Så er det vår igjen, og valpesyken herjer som vanlig her på Fosserød 😃
Det er en vanlig sykdom her hos oss, og KAN være smittsom, - men den kan slå til hvorsomhelst og nårsomhelst egentlig.😂😂
De fleste valper vi har hatt er født sent på vinteren, og kommet hit tidlig på våren. Våren og sommeren er absolutt beste tid å ha valp på. Enkelt å få dem renslige, mye utetrening og større mulighet for å være med på utendørs aktiviteter.
Som erfarne valpesyke personer har vi fulgt med på et interessant Groenendael-kull hos Kennel Vikholmen i Bergen. Tidspunktet for valpekjøp er ikke av det beste ( selv om det er vår ), - ei heller avstanden mellom oss og oppdretter. Jeg skal opereres i det andre øyet tirsdag neste uke, og vet jo ikke om det blir samme komplikasjoner som med første øyeoperasjonen. MEN jeg må tenke positivt og håpe det går litt bedre denne gangen.
Mannen jobber jo alle ukedager og har egentlig ikke tid til å kjøre så langt og være borte fra jobb i to dager. Og jeg kan selvsagt ikke kjøre selv før begge øynene er friske og jeg har fått tilbake førerkortet med ny helseattest. Det er ikke så lett å få noen til å kjøre meg så langt. Folk har jo nok med sitt 💑
Men vil man noe NOK så får man det gjerne til også. Oppdretter har vært tålmodig med meg som har vinglet fram og tilbake noen uker angående valpekjøp !! Og innimellom har jeg holdt på å gi opp hele prosjektet. Jeg har prøvd å konsentrere meg om å trene Zacko som er påmeldt fire konkurranser i Rally nå på våren. Ett stevne har jeg allerede avlyst på grunn av manglende mulighet til å komme meg dit. Jeg må gi avkall på enda noen konkurranser i Rallylydighet. slik at Mannen kan jobbe inn to fridager. Men det tenker jeg er verdt turen. Zacko og jeg kan gå Rally senere vi 😍 Her er det prioritering av hva jeg anser som viktigst å få sjåfør til 😊
Mannen og jeg har savnet så inderlig å ha en Svart Belger i flokken vår. Vår kjæreste Fargo gikk bort så alt for brått, - han var riktignok 12 år gammel, - men frisk helt til det siste så det kom veldig uventet på oss at han fikk kreft. Vi har ikke klart å finne noe kull som har virket av interesse for oss - før nå.
Noen ganger er det sånn at man får en enorm magefølelse om at man skal gjøre ting, og denne gang var det liksom sånn at denne valpen snakket til meg og sa at han skulle hit til Fosserød. Merkelig følelse, men som om vi allerede har et " bånd" uten å ha møtt hverandre enda.
Jeg er også i den heldige situasjonen at jeg kunne ta kontakt med en venn av meg, Siri, som bor i Bergen. Jeg kjenner henne fordi hun er oppdretter av Havanais og jeg ble kjent med henne via " min opdretter" når jeg kjøpte min kjæreste lille Minni, i Bergen for mange år siden. Siri kjente tilfeldigvis til oppdretteren, Ada, og kunne gå god for at hun var en seriøs og ærlig dame som jeg kunne stole på. Min gode venn dro også for å hilse på denne nydelige lille svarte Belgervalpen for å finne ut om den var sosial og trygg. Hun ble møtt med logrende hale og susser, og hadde bare godord å si om denne vakre 💙 Vi er utrolig takknemlig for at vi hadde noen vi kunne stole på som vurderte valp og oppdretter for oss før vi eventuelt skulle reise den lange veien for å hente vlap.
Så da bestemte vi oss for å dra til Vestlandet for å hente han, - etter operasjonen og kontrollen jeg skal på neste uke drar vi på Lørdag og skal møte oppdretter på Voss. Vi overnatter på et vandrerhjem til søndag før vi setter kursen hjem igjen. Heldige oss som slipper å kjøre helt til Bergen !
Mazcot skal få være med oss på denne lange turen, mens Zacko og Kenzo skal få slippe å ligge så mange timer i bilen. Kenzo takler ikke å ligge så lenge i bur. Da stivner han fullstendig og får så mye smerter i kroppen at han ikke klarer å legge seg ned. Så han får bare korte bilturer, og får ellers slippe å ligge i bilen. Vi er så heldige at vi har en nabo som passer hunder, så vi har vurdert at Kenzo får det bedre der, - og da ønsker vi å gi han Zacko som selskap så han ikke står helt alene. Disse to er jo så gode venner, så de klarer å slappe av sammen hos naboen 😍
Mazcot har veldig godt at å være med på en alenetur, og ikke minst overnatting hjemmefra. Det har han aldri vært med på. Han får jo selskap av den lille nye fra lørdag kveld, - og de to får tid til å bli litt kjent med hverandre før hele flokken skal samles.
Plutselig ser alt ut til å ordne seg for oss. Da er det nok meningen at vi skal han denne søtnosen.
Vi gleder oss masse til både turen og til å møte denne nydelige gutten som skal bli vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar