Om å jobbe med lyd

Nå har vi hatt noen herlige uker med Sheltie i hus på Fosserød 😁
Jeg er skikkelig forelsket i denne lille gode gutten,  og har bare godord å si om han ❤

Alle de andre hundene har godkjent lillegutt Zacko, og Fargo har påtatt seg rollen som storebror og er den tryggeste havnen man kan tenke seg å ha når man er så liten og ukjent med verden.

Mens Kenzo prøver seg litt med å leke med den lille, men det blir liksom ikke helt greit når størreslen er så forskjellig. Tenker det kommer til å endre seg når Zacko blir litt større og det blir enklere å løpe om kapp sammen 😃

Minni og Pønky er snille mot lillegutt, men syns innimellom at han kan være litt slitsom. Stort sett bryr de seg ikke om hverandre i det hele tatt.  Og de får stort sett også være i fred for Zacko.

Men når Zacko kjeder seg så syns han det er på tide å dra igang litt action i huset.
Da står han å bjeffer mot èn av hundene etter beste evne.

Jeg tror jeg har mye å lære av å studere hvordan mine fire voksne hunder angriper "problemet"  når Zacko står å bjeffer på dem.  Pønky og Minni syns det er ekkelt og prøver å holde han på avstand.
De glefser raskt tilbake og ønsker den lille dit peppern gror.

Zacko reagerer veldig ulikt på disse responsene / manglende responsene fra de andre hundene.
Når Pønky og Minni prøver å holde han på avstand så syns Zacko det er gøy, og fortsetter å bjeffe mot dem. Dette syns han er en morsom " lek" 😉

Jeg har prøvd å belønne en alternativ frivillig atferd som for eks. en sitt eller en dekk.
Dette fungerte ganske godt i en periode, - og Zacko avbrøt seg selv for å legge seg ned for å få belønning. Men så fant han jo fort ut at han skulle lage en kjede av dette.
1.  Bjeffe
2. Se på meg
3. Sitt
4 Dekk
.............................. for å få belønning.  Hehehe - ikke dum den gutten der altså.

Men  raskt nok fikk jeg han til å bryte denne kjeden ved å ikke gi han belønning når han startet kjeden med å bjeffe.  Men det henger litt igjen enda, og det syns på denne filmen.

Kenzo reagerer ikke i det hele tatt og gir han ingen oppmerksomhet på denne atferden. Og da gidder heller ikke Zacko å holde på så lenge med denne "leken" sin heller.

Når Zacko ikke får oppmerksomhet for å bjeffe, så gir han seg rimelig raskt og finner på noe annet.   Da passer jeg på å rose hans atferd.
Men jeg har sluttet å belønne med godbiter for å unngå en ny kjede av handlinger fra hans side.

Dette har Zacko begynt å forstå, og " tar seg i " at han bjeffer mot de andre og finner på noe annet i stedet.

Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg videre.
Jeg har iallefall begynt å overse han når han bjeffer for å få oppmerksomhet, eller han syns det tar for lang tid før en belønning kommer når vi trener. Da snur jeg meg bort og later som jeg ikke ser han.
På den måten slutter han raskt med bjeffingen.

Jeg har ingen tro på at det på lang sikt vil hjelpe å kjefte på han når han bjeffer.
Det er kun en kortvarig løsning som hunden ikke lærer noe av.
Men å trene han til å forstå at det lønner seg å ikke bjeffe, - det tror iallefall jeg er den riktige veien å gå for oss 😅

Nå er virkelig ikke Zacko er den mest bjeffete sheltien jeg har møtt, men det må jeg også prøve å ivareta sånn at det ikke blir et problem i tilfelle jeg skal konkurrere i en eller annen hundesport med han.
For i hundekonkurranser er det ikke ok med en hund som bjeffer seg gjennom et program.


Tiden vil vise om jeg klarer å kontrollere hans bjeffeatferd, men jeg er iallefall motivert for å jobbe med saken i håp om at jeg får en stille, jobbende sheltie  ❤

Foto: Helga-Marie E. Kaspersen