ET GODT RESULTAT

 Når man jobber mot et mål, er det alltid gøy å prestere når det gjelder.  

I helgen var det Spesialutstilling for Belgiske Fårehunder, i Vestby.  Jeg hadde meldt på Teddy i valpeklassen, til søndagens utstilling.  Da hadde jeg skaffet sjåfør, og var veldig glad for å kunne stille han ut for første gang.  En snill oppdretter kom fra Bergen for å være til stede, og hadde lovet å stille han ut for meg så jeg skulle slippe å løpe med min angina,  mine vonde ben og rygg 💓

Men så fikk jeg jo tilbake førerkortet og plutselig kunne jeg kjøre selv!!  Da fikk jeg jo veldig lyst til å være med på fredagens valpeshow for alle raser som skulle være på samme sted, med samme arrangør.  Jeg prøvde å få etterandmeldt oss, men det fikk jeg avslag på.  Så da bestemte jeg meg for å dra å være tilskuer og miljøtrene Teddy på plassen i stedenfor.

Men dagen før ( torsdag ), fikk jeg en telefon fra Astrid i utstillingskomiteen.  Jeg kunne få lov å være med allikevel, hvis jeg bare sendte dem reg.nr på Teddy.  

Hurra !!  Jeg ble utrolig glad, og begynte å glede meg veldig.  Teddy er jo så fin, og jeg ville veldig gjerne vise han fram.  Jeg visste jo at dommeren likte han, for vi har vært på en trening med han som instruktør på hundeklubben i Moss. Dette skulle bli en spennende opplevelse for både meg og Teddy.

Vi møtte opp 1.5 time før oppmøtetid på fredag.  Astrid var allerede på plass i kiosken ( som vanlig er ), og vi gikk rett til henne for å hilse på.  Teddy hilste vennlig på både henne og Inger-Lill som også jobbet i kiosken denne dagen 😊  en kjempefin start på dagen ! 😉

Teddy syns det var mye skummelt, og han gikk rundt å bjeffet en del på de andre hundene og menneskene rundt oss.  Men han var ikke så berørt som han hadde vært da vi var på bygdetunet for å miljøtrene der.  Vi satt oss ved ringen, og han gikk inn å la seg i buret sitt ( frivillig ! ) og lå der å fulgte med på det som var rundt oss.

Jeg er så glad for at jeg kom så tidlig, og vi kunne ta det helt rolig fram til vi skulle inn i ringen.  I dag måtte jeg løpe med han selv, men tenkte å fortelle dommeren at jeg ikke kunne løpe så fort eller lenge, for ikke å få angina-anfall i ringen.  

Jeg er også veldig glad for at jeg har investert i miljøtrenings-tid i forkant av utstillingen.  Ingen tvil om at Teddy landet mye tidligere i dag, enn han har gjort den siste tiden.

Vi var tredje hund inn i ringen, og jeg var veldig spent.  Men dette gikk veldig fint.  Teddy oppførte seg eksemplarisk, og hilste blidt på dommer, og løp veldig fint i bånd sammen med meg i ringen.

Siden det ikke var flere valper i vår klasse, så var det ingen å konkurrere mot i dag.  Men allikevel er det flott å få en Hederspremie med flott kritikk fra dommer, og bli Best I Rasen.

Det betød at vi kunne være med i Gruppefinalen. Der alle valper i gruppe 1 skulle konkurrere om de fire beste hundene denne dagen.

Det var 11 hunder med i denne konkurransen.  Teddy taklet veldig fint å løpe i ringen sammen med så mange hunder, og dommeren likte han godt, så vi kom på en fin 3. plass i Gruppen.💓

Jeg er såå stolt av oss begge. At jeg klarte å stille han ut på en god måte, og at han oppførte seg så utrolig fint i ringen. 

Etter en god hviledag på lørdag, var vi klare for å delta på selve spesialutstillingen, der det kun var konkurranse med de andre Belgiske Fårehundene. 

Oppdretter Ada, var allerede på plass, og vi fikk noen fine timer sammen med henne og datteren + at jeg fikk møte flere fine folk som også hadde avkom fra Ada.  Flere av dem var også halvsøsken til Teddy.

Ada stilte i oppdretterklassen med avkom fra seg, og vant utstillingens beste avlsklasse ! 

I tillegg tok hun , som oppdretter, med seg Cert, Ck BIS Veteran, BIS totalt og BIS valp, på sine avkom denne dagen.

Tenk så heldig jeg er så fant denne fine oppdretteren fra Bergen !! Og fikk kjøpe en så flott valp !!

Ada stilte ut Teddy for meg, og den Italienske dommeren, som også var Belger-oppdretter,  falt pladask for Teddy -valpen.  Han fikk en fantastisk fin kritikk: 

I dag skulle han konkurrere mot en mye eldre, nydelig tispe.   Vi tenkte at det ville bli vanskelig å slå en så mye mer " ferdig" valp, men at vi uansett var fornøyd med dagen.

