MOTIVASJON

 NOTIVASJON er viktig i all hundetrening.  

Både fører og hund må være motivert for å jobbe når man trener.  Hvis èn av oss ikke har full motivasjon så drar det den andre ned også.  Hvis du ikke har full motivasjon når du setter i gang en treningsøkt, så merker hunden din det med en gang.  Du gir ikke ALT, og du har egentlig ikke tro på det du driver med...........

Hvordan skal da hunden kunne jobbe med fullt fokus og med motivasjon.

Om man ikke er godt motivert, så er det bedre å gå en lang tur med hunden, enn å gå løs på en treningsøkt, - spør du meg 😁 Man ender bare opp med å bli enda mindre motivert fordi man ikke presterer på treningen.  

Hvis det er hunden som  av en eller annen grunn ikke er motivert......

Det være seg at den ikke er i form, - er sliten, - er mett eller annet.  Det kan også være at den har trent så mye den siste tiden at den er litt lei ????    Mange grunner til at hunden ikke er motivert for en treningsøkt.

Hva som skal til for å få hunden motivert , varierer veldig fra hund til hund.  Det er ikke alltid like enkelt å finne ut hva som skal til for å få hundens motivasjon til å balansere.  Noen hunder blir FOR motiverte og andre hunder mangler motivasjon.  

Zacko er en hund det ikke har vært lett å motivere for å trene.  Han blir fort lei, - og liker ikke å måtte gjenta ting gang på gang.  Variasjon i det vi trener på, er viktig for at jeg skal kunne opprettholde hans motivasjon for trening.  

Det er også sånn at han ikke er spesielt glad i å leke, - så det er ikke noen god belønning for han.  Godbiter er beste belønning for å få han til å jobbe med greit motivasjon.  Men det må ikke være for mye belønning med samme godbiter.  Så her må jeg være litt kreativ og hele tiden finne nye og gode godbiter som motiverer han til å ville fortsette å trene etter at han egentlig føler seg ferdig med økten.  

Den største utfordringen med han er å prestere over tid, - uten belønning.  Når belønningen uteblir, så uteblir også hans motivasjon.  Men jeg tror jeg har klart å finne en slags nøkkel til hvordan jeg skal løse akkurat dette.    Hver og èn øvelse i programmet MÅ være så godt belønnet, at han elsker å utføre det.  Det tar TID ! Og TÅLMODIGHET.  Her nytter det ikke med noen snarveier til et raskt resultat.

Men når vi først presterer, så er gleden hos oss begge SÅ stor 💙

Jeg har hatt mange LANGE pauser med han, fordi han må opparbeide seg lyst til å jobbe.  I disse pausene driver vi med helt andre ting.  For eks. trene på HTM posisjoner på kloss ( det elsker han å drive med ), eller søksoppgaver.  Og - godt med turer på andre plasser enn i skogen her hjemme.  Men også turer her hjemme sånn at han får løpt av seg fysisk overskudd og tilfredsstilt  behovet for å bruke kroppen sin , - ute i naturens hinderbane. 

Jeg har omsider kommet i mål med å lage et Freestyle klasse 2 program til han.  Det skal vare i 3 minutter, og inneholde en god del helt nye ting, som han ikke har hatt i klasse 1.   Vi er i mål med å teste ut kjedene i programmet, og strekke strikken for belønninger.  Det er utrolig gøy å se at godgutten faktisk ser ut til å trives med disse øvelsene våre.  Og - jeg har oppdaget noe jeg ikke har sett hos han tidligere. Han er SÅ ivrig at han tjuvstarter på neste øvelse.  OG - han galopperer på banen. Tidligere har han kun travet i rolig tempo.  

Nå er Zacko blitt 5 år.  Altså en voksen gutt.  Og - det er først nå han begynner å bli mentalt stabil og trygg på seg selv og verden.  Dette med alder for når hunden blir stabil er merkelig.   Vi her hjemme har snakket veldig mange ganger om dette.  Og - konklusjonen vår er at alle våre konkurransehunder har stabilisert seg, og begynt å prestere på høyere nivå i konkurranser i en alder av 5 - 6 år. 

Dette kan hende kommer av at jeg ikke har det så travelt med å komme dit.  Jeg lar hundene få være valper og lære verden å kjenne, + lære hverdagslydighet, og masse grunnelementer,  før jeg tar fatt på selve treningen i den sporten jeg tenker å satse på med dem.  Hadde jeg begynt å trene målrettet fra de er 3 - 4  mnd ( som veldig mange gjør ), så hadde jeg kanskje kommet opp i klassene tidligere enn det jeg gjør med mine hunder.   Men for meg er grunntrening og valpens frihet og bygge muskler og fysikk, vel så viktig som å lære hunden en rask DEKK eller hvem som helst annen øvelse.

