søndag 5. mai 2024

HVORDAN INNLEMME VALPEN I FLOKKEN

 Endelig kom dagen da vi skulle reise over til Vestlandet, nærmere bestemt Vossevangen, for å hente hjem vår lille fine Groenendaelvalp.

Snille Ada, oppdretter, kjørte fra Bergen til Voss og sparte oss for 20 mil med bil- kjøring.   Det var utrolig deilig å slippe å kjøre lenger enn til Voss,  etter å ha sittet 8 timer.

Reisen var utrolig fin over diverse fjelloverganger og vakker natur.  

Vi var superheldige med været, og koste oss over bl.a. Hardangervidda i 0 grader og nesten skyfri himmel 😊  Snøen lå meterhøy fremdeles men veibanen var tørr og fin så kjøreturen ble fin. 




Vi hadde bestilt rom på Vandrerhjemmet, for å kunne hvile noen timer etter den lange reisen.


Mazcot var alenehund for første gang på så lang tur, og hadde mange fine nye opplevelser på denne turen.   
Vi bodde sentralt og hadde utsikt over til " Voss Folkehøgskule" der jeg har tilbrakt noen mnd på musikklinjen for ganske nøyaktig 50 år siden ! 

Vi benyttet anledningen til å gå en tur opp dit for å se hvordan det så ut der  nå.
Det var kommet opp noen nye bygninger på 50 år, men ellers var alt som det var den gang.
Moro å komme tilbake til gamle trakter og mimre litt om den tiden.



Været i Voss var helt fantastisk denne lørdagen. Vindstille, skyfri himmel og over 20 grader.
Løvetannen blomstret vakrere enn noen gang, og 
 med de høye snødekte fjellene rundt oss var det utrolig vakkert 💓


Etter en god hvil, møtte vi oppdretter med hennes datter,  og fikk endelig møte vår lille etterlengtet Groenendaelvalp.  Et veldig positivt møte. En skikkelig gladgutt som møtte oss med logrende hale og våte susser 💙  Det var hyggelig å bli endelig møte oppdretter også, og bli kjent med dem alle, og etter et par timer prat og kos ble valpen overført til oss 



Han var en rolig, trygg og utrolig sosial gutt.   
Etter en tissetur og pakking tilbake i  bilen, satt vi oss i bilen for å kjøre tilbake til Østfold. 
Klokka var 20 på kvelden og planen var å kjøre hjem på natten for å unngå mye trafikk, og fordi valpen var vant med å sove hele natten.

Vi har "døpt" denne godgutten til TEDDY, og han sov hele turen uten en eneste lyd.  

På Hardangervidda, i vakker solnedgang,  prøvde vi å lufte begge gutta så de skulle få tisset litt. 
Men begge var så slitne og trette at de bare ville tilbake i bilen og sove videre.  




Vel hjemme klokken 04.30 på morgenen, fikk Teddy litt tid på seg til å bli kjent på sin nye tomt og i sitt nye hjem, før Mazcot fikk komme ut av bilen.  
Han var nysgjerrig og gikk rolig rundt for å gjøre seg kjent. 

Etter litt ble alle så trette at vi måtte legge oss og sove noen timer alle sammen.  
Men vi sto tidlig opp, og gutta brukte ikke lang tid på å bli kjent med hverandre.  
Begge var veldig fornuftige og forsiktige til å begynne med, men det tok ikke så lang tid før de fant tonen og ble venner.



Zacko og Kenzo hadde vært hos en nabo mens vi var borte.  
De visste ikke noe om hva som ventet dem når de kom hjem.  

Når vi får et nytt flokkmedlem har vi en rutine i hvordan vi innlemmer hen i flokken.
Det er viktig å gi både de fastboende hundene, og valpen, en god opplevelse av å møtes første gang.  Derfor sender vi aldri hele flokken direkte inn til valpen, eller valpen rett inn til hele flokken.

Dett er mye som blir nytt for dem alle, og det er derfor viktig å se hvert enkelt individ, gi tid og sørge for at de føler din støtte. På den måten bygger vi tillit allerede fra første dag av.

For å gi Teddy en myk tilvenning, tok vi ut Kenzo mens de andre lå i bilen. 
 Kenzo er en snill og omgjengelig eldre herremann som har sunne gode signaler og er tydelig når han omgås valper og andre hunder. 
 De brukte ikke lang tid på å roe seg fint sammen og bli trygge på hverandre.

Så var det Zacko sin tur til å komme ut alene for å hilse på Teddy.
Zacko er en mye " strengere onkel" enn Kenzo, så jeg lot han få hilse på Teddy gjennom gitteret i hundegården før de ble sluppet sammen.   
Som jeg antok så  var ikke Zacko  helt fortrolig med at det var kommet en liten valp inn i hans hundegård.  Men han oppførte seg tydelig, knurret svakt for å holde Teddy på avstand og var ellers ganske selvsikker og dominant i sin holdning.  Etter noen få minutter på hver sin side av gjerdet, fikk de hilse ved å snuse på hverandre og hilse på hunders vis. 
Teddy var veldig tydelig i sitt språk og gav ikke Zacko noen grunn til å føle seg truet.

Det tok kanskje to minutter med å undersøke denne nyankomne, så var ikke Zacko mer interessert, og overså Teddy med en selvsikker holdning.
 Teddy lot Zacko være i fred og det så ut som de var ferdige med å finne ut av det veldig raskt.
  
Tilslutt fikk alle tre være sammen med den nyankomne og finne ut av det med hverandre i fellesskap.
Alle ser ut til å ha en avslappet holdning til hverandre, og lille Teddy beveger seg trygt rundt i hagen mens jeg følger godt med for å studere hundenes språk og oppførsel.




Det er viktig å gi valpen en god start i sitt nye hjem, og det ble derfor brukt god tid på å trygge han rundt alt han skulle oppleve for første gang. 

Teddy viser seg å være en gladgutt og ikke redd for nye ting han opplever.
Han er selvstendig og går gjerne sine egne veier for å utforske det nye.
I tillegg ser det ikke ut som bor uønsket stress i han.
Jeg har heller ikke sett noen form for lyd-berørt.
 På Vossevangen passerte det tungtransport og hurtigtog like ved oss uten at han hadde noen som helst reaksjon på det.
Vi måtte passere en annen stor hund som sto bundet til et tre. Den sto å kastet seg fram i båndet mot oss og bjeffet på Teddy.  Hans reaksjon var sunn.  Han stoppet og vurderte situasjonen, og når ikke noe så ut som kunne være farlig så passerte han med stor ro.

Han er en fornuftig valp som ikke stormer inn i en situasjon uten å ha tenkt seg om først.

Han har stor evne til å slå seg til ro på nye plasser, og har en god av-knapp.


Alt dette gjør at han til nå har innfridd alle forventninger og vel så det. 💙



Alle fire gutta har slått seg til ro nå, og slitne etter alle nye opplevelser 💙

Det føles så utrolig deilig og riktig å ha fått en Svart Belger i hus igjen !



Det har gått tre år siden Fargo måtte forlate oss, og vi har virkelig savnet rasen.

Endelig fant vi et individ som pr i dag ser ut til å oppfylle alle våre drømmer om ny Groenendael.

Vi gleder oss veldig til å bli enda bedre kjent med han, og se hva slags personlighet han har når han blir litt mer husvarm.




TEDDY 13 UKER 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar