onsdag 4. desember 2024

En lang vei å gå til no`godt.

 For en mnd siden fortalte jeg at Mazcot og jeg hadde meldt oss på til Lydighetskurs klasse 1 og 2.

Nå har vi vært på 5 kursdager, og trent litt på Lp-øvelser mellom hver kursdag.  Kurset går på dagtid, - noe som passer meg perfekt. Det er da jeg klarer å være med på noe og kan kjøre bil i dagslys. 

For å kunne starte i Lp 1, så må man igjennom et nåløye.  Det er jo sånn at første øvelse er tilgjengelighet,  

I regelverket til NKK står det følgende: 

Denne øvelsen er obligatorisk, og skal avdekke uønsket adferd. Alle må prøves i denne øvelsen før eventuell videre deltagelse. Hunden skal sitte i utgangsstilling. Øvelsen starter ved at dommeren stiller seg i front av ekvipasjen. Føreren kommanderer hunden i "sitt", og dommeren går mot ekvipasjen og kontrollerer hundens tilgjengelighet. Tilgjengeligheten sjekkes ved at dommeren berører hundens snuteparti.

Nå har det seg jo slik at Mazcot ikke er spesielt glad i å bli tatt på av fremmende folk, og gjør det han kan for å slippe unna akkurat det.   Han fikk en uheldig opplevelse hos en veterinær når han var 3 - 4  mnd gammel, som det er vanskelig å få han til å glemme.   Han måtte legges inn på sykehus på grunn av et hoggormbitt, og måte få intravenøs behandling.  Når man er bitt av orm så kan man ikke sederes ( bedøves ), så de måtte holde han i et " jerngrep" for å få satt nålen inn i benet hans, og tatt blodprøver av han.   Det står i journalen hans at de ikke fikk undersøkt kinnet, der han hadde bittet, fordi han fikk panikk av å bli holdt fast.  De hadde prøvd flere ganger.  Sånne hendelser tidlig i livet til en valp, kan virkelig sette sine spor og bli et problem for resten av livet.  

Jeg har jobbet med dette helt siden den gang, og han har kommet langt i sin utvikling mot mer tillit til andre mennesker.   Og - jeg trener mot et mål om at han skal ha så stor tillit til meg at han takler at folk han ikke kjenner, kan komme han nær, uten at han blir holdt fast ( som den gang ). 

På dette Lydighetskurset har jeg brukt de andre deltagerne til å trene på dette.   Etter noen økter var det på tide å få enda flere til å hjelpe meg å trene videre.  

Metoden jeg har brukt er som følger:

*  Jeg står med masse godbiter og belønner masse ( det hagler med godis ) mens Mazcot sitter på plass, og mennesker kommer mot oss - uten å komme helt bort.  De snur når Mazcot tar fokuset bort fra meg og føler seg presset av at de kommer mot.  

*  Gradvis kan jeg be mine hjelpere om å komme litt nærmere oss.

* Med jevne / ujevne mellomrom frir jeg han ut med lek. Og da mener jeg LEK!! Masse lek sammen med meg, med hans aller beste leke.

*  Når det fungerer at folk går helt bort til oss uten at han føler seg presset til å flytte på seg, så begynner menneskene å stå stille foran eller ved siden av han mens jeg belønner. 

Dette har fungert utrolig fint så langt,  og sist uke hadde vi trenings-gjester på vår trening på klubben, og jeg kunne få enda flere fremmende til å gjøre det samme.  

Jeg har stor tro på at vi skal komme i mål, og klare å få Mazcot til å føle seg komfortabel med denne øvelsen.  Og hvis det ikke går, så har vi i hvert fall prøvd 😀



Vi fortsetter å trene TRIKS , - ikke minst fordi det er kjempegøy å utvikle hans allerede fine momenter til å bli enda finere og med enda større vanskelighetsgrad. Men også for å styrke vår tillit til hverandre og respekten vi har for hverandre skal styrkes.  

Hva mener jeg da egentlig med respekt og tillit ?

Når jeg trener inn triks bak min rygg, er det viktig for meg at hunden først kan dette godt nok i utgangspunktet.  Jeg må ha respekt for at hunden kanskje bruker lang tid på å lære dette, og ikke straffe han hvis han feiler.  Hvis han ikke klarer, så må jeg ta det på min kappe, og være mer nøye med innlæringen.  

Deretter er det viktig å gi hunden den tillit den fortjener når han omsider kan øvelsen godt.   Jeg må tørre å stole på at han gjør sin jobb - uansett.    Hvis jeg ikke viser han den tilliten , - kommer vi ikke videre. Jeg må tørre stole på at han !!  

Blant annet trener vi på dette........




Hvis jeg ikke tør stole på at han gjør jobben her, så kan jeg ikke bruke dette i en konkurranse. 
Det er høy vanskelighetsgrad på denne type øvelser, og jeg håper en dag å ta den inn i programmet vi allerede har.  MEN det krever lang tid med trening, - mye belønning, - tålmodighet og gjensidig tillit.
For han må jo ha tillit til at det er trygt for han å sitte der helt alene i en posisjon, selv med mye forstyrrelser rundt han.  Han må stole på at jeg ordner opp hvis det blir for vanskelig for han, og han må stole på at ingen kommer bort til han, når han sitter sånn. 

Med dette innlegget er budskapet, - gi hunden respekt og tillit. Så vil du få det samme tilbake ! 

GOD ADVENTSTID !! 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar