven jeg kunne fått i år.  Synet er akkurat på grensen til at det er godkjent, og ingen vet hvor lenge det holder, men foreløpig har jeg lov å kjøre i 5 år.

Jeg har også fått spesialsydde sko med spesialsåler for mine vonde føtter.  Føttene er til tider så vondt at det nesten er umulig å gå på dem.  Mye smertestillende midler blir jo tatt i bruk, og gir jo litt lindring. Ortopeden mente at jeg kom til å få det bedre med spesialsko, og det har gjort at jeg klarer å gå noen små turer med gutta igjen 💓 Diabetes nevropati gjør at jeg ikke har kontakt med føttene mine.  Kjenner ikke hva jeg trår på eller har som underlag.  Men - Med staver som støtte og hjelp, så klarer jeg å gå småturer både i skogen vår og på veien.  DET er noe jeg setter stooor pris på !!

Hjertet fungerer som vanlig, litt dårlig.  Men fra å ha diagnosen " ustabil angina" har jeg nå " stabil angina" Jeg får ofte anginasmerter og må ty til nitrospray for å klare å være i aktivitet.  MEN jeg har ikke vært innlagt på sykehus for infarkt på 5 år !!!! Og det er helt fantastisk å tenke på, når jeg siden 2006, da jeg ble bypassoperert,  har vært ut og inn på Riksen for å reparere årene til hjertet minst en gang i året.  Siste gang var det jo bare to uker mellom to innleggelser.  Så tenk 5 år !! 💟

60 år med diabetes type 1, har satt sine spor på en gammel kropp.  Heldigvis er min diabetes nå veldig stabil og godt regulert.  Det har den vært de siste årene, etter jeg fikk insulinpumpe med sensor som hjelper meg til å holde blodsukkere under kontroll.  Jeg føler meg heldig !!

Det er viktig å tenke på alt som er BRA, selv om livet av og til butter.  Vi som bor i Norge har lite å klage over !!  vi har et godt helsevesen, og selv om ventetiden er lang for å få hjelp, - så får vi hjelp !!

Men det er jo hundene som holder meg i vigør, og gjør at jeg får kommet meg ut, vært sosial, - og får beveget meg litt mer enn jeg ellers hadde gjort 💓  Det er jo derfor vi MÅ ha hunder på Fosserød. 

4. APRIL dro Gjermund og jeg over Hardangervidda til VOSS for å hente oss en ny Groenendael-gutt.  Tenk at vi , - som ikke skulle ha så mange hunder på våre gamle dager, - dro 40 mil for å hente en ny valp 😂  Oppdretter ADA, sparte oss for mange mil med kjøring, da hun dro fra Bergen til Voss for å møte oss og overlevere Teddy.    En fantastisk trygg og fin valp !!   Vi kjørte på natten hjem igjen, og lille valpen sov seg gjennom hele turen på 40 mil, tilbake til Svinndals dype skoger !!  Han har vært en fryd å ha i hus helt fra første dag.  Og ikke ikke er han bare snill og god.... han er jo vakker også. Og det har han bevis på.  Oppdretter kom til Vestby og stilte han ut for oss på spesialutstillingen til Belgerklubben, - i juni.   Tusen takk for hjelpen Ada 💓

BIS 1

Beste valp på Spesialutstillingen.

Og på Mosseutstillingen i Juli var Hilde Rognlien så snill å stille han ut to dager på rad for oss. Tusen takk Hilde !!! Vi gleder oss til flere utstillinger og Teddy og du stråler sammen i ringen 💓

BIG1

Beste hund i gruppe 1

BIG2

Nummer to i gruppe 1

Teddy har også vært med på et NoseWork " kurs" med  Marie Oppedal som instruktør.

Mazcot og jeg deltok på Freestylekurs med selveste Frida Binette i mai mnd. Det er alltid fine kurs med en så flink instruktør, og vi fikk med oss noen fine verktøy for videre trening.

I slutten på august debuterte vi i klasse 2.

Og i November gikk vi inn i ringen igjen i klasse 2.

Det ble en 3. plass og 1.premiering.

Mazcot og jeg kastet oss også med når hundeklubben vår,  Indre Østfold Hundeklubb,  skulle ha klubbmesterskap i Rally-lydighet. 

Det ble seier og vi er klubbmestere i RL klasse 1.

I starten på november ble vi med på et konkurransekurs i Lydighet.  Mazcot og jeg har jo ikke trent lydighet siden vi gikk et kurs for to år siden, så det var spennende å lære mer om nåtidens lydighetsprøver, og se hvordan det trenes nå for tiden.

Etter 6 uker med kurs, føler jeg at vi har lært en god del, og har fylt på ryggsekken med nye treningsmetoder og gode tips. 

Vi er veldig fornøyd med å ha byttet klubb.  Det er jo alltid spennende. Man vet jo hva man har, - men ikke hva man får.....

Jeg begynner å bli kjent med folk i klubben, og vi har deilige oppvarmede lokaler å trene i, på dagtid, da det passer best for meg å trene. Tre store fine haller, hvorav to av dem er gode og varme på vinteren.

At reiseveien er halvert, er også et stort pluss for meg som ikke er så glad i å kjøre lenger.

Zacko var også med på Freestylekurset til Frida Binette i mai.  Vi fikk hjelp til å sette sammen noen kjeder i et nytt program til Freestyle klasse 2. 

Zacko har også vært på konkurranse, i Drammen hundepark 1. september, og kom på 3. plass med 1. premiering.  Dette var hans 3. premiering, og har fått ny tittel på " stamtavla"  FS 1.

Zacko var også med meg som demohund  14. desember.  Da var jeg instruktør på et intro-kurs i Kreativ Lydighet i klubben vår.  Fire flotte hunder deltok, og ble inspirert til mer.  Det var jo det som var hensikten med å holde dette kurset.  Heldigvis fikk jeg hjelp av min gode venninne Sidsel, og hennes to Boston terriere Otto og Børre.   Uten dem hadde jeg ikke orket å holde dette kurset.  Kurset varte i 5 timer, og det er i overkant av hva jeg klarer å være aktiv på en god dag.  

Så jeg vil takke Sidsel for at hun hjalp meg så fint gjennom dette.

Jeg har jo sluttet som instruktør, men når det ble etterspurt på klubbens medlemsmøte ( der jeg presenterte Kreativ Lydighet for medlemmene ), så var det vanskelig å si nei.......

Og det er jo så gøy å holde kurs !

Kenzo, som nå nærmer seg 12 år, er stort sett " i farta" 💙

Han fikk behandling hos kiropraktor i starten på dette året, og fikk løst opp i noen problemer i rygg, hofter og nakke.  Da startet vi opp med å behandle hans smerter med " Librela" sprøyter, som han har fått hver mnd. siden behandlingen.  Det hender han halter litt på et forben,  så han får ingen lange turer lenger.  Og - alle turer går han stort sett løs, - i sitt tempo.  Han er jo flink til å sladre på biler o.l. på grusveien, og annet som måtte komme ut på veien når vi går tur, og i skogen kan han gå på mykt og ujevnt underlag. Det ser ut som han har god muskulatur og klarer seg fint i hverdagen.  Han får daglige søksoppgaver for å få litt hodebry, og er stort sett en rolig, - kosete godgutt, som fremdeles er sjefen i hundeflokken vår 💙

 Dette er stort sett hva 2024 har bydd på for meg og mine på Fosserød.

Jeg kan jo ikke annet enn å være både glad og fornøyd med dette året 😀

Så hva skal vi si om året 2025 som står for døren ??

Tja,- si det.......

Men min helsetilstand og alder så må man nesten bare ta en dag om gangen og se hva som skjer.

Men en ting er sikkert, - og det er at jeg kommer til å fortsette å trene mine vakre firbente venner så lenge jeg klarer å kjøre bil, og gå på bena mine. Det er DET som er selve livet, - for meg.

Jeg har jo alltid vært et konkurransemenneske så jeg liker å ha det som mål for min trening.

Så noen mål må jeg liksom sette meg, - selv om de muligens ikke kan innfris. 

Zacko :  Komme i mål med et FS & HTM program klasse 2. og kan hende starte i Rally-lydighet.

Mazcot:   Starte i off. Rally-lydighet.  

Klare opprykk til klasse 3 i Freestyle

Starte i Lydighet ( og kanskje ta bronsemerket  i Lp )

Teddy   håper jeg å få hjelp til å stille ut på et par utstillinger i løpet av sommeren.

Lære Teddy nok triks til å kunne lage et program i Freestyle klasse 1

Lære Teddy nok til å kunne starte i Rallylydighet.

Kenzo skal forsatt få sin behandling med smertelindring og turer med søk, så han kan leve et godt liv ett år til, uten for mye smerter. Og samtidig  få bruke hodet til noe fornuftig. 

 Så om helsen vil, og ting går etter planen, så har vi en plan 😅😅

Ønsker alle mine lesere av bloggen, en riktig 

GOD JUL !

En lang vei å gå til no`godt.

 For en mnd siden fortalte jeg at Mazcot og jeg hadde meldt oss på til Lydighetskurs klasse 1 og 2.

Nå har vi vært på 5 kursdager, og trent litt på Lp-øvelser mellom hver kursdag.  Kurset går på dagtid, - noe som passer meg perfekt. Det er da jeg klarer å være med på noe og kan kjøre bil i dagslys. 

For å kunne starte i Lp 1, så må man igjennom et nåløye.  Det er jo sånn at første øvelse er tilgjengelighet,  

I regelverket til NKK står det følgende: 

Denne øvelsen er obligatorisk, og skal avdekke uønsket adferd. Alle må prøves i denne øvelsen før eventuell videre deltagelse. Hunden skal sitte i utgangsstilling. Øvelsen starter ved at dommeren stiller seg i front av ekvipasjen. Føreren kommanderer hunden i "sitt", og dommeren går mot ekvipasjen og kontrollerer hundens tilgjengelighet. Tilgjengeligheten sjekkes ved at dommeren berører hundens snuteparti.

Nå har det seg jo slik at Mazcot ikke er spesielt glad i å bli tatt på av fremmende folk, og gjør det han kan for å slippe unna akkurat det.   Han fikk en uheldig opplevelse hos en veterinær når han var 3 - 4  mnd gammel, som det er vanskelig å få han til å glemme.   Han måtte legges inn på sykehus på grunn av et hoggormbitt, og måte få intravenøs behandling.  Når man er bitt av orm så kan man ikke sederes ( bedøves ), så de måtte holde han i et " jerngrep" for å få satt nålen inn i benet hans, og tatt blodprøver av han.   Det står i journalen hans at de ikke fikk undersøkt kinnet, der han hadde bittet, fordi han fikk panikk av å bli holdt fast.  De hadde prøvd flere ganger.  Sånne hendelser tidlig i livet til en valp, kan virkelig sette sine spor og bli et problem for resten av livet.  

Jeg har jobbet med dette helt siden den gang, og han har kommet langt i sin utvikling mot mer tillit til andre mennesker.   Og - jeg trener mot et mål om at han skal ha så stor tillit til meg at han takler at folk han ikke kjenner, kan komme han nær, uten at han blir holdt fast ( som den gang ). 

På dette Lydighetskurset har jeg brukt de andre deltagerne til å trene på dette.   Etter noen økter var det på tide å få enda flere til å hjelpe meg å trene videre.  

Metoden jeg har brukt er som følger:

*  Jeg står med masse godbiter og belønner masse ( det hagler med godis ) mens Mazcot sitter på plass, og mennesker kommer mot oss - uten å komme helt bort.  De snur når Mazcot tar fokuset bort fra meg og føler seg presset av at de kommer mot.  

*  Gradvis kan jeg be mine hjelpere om å komme litt nærmere oss.

* Med jevne / ujevne mellomrom frir jeg han ut med lek. Og da mener jeg LEK!! Masse lek sammen med meg, med hans aller beste leke.

*  Når det fungerer at folk går helt bort til oss uten at han føler seg presset til å flytte på seg, så begynner menneskene å stå stille foran eller ved siden av han mens jeg belønner. 

Dette har fungert utrolig fint så langt,  og sist uke hadde vi trenings-gjester på vår trening på klubben, og jeg kunne få enda flere fremmende til å gjøre det samme.  

Jeg har stor tro på at vi skal komme i mål, og klare å få Mazcot til å føle seg komfortabel med denne øvelsen.  Og hvis det ikke går, så har vi i hvert fall prøvd 😀

Vi fortsetter å trene TRIKS , - ikke minst fordi det er kjempegøy å utvikle hans allerede fine momenter til å bli enda finere og med enda større vanskelighetsgrad. Men også for å styrke vår tillit til hverandre og respekten vi har for hverandre skal styrkes.  

Hva mener jeg da egentlig med respekt og tillit ?

Når jeg trener inn triks bak min rygg, er det viktig for meg at hunden først kan dette godt nok i utgangspunktet.  Jeg må ha respekt for at hunden kanskje bruker lang tid på å lære dette, og ikke straffe han hvis han feiler.  Hvis han ikke klarer, så må jeg ta det på min kappe, og være mer nøye med innlæringen.  

Deretter er det viktig å gi hunden den tillit den fortjener når han omsider kan øvelsen godt.   Jeg må tørre å stole på at han gjør sin jobb - uansett.    Hvis jeg ikke viser han den tilliten , - kommer vi ikke videre. Jeg må tørre stole på at han !!  

Blant annet trener vi på dette........

Hvis jeg ikke tør stole på at han gjør jobben her, så kan jeg ikke bruke dette i en konkurranse. 

Det er høy vanskelighetsgrad på denne type øvelser, og jeg håper en dag å ta den inn i programmet vi allerede har.  MEN det krever lang tid med trening, - mye belønning, - tålmodighet og gjensidig tillit.

For han må jo ha tillit til at det er trygt for han å sitte der helt alene i en posisjon, selv med mye forstyrrelser rundt han.  Han må stole på at jeg ordner opp hvis det blir for vanskelig for han, og han må stole på at ingen kommer bort til han, når han sitter sånn. 

Med dette innlegget er budskapet, - gi hunden respekt og tillit. Så vil du få det samme tilbake ! 

GOD ADVENTSTID !!