Mazcot er snart 3 år.  Vi har påbegynt vårt andre Lp kurs i Indre Østfold Hundeklubb.  Samme instruktør som sist, og jeg er veldig fornøyd med opplegget og kunnskapen hennes.    Jeg har veldig lyst til å konkurrere i Lp med han etter hvert.  Men det er langt fram.  Ikke minst fordi jeg ikke har trent på momentene i Lp før nå.    Ting tar virkelig tid 😊 og siden han ikke har vært i form de siste mnd. så henger vi litt etter.  Men vi har det gøy, og det er det viktigste.   VI jobber også med å forbedre vårt klasse 2 program i Freestyle. 

Mazcot sin motivasjon har variert fra dag til dag, - fordi han ikke har hatt energi nok til både turer og trening.  Nå får han medisiner for lavt stoffskifte, og allerede etter to - tre dager med medisiner, merker jeg stor forandring på han. Han begynner å bli den gutten jeg husker jeg hadde for kanskje et halvt år siden.  Den gang, da han kunne få overtenning av motivasjon for å jobbe, og nafse i meg under trening.

Det er virkelig ikke lett å finne balansen mellom stress og motivasjon.  Men jeg tror noe av det jeg må være bedre på ( når Mazcot blir helt i form igjen ), er å la han få nok mosjon før trening.  Uten mosjon - kommer det overslagshandlinger.   Det å få løpt seg sliten noen ganger i uken, er et must.  På disse turene legger jeg også inn litt hodebry for å skape samarbeide mellom oss, - også på turer.

Teddy er virkelig motivert for å jobbe.   OG - han elsker en helt spesiell ball.  Hvis han vet at jeg har den i lommen, så er et ingen andre ting som kan forstyrre vårt samarbeid. 

Godbiter fungerer ikke som belønning for han,  men om jeg ikke viser han ballen, så kan han til nød ta èn spesiell type godis.   

Ballen er ikke lett å bruke for å belønne nye momenter med. Han får overtenning, og blir FOR høy.  Klarer ikke å samle tankene når ballen er belønningen.  

Så her er det heller ikke lett å finne balansen for motivasjon.   For høy når han får ballen som belønning, og uinteressert når jeg prøver å belønne med andre leker eller godbiter.  Hmmmm,,,,,

Hundetrening er ikke lett 😂

Men moro er det 😃 når man lykkes, og står på pallen etter mange grå hår, og mange timer med problemløsninger og frustrasjon. 

Så håper vi at vi kanskje står på pallen sammen en dag - Teddy og jeg - også 💪 Programmet til Freestyle klasse 1 begynner å ta form, og vi gleder oss over hver enste treningsdag vi har sammen. 

Han er en utrolig morsom hund å trene, og til nå ser det ut som at han koser seg han også.

 To deilige vårlignende dager og dertil fine turer ute med gutta her på Fosserød.

Sola begynner å varme litt, og når det er varmegrader ute så blir det bare magisk å gå tur her i skogen.

I går fylte TEDDY  1 år !! 

Og han og jeg gikk oss en lang og fin tur helt alene oppover på veien til Tveitåsen.   Det er lett å gå tur med denne gladgutten.  Han kommer alltid på innkalling, og underveis på turen blir det litt trening på ulike momenter + litt søksarbeid på han.  Han er utholdende i søket, og det virker som han elsker den type arbeide 💙

For å spare de vonde bena mine litt så ble det felles-tur på de tre andre. Like langt tur som Teddy fikk så klart, - men uten like mye trening.  Litt innkallingstrening, - som alltid på sånne turer. 

Mens gutta fikk godbitsøk i skogen, fikk jeg hvilt rygg og føtter på trappa til jakthytta som vi ofte går til.   Sola ligger lavt og har ikke kommet så høyt på himmelen at den rekker fram over tretoppene enda, - men det begynner å hjelpe - litt for litt, - dag for dag.

Jeg føler meg utrolig heldig som bor sånn til at gutta mine kan løpe løse og kose seg på en naturlig måte ute i naturen. 

Mazcot har ikke vært i form.  Det hele begynte i jula. Han ville ikke ha mat , - hostet og var slapp.  Han orket ikke å konsentrere seg under trening, og ble veldig fort sliten.  Så virket det som om han ble bedre, og spiste normalt igjen,  men plutselig var matlysten dårlig igjen.  Dette har vært noe som har kommet og gått litt hele tiden siden da, så nå var det på tide å komme oss til veterinær for å få han undersøkt.  

Jeg har gruet litt for akkurat det. Han er jo ikke så trygg på mennesker han ikke kjenner.  Og jeg vil jo så gjerne at han skal få positive opplevelser når han MÅ bli tatt på.  Hvis han har smerter så blir det jo ikke særlig positivt for han at noen skal klemme og kjenne på han både her og der...........

Men det hele gikk utrolig bra.  Han sto rolig og lot seg undersøke uten panikk ( som tidligere).  Og Veterinæren kunne til og med titte inn i munnen hans.  Jeg ble SÅ glad på hans vegne 💙  Tenk at min usikre herlige gutt, plutselig sto der å logret og var vennlig mot veterinæren !!

Men for å få undersøkt hals og svelg måtte vi sedere ( bedøve ) han.  Mens han sov fikk vi sett skikkelig gjennom hele munnhulen og svelget.  Det viser seg at han har irriterte mandler.  Om det kommer av at han har hostet så mye, - eller om det er noe galt med mandlene , - det er ikke lett å si noe om.  Og om det er årsaken til hans dårlige matlyst og slapphet, vet vi heller ikke. 

For sikkerhets skyld så tok vi en del blodprøver.  Nå venter vi på svar fra Oslo på prøvene, og må ta det videre derfra.  

Han er med på turer og har spist vanlig i to dager nå.  MEN han hoster fremdeles. Så da får vi bare vente på prøvesvar, og ta det videre derfra.

Det er trist når dyra våre ikke er bra. De kan jo ikke få sagt i fra om hva som er problemet heller.😢

I morgen har Zacko bursdag 💙

Hele 5 år har gått siden vi hentet han på Rødsbråten kennel.  Fem fantastiske år med en super snill liten sheltiegutt !   Angrer ikke en eneste dag på at vi valgte akkurat han !!

Han skal få feire bursdagen sin på Sagtun i Skiptvet.   Vi har avtalt å trene noen timer sammen med Sidsel, Børre og Otto.   Da blir det masse gode godbiter på godgutten, og han får bruke tankene sine på å lære seg nye ting 💙

 Er det flere enn meg som syns denne vinteren er tung ?

Store mengder med snø den ene dagen og isholke dagene etterpå, er ikke akkurat det jeg liker best. Vi bor jo midt i skogen, og litt opp i høyden. Når det er snøfritt i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg,  så ligger det fremdeles et hav med snø inne i skogen her.  Og - på den nesten 3 km lange grusveien opp til oss er det ren isholke.   Joda, - jeg går med piggsko, og med pigger på stavene.  Men hundene har jo ikke den muligheten, -  og må lære seg å tilpasse farten etter forholdene.   Det blir jo ikke saltet på veien her, og noen ganger må vi også vente et døgn eller to på at det skal bli strødd eller måket så vi kommer oss ut av skogen.  Livet i skogen har mange fordeler, men også en del ulemper - på vinteren !!

Det er tungt for meg med mine to hjertesykdommer ( stabil angina, og lekkasje på en hjerteklaff ) å gå inne i skogen i så mye snø, så det blir bare en sjelden gang vi går der.  

Men gutta boys koser seg masse i snøen 💙 

Det er fint å få trent litt innkalling og hverdagslige lydighetsmomenter på sånne turer.  Når det blir for tungt for meg å gå og anginasmertene setter inn, så må jeg stoppe og ta noen pauser.  I disse pausene er gutta vant med at de øyeblikkelig skal komme inn ti meg når jeg stopper.  En fordel at jeg har kontroll over dem til en hver tid når de løper løse i skogen, så dette er noe jeg er konsekvent med på alle våre turer.  Noen ganger blir det godbitsøk mens vi venter på at hjertet mitt skal fungere igjen, mens andre ganger må de sitte å vente i påvente av å få lov til å løpe videre.

Den som venter på no`godt.................

Mens vi venter på våren, trener vi så ofte vi kan på klubbens fine lokaler i Spydeberg.

Teddy som snart fyller 1 år, trener jeg mer målbevisst med nå.

På filmen trener vi på lineføring / kontakt under marsj. Og har en mer eller mindre synlig leke som forstyrrelser og omvent lokking.  

Godbiter betyr ikke noe som helst for denne gutten, og mange av lekene hans trigger masse stress hos han, så han er en nøtt å trene med.

Ting tar tid, men tid er vel det eneste vi har nok av 

I høst var Mazcot og jeg med på et Lydighetskurs klasse 1 og 2. Det gav meg motivasjon til å fortsette med å trene momenter i denne sporten.  Men det er lett å miste motivasjonen igjen når man trener mye alene, der for har jeg meldt oss på nytt kurs som starter i midten av februar og går over 6 uker.  Fordelen for meg er at det går på dagtid, -  når jeg er mest " oppegående".

I mellomtiden trener vi momenter til klasse 1.

Den største bøygen er fremdeles tilgjengelighetstesten, men takket være gode venner, begynner Mazcot å forstå at det er helt greit at noen går mot oss når han står ved min side.  Han er blitt myyyyye belønnet for å opprettholde kontakt med meg og ikke behøve å bry seg om at det kommer en person mot oss. Så når vi trener med kjente personer går det kjempefint nå 💙

Tusen takk Sidsel og Hanne, for hjelp med å få trent dette, og filmer !

Zacko er også med på noen treninger. Men han trenger mye treningsfri for å være motivert til å jobbe, så det kan fort bli både en og to uker mellom hver trening han er med.   Da er han hjemme sammen med Gjermund, og holder Kenzo med selskap 💙

Det vil jo si at det ikke kan bli så store framskrittene som jeg egentlig ønsker, - med han.

Men ett av framskrittene er et gjennombrudd i denne øvelsen, som vi tenker å ha med i Freestyle kl 2.

Han skal gradvis få lære å gå lenger og lenger strekke foran meg på denne måten.......

 I tillegg til disse treningene som vi har på dagtid, så har Mazcot, Teddy og jeg vært på en felles-trening i Rallylydighet i klubben.  Det var kjempegøy !!  Og - siden jeg har så kort kjørevei, og gjennom en skog der det så godt som aldri er noen andre enn oss som kjører, - så kan jeg dra på kveldstreninger igjen.

Det føler sååå fint !! Sosialt og koselig !!  Og vi får trent til masse forstyrrelser !!

Mazcot er dermed påmeldt til vårt første Rallylydighets-konkurranse i vår egen klubb, - i mars.

Så nå er det mye lydighet og Rally framover.

Fortsatt god vinter til alle lesere !!

Kreativ Lydighet trening

 Vi er godt i gang med det nye året. 

Gutta er i storform om dagen, og vi utnytter vinterens inne-vær med en del trening i vår lokale hundeklubb. Indre Østfold Hundeklubb i Spydeberg.

Teddy har blitt stooor og fin gutt, og har begynt å løfte på benet når han tisser og markerer der andre har tisset. Den første valpetiden er rett og slett over, og han er på vei til å bli en mann 💗

Etter mang mnd. der han ikke vil ha godbiter som belønning, - så overrasket han meg i går med å ta alle slags godbiter når vi trente i Spydeberg.  Dermed kunne jeg begynne å trene flere små triks, som er lettere å lære inn med godbit enn med ball.  Jeg liker jo å trene inn en del øvelser med hjelp av ulike targets. Noe som ikke har vært like lett med Teddy til nå.......

Det har hatt sin utfordring å ha en hund som elsker å jobbe, og TRENGER å jobbe, men bare belønne med en leke som han elsker, og som hever stresset hans for mye.  Men vi har da klart å komme sånn noenlunde ut av det med bruk av ball og lek også, 😉 Og vi kan trene på ulike triks på rekvisitter.

-----------------------------------------------------------------------------------

Zacko har stor framgang på sine klasse 2 program !!  

Både i HTM og i FS.

Han har alltid hatt perioder der han ikke har sånn lyst til å jobbe, og da får han noen pauser for å opparbeide seg litt motivasjon til trening igjen 💜

Jeg har lært meg å lytte til hans energi, og tar disse pausene på alvor.  Hvis jeg fortsetter å trene når han er lei og bare tuller, så kommer vi ikke videre.  Jeg blir også umotivert av å ha en hund som ikke vil.....

Men nå er han inne i en god periode, og da er han fantastisk flink og motivert.  Han er ikke verdens mest eksplosive raskeste sheltie fra før, så jeg må virkelig ta vare på roen i han, og motivasjonen når den er der.

-------------------------------------------------------------------------------------

Mazcot er i fin form igjen. Han hadde ett eller annet som gjorde at han ikke var i form. Ville ikke trene og ville ikke spise.  Jeg avventet situasjonen før jeg  dro til veterinær og det hele gikk over av seg selv i løpet av en ukes tid.  Han fikk en god pause fra trening før vi startet opp igjen for en uke siden.

Nå er han i storform igjen. 💓

Vi trente på utholdenhet i fotposisjoner høyre og venstre side av meg. Høyre og venstre svinger og helt om.  Har jo slett ikke lagt bort lysten til å starte i både Rally og i Lp i løpet av året.

Men mest av alt........ Det er jo Freestyle HAN KAN 💙

Og vi jobber jo mot klasse 3 - høyeste klassen i FS.  Han har jo napp opp, men vi må starte i klasse 2 igjen for å få siste nappet.

Men det betyr jo ikke at vi ligger på latsiden og bare vedlikeholder klasse 2 progammet.  Planen er jo å fortsette med samme program inn i klasse 3, - med høyere vanskelighetsgrad.

Så da har vi endret starten og gjort den litt vanskeligere ( for både han og meg ) 👀

Jeg har jo valgt å ha et program, lagt opp til teksten i musikken.

Det er vanskelig å treffe eksakt hele veien, og blir jo også en del av vanskelighetstgraden vår.

Jeg har lagt inn flere nye momenter enn vi har hatt tidligere, som skal klaffe med teksten.

Og vi jobber mot flere avstandsøvelser med høyere  vanskelighetsgrad. Ikke helt i mål enda, men ting begynner å se ut som " noe",  selv om målet er at han skal gå fram litt lenger enn på filmen.....

Siden min helse bare blir dårligere, er det ikke mulig for meg å reise til stevner rundt om lenger.  Savner å kunne reise til de få stevnene som finnes, - men må bare innrette meg etter hva kropp og hode klarer.

Så målet er å starte i Fredrikstad i Pinsen.

Så får tiden vise hvem av hundene  som er klare til den til.

Kanskje jeg til og med starter i Rally i egen klubb før den tid............

Nytt år og nye muligheter

 Så er julen over for denne gang, og nytt år i gang allerede 😊

Mazcot og jeg har hanglet oss gjennom jula begge to, men vi er på bedringens vei så i dag dro vi på trening i deilig oppvarmet treningshall i Indre Østfold Hundeklubb igjen.  Deilig å ha sånne lokaler så nært hjemmet, når kuldegradene viser tosifret tall og jeg ikke kan være så mye ute på grunn av hjertesykdommen min.

Mazcot var nok ikke helt seg selv enda, så vi trente noe så enkelt som inn på plass og inn på fot ( høyre og venstre og side av meg ) på kloss. I rallylydighet trenger vi god innsitt fra front på begge sider av meg. I tillegg skilt nr 411 ( sidebytte foran ).  Jeg har lyst å starte i RL i år, så det er fint å få på plass noen av øvelsene oppover i klassene også. Vi avsluttet med et par av hans favoritt-triks og belønnet med hans favorittleke. 

Teddy var også med, og han er i sitt ESS om dagen. Det er deilig at han omsider har landet litt og klarer å konsentrere seg om å jobbe litt mer med meg.   

I dag har jeg lekt litt med ny musikk og prøvd ut litt ulike triks som vi ikke har prøvd før. Moro !!! når jeg får god respons fra han og han logrer glad og er på nett!

Vet ikke helt om dette blir et freestyle-program etter hvert - men det var i hvert fall gøy å teste ut litt triks til musikk med han. Første gang vi har satt sammen noen triks til et par kjeder også.  

Nå må vi bare få bort ballen, - og sette ord på de ulike øvelsene sånn at han kan gjøre det på min kommando.   Noen ord har han begynt å forstå, så da er det håp 😊

Filmet litt for å se hvordan musikkvalget passet til oss, og har derfor satt sammen noen snutter av det vi trente på, - for de av dere som vil se hva vi driver med for tiden.

Vil minne om at det er lov til å gjeste-trene i lokalene sammen med meg.  Det koster i år 250 kroner pr gang.   På vinteren trener jeg kun på dagtid, og helst på hverdager.  Jeg vil ikke ta opp helgeplasser for de som kun kan på dagtid i helgene på grunn av jobb.  

Så om du har lyst til å være med på en trening så ta kontakt med meg.  Jeg hjelper gjerne til hvis det er noe jeg kan hjelpe til med.

Ellers er det supert for oss å ha forstyrrelser på vår trening.

Ønsker alle mine venner et fortsatt godt nytt år 2025! 

OPPSUMMERING OG PLANER

 Desember er tiden for å oppsummere året som har vært, og legge planer for neste år.

2024 har bydd på masse morsomt og spennende for oss på Fosserød

I starten på året var jeg mye ut og inn hos leger, øye-leger og operasjoner. Innleggelse på Kalnes sykehus,  og fram og tilbake til ulike røntgen-institutter, - spesialister og ortopedisk klinikk, og urolog.   Det hele har jo endt relativt bra, men med utslitte ledd i føtter, - nevropati i begge føtter, nyresten i den ene nyren, og begynnende nyresvikt, og  mye smerter så har man hatt sine stunder der man syns livet har vært vanskelig.

Den største positive opplevelsen var da jeg fikk tilbake førerkortet og kunne reise rundt å delta på treninger, - møte venner og slippe å være avhengig av andre for å komme meg ut av skogen. Etter halvannet år uten å kunne kjøre bil, og med usikker framtid i møte angående om synet kom til å bli helt borte, var dette den største gaven jeg kunne fått i år.  Synet er akkurat på grensen til at det er godkjent, og ingen vet hvor lenge det holder, men foreløpig har jeg lov å kjøre i 5 år.

Jeg har også fått spesialsydde sko med spesialsåler for mine vonde føtter.  Føttene er til tider så vondt at det nesten er umulig å gå på dem.  Mye smertestillende midler blir jo tatt i bruk, og gir jo litt lindring. Ortopeden mente at jeg kom til å få det bedre med spesialsko, og det har gjort at jeg klarer å gå noen små turer med gutta igjen 💓 Diabetes nevropati gjør at jeg ikke har kontakt med føttene mine.  Kjenner ikke hva jeg trår på eller har som underlag.  Men - Med staver som støtte og hjelp, så klarer jeg å gå småturer både i skogen vår og på veien.  DET er noe jeg setter stooor pris på !!

Hjertet fungerer som vanlig, litt dårlig.  Men fra å ha diagnosen " ustabil angina" har jeg nå " stabil angina" Jeg får ofte anginasmerter og må ty til nitrospray for å klare å være i aktivitet.  MEN jeg har ikke vært innlagt på sykehus for infarkt på 5 år !!!! Og det er helt fantastisk å tenke på, når jeg siden 2006, da jeg ble bypassoperert,  har vært ut og inn på Riksen for å reparere årene til hjertet minst en gang i året.  Siste gang var det jo bare to uker mellom to innleggelser.  Så tenk 5 år !! 💟

60 år med diabetes type 1, har satt sine spor på en gammel kropp.  Heldigvis er min diabetes nå veldig stabil og godt regulert.  Det har den vært de siste årene, etter jeg fikk insulinpumpe med sensor som hjelper meg til å holde blodsukkere under kontroll.  Jeg føler meg heldig !!

Det er viktig å tenke på alt som er BRA, selv om livet av og til butter.  Vi som bor i Norge har lite å klage over !!  vi har et godt helsevesen, og selv om ventetiden er lang for å få hjelp, - så får vi hjelp !!

Men det er jo hundene som holder meg i vigør, og gjør at jeg får kommet meg ut, vært sosial, - og får beveget meg litt mer enn jeg ellers hadde gjort 💓  Det er jo derfor vi MÅ ha hunder på Fosserød. 

4. APRIL dro Gjermund og jeg over Hardangervidda til VOSS for å hente oss en ny Groenendael-gutt.  Tenk at vi , - som ikke skulle ha så mange hunder på våre gamle dager, - dro 40 mil for å hente en ny valp 😂  Oppdretter ADA, sparte oss for mange mil med kjøring, da hun dro fra Bergen til Voss for å møte oss og overlevere Teddy.    En fantastisk trygg og fin valp !!   Vi kjørte på natten hjem igjen, og lille valpen sov seg gjennom hele turen på 40 mil, tilbake til Svinndals dype skoger !!  Han har vært en fryd å ha i hus helt fra første dag.  Og ikke ikke er han bare snill og god.... han er jo vakker også. Og det har han bevis på.  Oppdretter kom til Vestby og stilte han ut for oss på spesialutstillingen til Belgerklubben, - i juni.   Tusen takk for hjelpen Ada 💓

BIS 1

Beste valp på Spesialutstillingen.

Og på Mosseutstillingen i Juli var Hilde Rognlien så snill å stille han ut to dager på rad for oss. Tusen takk Hilde !!! Vi gleder oss til flere utstillinger og Teddy og du stråler sammen i ringen 💓

BIG1

Beste hund i gruppe 1

BIG2

Nummer to i gruppe 1

Teddy har også vært med på et NoseWork " kurs" med  Marie Oppedal som instruktør.

Mazcot og jeg deltok på Freestylekurs med selveste Frida Binette i mai mnd. Det er alltid fine kurs med en så flink instruktør, og vi fikk med oss noen fine verktøy for videre trening.

I slutten på august debuterte vi i klasse 2.

Og i November gikk vi inn i ringen igjen i klasse 2.

Det ble en 3. plass og 1.premiering.

Mazcot og jeg kastet oss også med når hundeklubben vår,  Indre Østfold Hundeklubb,  skulle ha klubbmesterskap i Rally-lydighet. 

Det ble seier og vi er klubbmestere i RL klasse 1.

I starten på november ble vi med på et konkurransekurs i Lydighet.  Mazcot og jeg har jo ikke trent lydighet siden vi gikk et kurs for to år siden, så det var spennende å lære mer om nåtidens lydighetsprøver, og se hvordan det trenes nå for tiden.

Etter 6 uker med kurs, føler jeg at vi har lært en god del, og har fylt på ryggsekken med nye treningsmetoder og gode tips. 

Vi er veldig fornøyd med å ha byttet klubb.  Det er jo alltid spennende. Man vet jo hva man har, - men ikke hva man får.....

Jeg begynner å bli kjent med folk i klubben, og vi har deilige oppvarmede lokaler å trene i, på dagtid, da det passer best for meg å trene. Tre store fine haller, hvorav to av dem er gode og varme på vinteren.

At reiseveien er halvert, er også et stort pluss for meg som ikke er så glad i å kjøre lenger.

Zacko var også med på Freestylekurset til Frida Binette i mai.  Vi fikk hjelp til å sette sammen noen kjeder i et nytt program til Freestyle klasse 2. 

Zacko har også vært på konkurranse, i Drammen hundepark 1. september, og kom på 3. plass med 1. premiering.  Dette var hans 3. premiering, og har fått ny tittel på " stamtavla"  FS 1.

Zacko var også med meg som demohund  14. desember.  Da var jeg instruktør på et intro-kurs i Kreativ Lydighet i klubben vår.  Fire flotte hunder deltok, og ble inspirert til mer.  Det var jo det som var hensikten med å holde dette kurset.  Heldigvis fikk jeg hjelp av min gode venninne Sidsel, og hennes to Boston terriere Otto og Børre.   Uten dem hadde jeg ikke orket å holde dette kurset.  Kurset varte i 5 timer, og det er i overkant av hva jeg klarer å være aktiv på en god dag.  

Så jeg vil takke Sidsel for at hun hjalp meg så fint gjennom dette.

Jeg har jo sluttet som instruktør, men når det ble etterspurt på klubbens medlemsmøte ( der jeg presenterte Kreativ Lydighet for medlemmene ), så var det vanskelig å si nei.......

Og det er jo så gøy å holde kurs !

Kenzo, som nå nærmer seg 12 år, er stort sett " i farta" 💙

Han fikk behandling hos kiropraktor i starten på dette året, og fikk løst opp i noen problemer i rygg, hofter og nakke.  Da startet vi opp med å behandle hans smerter med " Librela" sprøyter, som han har fått hver mnd. siden behandlingen.  Det hender han halter litt på et forben,  så han får ingen lange turer lenger.  Og - alle turer går han stort sett løs, - i sitt tempo.  Han er jo flink til å sladre på biler o.l. på grusveien, og annet som måtte komme ut på veien når vi går tur, og i skogen kan han gå på mykt og ujevnt underlag. Det ser ut som han har god muskulatur og klarer seg fint i hverdagen.  Han får daglige søksoppgaver for å få litt hodebry, og er stort sett en rolig, - kosete godgutt, som fremdeles er sjefen i hundeflokken vår 💙

 Dette er stort sett hva 2024 har bydd på for meg og mine på Fosserød.

Jeg kan jo ikke annet enn å være både glad og fornøyd med dette året 😀

Så hva skal vi si om året 2025 som står for døren ??

Tja,- si det.......

Men min helsetilstand og alder så må man nesten bare ta en dag om gangen og se hva som skjer.

Men en ting er sikkert, - og det er at jeg kommer til å fortsette å trene mine vakre firbente venner så lenge jeg klarer å kjøre bil, og gå på bena mine. Det er DET som er selve livet, - for meg.

Jeg har jo alltid vært et konkurransemenneske så jeg liker å ha det som mål for min trening.

Så noen mål må jeg liksom sette meg, - selv om de muligens ikke kan innfris. 

Zacko :  Komme i mål med et FS & HTM program klasse 2. og kan hende starte i Rally-lydighet.

Mazcot:   Starte i off. Rally-lydighet.  

Klare opprykk til klasse 3 i Freestyle

Starte i Lydighet ( og kanskje ta bronsemerket  i Lp )

Teddy   håper jeg å få hjelp til å stille ut på et par utstillinger i løpet av sommeren.

Lære Teddy nok triks til å kunne lage et program i Freestyle klasse 1

Lære Teddy nok til å kunne starte i Rallylydighet.

Kenzo skal forsatt få sin behandling med smertelindring og turer med søk, så han kan leve et godt liv ett år til, uten for mye smerter. Og samtidig  få bruke hodet til noe fornuftig. 

 Så om helsen vil, og ting går etter planen, så har vi en plan 😅😅

Ønsker alle mine lesere av bloggen, en riktig 

GOD JUL !

En lang vei å gå til no`godt.

 For en mnd siden fortalte jeg at Mazcot og jeg hadde meldt oss på til Lydighetskurs klasse 1 og 2.

Nå har vi vært på 5 kursdager, og trent litt på Lp-øvelser mellom hver kursdag.  Kurset går på dagtid, - noe som passer meg perfekt. Det er da jeg klarer å være med på noe og kan kjøre bil i dagslys. 

For å kunne starte i Lp 1, så må man igjennom et nåløye.  Det er jo sånn at første øvelse er tilgjengelighet,  

I regelverket til NKK står det følgende: 

Denne øvelsen er obligatorisk, og skal avdekke uønsket adferd. Alle må prøves i denne øvelsen før eventuell videre deltagelse. Hunden skal sitte i utgangsstilling. Øvelsen starter ved at dommeren stiller seg i front av ekvipasjen. Føreren kommanderer hunden i "sitt", og dommeren går mot ekvipasjen og kontrollerer hundens tilgjengelighet. Tilgjengeligheten sjekkes ved at dommeren berører hundens snuteparti.

Nå har det seg jo slik at Mazcot ikke er spesielt glad i å bli tatt på av fremmende folk, og gjør det han kan for å slippe unna akkurat det.   Han fikk en uheldig opplevelse hos en veterinær når han var 3 - 4  mnd gammel, som det er vanskelig å få han til å glemme.   Han måtte legges inn på sykehus på grunn av et hoggormbitt, og måte få intravenøs behandling.  Når man er bitt av orm så kan man ikke sederes ( bedøves ), så de måtte holde han i et " jerngrep" for å få satt nålen inn i benet hans, og tatt blodprøver av han.   Det står i journalen hans at de ikke fikk undersøkt kinnet, der han hadde bittet, fordi han fikk panikk av å bli holdt fast.  De hadde prøvd flere ganger.  Sånne hendelser tidlig i livet til en valp, kan virkelig sette sine spor og bli et problem for resten av livet.  

Jeg har jobbet med dette helt siden den gang, og han har kommet langt i sin utvikling mot mer tillit til andre mennesker.   Og - jeg trener mot et mål om at han skal ha så stor tillit til meg at han takler at folk han ikke kjenner, kan komme han nær, uten at han blir holdt fast ( som den gang ). 

På dette Lydighetskurset har jeg brukt de andre deltagerne til å trene på dette.   Etter noen økter var det på tide å få enda flere til å hjelpe meg å trene videre.  

Metoden jeg har brukt er som følger:

*  Jeg står med masse godbiter og belønner masse ( det hagler med godis ) mens Mazcot sitter på plass, og mennesker kommer mot oss - uten å komme helt bort.  De snur når Mazcot tar fokuset bort fra meg og føler seg presset av at de kommer mot.  

*  Gradvis kan jeg be mine hjelpere om å komme litt nærmere oss.

* Med jevne / ujevne mellomrom frir jeg han ut med lek. Og da mener jeg LEK!! Masse lek sammen med meg, med hans aller beste leke.

*  Når det fungerer at folk går helt bort til oss uten at han føler seg presset til å flytte på seg, så begynner menneskene å stå stille foran eller ved siden av han mens jeg belønner. 

Dette har fungert utrolig fint så langt,  og sist uke hadde vi trenings-gjester på vår trening på klubben, og jeg kunne få enda flere fremmende til å gjøre det samme.  

Jeg har stor tro på at vi skal komme i mål, og klare å få Mazcot til å føle seg komfortabel med denne øvelsen.  Og hvis det ikke går, så har vi i hvert fall prøvd 😀

Vi fortsetter å trene TRIKS , - ikke minst fordi det er kjempegøy å utvikle hans allerede fine momenter til å bli enda finere og med enda større vanskelighetsgrad. Men også for å styrke vår tillit til hverandre og respekten vi har for hverandre skal styrkes.  

Hva mener jeg da egentlig med respekt og tillit ?

Når jeg trener inn triks bak min rygg, er det viktig for meg at hunden først kan dette godt nok i utgangspunktet.  Jeg må ha respekt for at hunden kanskje bruker lang tid på å lære dette, og ikke straffe han hvis han feiler.  Hvis han ikke klarer, så må jeg ta det på min kappe, og være mer nøye med innlæringen.  

Deretter er det viktig å gi hunden den tillit den fortjener når han omsider kan øvelsen godt.   Jeg må tørre å stole på at han gjør sin jobb - uansett.    Hvis jeg ikke viser han den tilliten , - kommer vi ikke videre. Jeg må tørre stole på at han !!  

Blant annet trener vi på dette........

Hvis jeg ikke tør stole på at han gjør jobben her, så kan jeg ikke bruke dette i en konkurranse. 

Det er høy vanskelighetsgrad på denne type øvelser, og jeg håper en dag å ta den inn i programmet vi allerede har.  MEN det krever lang tid med trening, - mye belønning, - tålmodighet og gjensidig tillit.

For han må jo ha tillit til at det er trygt for han å sitte der helt alene i en posisjon, selv med mye forstyrrelser rundt han.  Han må stole på at jeg ordner opp hvis det blir for vanskelig for han, og han må stole på at ingen kommer bort til han, når han sitter sånn. 

Med dette innlegget er budskapet, - gi hunden respekt og tillit. Så vil du få det samme tilbake ! 

GOD ADVENTSTID !!