HURRA for Mazcot som fyller 2 år 27. Mars 💜
Tenk at det allerede er 2 år siden han ble født. Tiden flyr i godt selskap, og det har vært en glede å få oppleve disse to årene sammen med godgutten 😀
Dette kullet var jeg virkelig spent på å følge med på. Mamma Nyx kjente jeg ganske godt fra før, fordi hun har vært en viktig del av Kreativ Lydighets miljøet i Norge i mange år,. Som jeg har fulgt både på treninger, kurs og stevner. En vennlig, arbeidsom og vakker dame som jeg har sett opp til i alle år.
Dette var hennes første og siste kull, så det var veldig fristende å kjøpe valp nå !
Pappa Sam er også en hund jeg har kjent til i mange år, og sett på som en stødig kar med mange positive sider, i tillegg til å være utrolig vakker.
Jeg var veldig skeptisk på å kjøpe meg ny Belgervalp på grunn av min stadig sviktende helse og framskreden alder.
Man blir jo ikke yngre, og man må jo tenke minst 10 år fram i tid når man kjøper seg valp. Om man kan klare å håndtere denne hunden om 10 år. Altså når jeg er 75 år.
Det vet jo egentlig ingen. Men samtidig må man jo leve litt i nuet også.
Etter å ha tenkt oss nøye gjennom, kom vi fram til at dette var siste mulighet til å ha en Belger til fra valpestadiet av. Og siden gemalen er noen år yngre og mye friskere enn meg, så ble vi enige om at dette kullet kunne vi ikke la gå fra oss.
Jeg fikk treffe valpene da de var tre uker gamle, og fulgte dem nesten ukentlig fram til levering ved 8 ukers alder.
Dette var et flott kull , en gjeng valper som hele tiden løp med logrende hale.
Ja , - jeg tror de logret i søvne også 😄
Jeg var så heldig å få velge blant fire fine guttevalper. Det er virkelig ikke lett når alle er sååå vakre og sosiale. Men èn valp skilte seg ut på grunn av halen. Det sto til en hver tid rett i været. Han liksom eide verden han 💙
Det måtte jo bare bli han som skulle få leve med oss på Fosserød !
Den haleføringen har han fortsatt i de aller fleste situasjoner.
Han går inn i konkurranseringen med høy og logrende hale og " eier" denne verden vi lever i.
Mazcot har ( til nå ) , møtt andre hunder med en positiv holdning, og aldri vist seg aggressiv ovenfor hunder eller mennesker.
Han er forsiktig av seg, og holder seg gjerne i bakgrunnen hvis det er trøbbel i sikte. Han virker som en konfliktsky hund som helst bare ønsker en verden i fred.
Her er to av hans beste lekekamerater : Goldenjenta Pim, og Bostonterrier Børre.
Når vi kjøpte Mazcot så var det med tanke på at jeg ville ha en ny stor hund å konkurrere med i Freestyle og eventuelt Rally-lydighet.
Etter at Fargo og Scott ble borte var savnet stort etter en stor konkurransehund.
Mazcot har vært morsom å trene.
Han lærer egentlig ikke så fort, men han liker å jobbe, og er veldig utholdende i arbeid så lenge han kan få belønning som betyr noe for han.
Og- det er lett å belønne han. Han er fornøyd med tørre godbiter og pinner og kongler, men blir ekstra glad når han får en tennisball eller en pels-dra-leke som betalt for god jobb.
.jpg)
Vi gikk på valpekurs i Fredrikstad Brukshundklubb for å få trent med forstyrrelser i valpetiden.
Men dessverre var det bare 2 hunder med på kurset, så det ble ikke så mye forstyrrelse som ønsket.
Når han var 7 mnd fikk vi være med på et konkuttansekurs i Lydighet i Indre Østfold Hundeklubb. Et kurs vi lært oss mye begge to, og en fantastisk fin instruktør ( etter min smak ).
Han presterte fint i et miljø med mange andre hunder som trente samtidig. Stakk aldri ut for å hilse på de andre, eller meldte seg ut på grunn av forstyrrelsene.
Jeg følte at vi virkelig hadde fått en god kjemi, og et godt samarbeid.
Samme helg deltok vi på vår første konkurranse i Freestyle, og presterte til en 1.premie. En fantastisk følelse av å ha en hund som elsket å jobbe med meg, - til og med i konkurranse 😍
Noen måneder etter deltok vi på nytt, med nye 1.premier - mellomtittel FS1, og flere pallplasser 💓
Mazcot var en hund det var lett å like.
Denne flotte gutten er selvsagt ikke " bare enkel" han heller ( hvem hund er vel det ? ).
Han har masse hormoner som bobler i blodet, og mye stress i hodet sitt.
Nå er han to år, og i siste fase av sin utvikling til å bli en voksen gutt. Han utfordrer gutta hjemme på en ny måte, og prøver å finne sin plass i flokken.
Vi fortsetter å trene mot nye mål, men vi tar en god pause fra konkurranser, til han har " landet" og jeg føler at han er klar for å entre ringen igjen.
Det er jo så mye annet vi kan gjøre sammen - enn å konkurrere.
Jeg går mange fine turer der alle tre hundene er med.
Da løper de om kapp og koser seg sammen 😀
.jpg)
Mazcot har stort sett gått løs på turene våre.
Han er utrolig lydig og han sladrer på alt som beveger seg på veien og i skogen. Til og med lyden av det, - lenge før jeg hører at det kommer noe(n).
Hvis det er totalt stillhet i skogen, sladrer han på fuglesang.
Om det er vind, og det kommer noen store vindkuler, så sladrer han på vinden.
Han har lært seg at det lønner seg å sladre på alt, for å være sikker på å få noe godt 😅
Mazcot og jeg går også aleneturer hver uke.
Det må til for å få trent ulike ting uten de andre som forstyrrer oss.
Da trener vi alt fra innkalling, sladretrening, Søksarbeid, Triks eller lydighetsarbeid.
Det er alltid viktig å for meg at hundene HØRER på hva jeg sier. At de klarer å skille mellom de ulike ordene jeg sier til dem.
Det er også viktig for meg at de har nok kontroll over sine lyster til å " la være" å gjøre det de aller helst VIL .
Som her da jeg trener " SITT og BLI " mens jeg kaster ut ballen hans.
Han får IKKE starte før mitt signal, selv om han har aldri så stor lyst til å spurte av gårde for å hente ballen sin.
Slike øvelser er med på å styrke samarbeid for annet arbeid vi driver med.
Vi jobber litt hver dag, med tanke på samarbeid og tillit til hverandre.
Mazcot må kunne stole på min vurdering angående hva som er best for han, og stole på at jeg ikke vil at noe galt skal skje når han møter situasjoner som han syns er vanskelig.
Det tar lang tid å bygge denne tilliten mellom hund og menneske, og det er mange enkle øvelser vi kan gjøre i hverdagen for å oppnå akkurat dette 😊
Mye av dette trener vi når vi går alene-tur.
Disse fine turene vi to har sammen har satt sine spor.
Når han ser at vi skal ut på tur alene sammen, kommer forventningene hans om at noe morsomt skal skje.
Og - det gjør jo alltid det.
Men han vet aldri hva vi skal gjøre sammen, eller når på turen ting skal skje.
Det hender vi går nesten en hel tur før noe "morsomt" skjer, eller det kan skje rett etter vi har begynt å gå. Noen ganger får han bare " fri" bare femten meter, andre ganger hundre meter før jeg finner på noe morsomt vi skal gjøre sammen.
Det blir aldri kjedelig å gå tur på den måten !
Etter mange turer med den type treningstur, har han så store forventninger til meg at han ikke har lyst til å forlate meg når han er " fri" til å løpe og kose seg på egen hånd.
Her har han fått " fri - signalet" men velger å gå hos meg.
TENK om han går glipp av noe morsomt ...
Jeg er overbevist om at disse turene er med på å styrke vårt samarbeid, og ikke minst hans lyst til å være sammen med meg.
Han finner også ofte på å gå på ved min side når vi går tur med alle tre samtidig.
Hver han kommer innom meg - så får han en klapp og masse ros.
Jeg har nå en hund som har full frihet til å gjøre som han vil på tur i skogen her hjemme.
At han velger MEG, er en stor tillitserklæring, og kjærlighetserklæring jeg setter stor pris på.
Jeg er så takknemlig for at akkurat han ble min !!
💙
Gratulerer med 2 årsdagen vakre Mazcot !
Jeg gleder meg til mange flere år sammen med deg 💓
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar