SORG OG GLEDE

 Det finnes vel ikke noe så sørgelig som å miste noen man er glad i ?

Vi opplevde å ta farvel med vår kjære Minni sist uke. Hun var en skikkelig godklump og kjælegris som kommer til å bli savnet i lang lang tid framover.  Det gikk så raskt nedover med henne den siste leveuken. Hun sluttet å spise og ville ikke bli kost med eller gå tur. Hun bare lå der...................

Etter et veterinærbesøk viste det seg at hun hadde fått anemi ( blodmangel ) og akutt nyresvikt.

Da hadde vi ikke noe annet valg enn å la henne få sovne inn og fly over til hundehimmelen og å treffe igjen sine aller beste venner, - Pønky, - Fargo og Scott - som hadde vært hennes trofaste og gode venner gjennom et langt liv, Hundehimmelen har fått våre fire glitrende stjerner på ganske kort tid, - og alle fire har satt dype spor i hjertene våre 

 💖💖💖💖

Men det er heldigvis ikke så langt mellom sorg og glede 😍

I helgen skulle Zacko og jeg reist til Telemark for å delta på et Freestylecamp. Vi skulle treffe mange gode venner, trene, bade i Telemarkskanalen og bare kose oss.  Men slik skulle det ikke bli..............  Kommunen vi skulle til fikk et stort smitteutbrudd av C-19 og alle arrangement ble avlyst. 

Heldigvis fant styret ut at det gikk an å flytte konkurransedelen av denne campen til Fredrikstad. 

Jeg tenkte at jeg skulle dra å delta i de uoffesielle treningsklassene. Der det er lov til å belønne hunden under arbeidet i ringen.  Men så fikk jeg melding fra en av arrangørene som ville at jeg skulle melde meg på konkurransen. Jaja ,- tenkte jeg - det kan jo ikke skade å prøve. Egentlig en fin anledning til å se hvor langt vi har kommet i treningen mot konkurranser også. 

Som tenkt så gjort og vi meldte oss på i Heelwork to Music klasse 1.

Zacko og jeg møtte tidlig opp for å aklimatisere oss før vi skulle inn i ringen. Gullet oppførte seg eksemplarisk inne i den store hallen, med alle de andre folka og hundene 💓

Pulsen slo ganske kraftig når jeg gikk inn i ringen sammen med Zacko.  Musikken vi skulle " danse til " var Anita Skorgan sin " TIL LUDVIK ". En nydelig instrumental rolig låt som vi har trent til en god stund. Så musikken er Zacko ganske kjemt med nå. Men vi har jo ikke trent hele programmet , - kun små biter av gangen og mye belønning.

Nå skulle vi prestere et helt program uten belønning. Hjelpes så spent jeg var på om det var mulig å få kontakt med gullet.

Litt vanskelig var det både for han og meg. Kontakten var " så som så" og ikke på langt nær slik som jeg var vant med når vi trener. Men han " hang med" gjennom programmet uten å løpe ut eller bare stoppe opp å se seg om ( som jeg var redd for at kunne skje ).

Det er alltid sånn at jeg føler at det går dårligere enn det dommerne SER og dømmer. Så jeg var utrolig spent på resultatet. Det ble mange timer å gå å være spent, og mange kom bort og sa at det var et nydelig gjennomført program. Men det er jo dommerne som dømmer, og man kan jo aldri være sikker på hva de syns.  Spenningen var nesten ikke til å holde ut når premieutdelingen kom, og det viste seg at jeg ikke ble ropt opp før helt til slutt. 

Jeg må innrømme at tårene rant når det viste seg at Zacko hadde klart å gå til både en 1.premiering og en 1.plass på sitt aller aller første offesielle stevne 💓 

Jeg er virkelig stolt av denne vidunderlige gutten min !!