Men dommeren mente at Teddy var den beste av disse to, så han fikk Hederspremie og ble Best i Råsen i dag også !

At lille Teddy oppførte seg så utrolig fint, var det jeg var aller mest glad for ! 

At det faktisk så ut som at han hadde det kjekt, og fikk en positiv opplevelse av denne dagen, var det største målet med å delta her.

Det er så viktig for han videre i livet. Få mange fine opplevelser som bygger han opp til en voksen fin gutt senere i livet. 

Nå måtte vi vente noen timer, for vi skulle jo delta i konkurransen om Beste valp på utstillingen, og konkurrere mo de andre rasene.

Ada er kjempeflink, og de to klarte igjen å vise han fram fra sin aller beste side.

Det hele endte med at han slo ut de andre valpene, og vant Best In Show-finalen !!

Det var nesten ikke til å tro !!  

Tårene rant, og jeg ble så utrolig rørt av alle de god-ordene som dommeren sa om han.  Han var så utrolig imponert over ALT ved denne lille gutten, og sa at han hadde et usedvanlig godt temperament !!

Det siste - er jo det aller beste, og tenk for et utgangspunkt Teddy har for livet videre 💙

Vi kom hjem med utrolig masse fine premier !

Nå tar det nok litt tid før dette går helt opp for oss. 

Men vi har allerede meldt oss på neste utstilling, - som arrangeres av " min " klubb i Moss og en mnd.

Vi gleder oss til fortsettelsen og hver eneste dag sammen med lille fine Teddy 💙

 

Når valpen ser spøkelser

 Valpen vår er nå 4,5 mnd og inn i sin første utviklingsfase:

https://kompletthundesenter.no/2022/11/19/valpens-utvikling-4-6-maneder/

Fra tidligere å være en trygg og sosial liten gutt, har han nå begynt å bjeffe på alt han ser som rører på seg.

Etter jeg fikk tilbake førerkortet mitt for et par uker siden, har vi miljøtrent ganske mye.  Reist til ulike hundeklubber, eller sentrum for å oppleve nye miljøer.  

Men det har ikke vært utelukkende positivt for lille Teddy.  Han syns det har vært utrolig skummelt med alle folka og hundene rundt oss.

Onsdag dro vi på bygdetunet i Rygge for å sosialisere på en plass der det trenes utstillingstrening hver uke.  Det var en ny plass for gullet, og han begynte å bjeffe uavbrutt med en gang han kom ut av bilen.

Vi holdt oss på stor avstand fra selve treningsplassen, og han skulle få slippe å bli presset inn i et vanskelig miljø.  Men avstanden var tydeligvis ikke stor nok for lillegutt.

Det ble umulig å filme mens jeg skulle ta meg av han når han var som mest stresset.  Da hoppet han opp og klorte seg oppover for å bli løftet opp ( ? ) og var umulig å få kontakt med. Vi økte avstanden og gikk mellom noen biler for å finne tilbake til roen.

Tilslutt roet han seg og vi kunne gå noen skritt i retning treningsplassen. Vi vandret rundt bygningene på tunet, og brukte god tid på å nærme oss gradvis.  Vi satt oss ned på en bent og tittet på verden, fra avstand. 

På filmen har han begynt å roe seg, men hadde fremdeles ikke sluppet taket i spøkelsene.

Jeg har heldigvis hatt så mange valper, og ikke minst Belgisk fårehundvalper, at jeg vet at dette er helt "normal atferd" .

Jeg er også glad for at jeg har vært så interessert i å lære om hundens atferd, og gått mange kurs for å lære hvordan jeg kan hjelpe en hund som " har det vanskelig".

Du kan lese hvilke kurs jeg har gått i fanen " om meg" 

https://katuranus.blogspot.com/p/om-meg_90.html

Jeg opplevde ikke at Teddy var spesielt redd. Han hadde ikke halen mellom bena, men høyt hevet over ryggen.  Han sto å så på og trakk MOT det han så, og ikke gjemte seg bak meg. 

Men han reagerte kraftig på miljøet, og jeg følte jeg måtte prøve å  hjelpe han etter beste evne med å finne tilbake tryggheten og roen, som han alltid har hatt fram til nå.

Bygdetunet er heldigvis ganske stort, og etter at vi hadde gått i utkanten og rundt alle bygningene, kunne vi sette oss på en benk i motsatt enda av tunet.  Der fikk han sitte å bare se på alt og alle.  Det gikk kjempefint, og han begynte å kjede seg etter hvert.

Da gikk vi til neste benk, noen meter nærmere treningsfeltet.  

Det gikk også bra, så vi flyttet oss enda en bek nærmere.

Der begynte jeg å sladretrene han på hunder og folk som han så på.

Det gikk ikke lenge før han  bare var nysgjerrig på de andre hundene, og sluttet å bjeffe på dem.

Etter en halv times tid på plassen var han blitt så trygg at han kunne gå helt inntil ringtreningens hunder uten å stresse.  Rolig og fin gutt som ingen skulle tro hadde vært helt " gal" for en halv time siden 💙

Mens vi trente for oss selv, var det også en annen dame som trente sin lille valp på samme plassen.

Denne valpen 19 uker, - var utrolig redd. En rase som normalt skulle hatt halen i en krøll over ryggen, hadde nå halen godt plassert under magen.  Han bjeffet og bjeffet og prøvde å gjemme seg bak eieren sin.   Han hadde det mye værre enn Teddy noen sinne hadde hatt det.

Jeg begynte å prate litt med damen, og det viste seg at hun var kjent med rasen sin fra før, men aldri hadde hatt dette problemet med noen av de andre hundene sine.  Hun skulle ikke trene utstilling, men bare være der å sosialisere valpen sin.  

Jeg hadde lagt merke til at hun satt på benken nærmest " ringen", og forklarte henne at kanskje valpen hennes hadde hatt det bedre om han fikk litt større avstand til alle de skumle hundene på plassen.  

Hun trente litt på " stå" i nærheten av oss, og så lenge hunden hadde noe å fokusere på, gikk det mye bedre.   Men så fort han ikke fikk noen oppgaver, ble han like livredd og bjeffete igjen.  

Teddy , - som nå hadde avreagert på alt, og var rolig - fikk en pause i bilen mens jeg tok en runde på plassen med Mazcot.  Han tok  et raskt overblikk over plassen, med sin høye halføring og så ut som om han eide hele verden 😎  for deretter å kun være interessert i å markere på trær og lukte i gresset der andre hunder hadde skrev et i avisen.  

Etter en pause i bilen, fikk Teddy komme ut igjen. 

Jeg må innrømme at jeg var i tvil på om jeg skulle gi han en ny økt, eller om vi skulle avslutte dagen med hans vellykkede avslutning på første økt.

Men valget falt på å ta han ut en liten tur til.

Da var han en helt " ny" hund.  Ingen reaksjon på noe i det hele tatt.  Han gikk rundt som om det var det naturligste ting i verden.  Jeg ble så glad for å se at han hadde landet,  og hadde tenkt på saken noen minutter i bilen, for så å finne ut at verden ikke var så farlig allikevel. 

Mens vi gikk rundt på andre økt, møtte vi på samme dama med den redde hunden enda en gang.  Da hadde hun trukket seg mye lenger tilbake, og gikk hunden sin mye bedre avstand til det " skumle"

Valpen hennes hadde sluttet å bjeffe, og halen begynte å krølle seg oppover igjen 💓

Jeg ble så glad på valpens vegne!   Håper den fikk samme opplevelsen som Teddy fikk, og at det løste seg gradvis for dem gjennom kveldens trening.

Det er lett å bli stresset når valpen bjeffer og bjeffet, og alle ser på DERE fordi hunden din lager så mte bråk.  Og hvis vi blir stresset vil det jo ikke hjelpe hunden i det hele tatt, - tvert i mot.

Mange vet ikke hvordan man skal håndtere dette, og kjefter på hunden i stedet for å hjelpe den til å takle situasjonen på en bedre måte. 

Om du ser noen som ikke vet bedre - håper jeg du sier ifra og gir dem et råd underveis. 

På den måten kan flere hunder få et bedre liv 

💓💓💓

Når valpen har funnet et " Bytte". ( del 2 )

 Vi fortsetter å lære Teddy - valp ( 4 mnd ) å komme med det han finner ute eller inne.  Noen ganger finner han noe han har lov til å beholde, andre ganger er det ikke fullt så bra at han spiser eller tygger på ting. Enten for at det ikke er bra for han, eller for at han kan ødelegge møbler, klær o.l. ved å tygge på det. 

Han har allerede kommet til meg med to ting som jeg ikke har latt han få beholde 

En liten plastbit.  kulepennen ligger for å vise størrelsen på plastbiten.

Han kom faktisk bort til meg og leverte denne, uten at jeg visste at han hadde den.

en klype.  Her kan du se at han allerede har tygget på den, og kanskje fått i seg en bit ?  Det vites ikke.

Men jeg bad han om å komme med den og vise meg hva han hadde. Noe han gjorde. Da fikk jeg tatt den fra han og byttet den ut med noe lovlig, og noe som var bedre enn plastklype.

Jeg er overhode ikke i mål med å lære han å komme inn med det han finner, men dette betyr at han i en alder av 4 mnd og trening på dette, allerede har forstått grunnprinsippet i denne " leken" vår.

En ting er jo å lære han å komme inn med " døde ting", en annen ting er å komme inn med deilige smakfulle " bytter" som han finner.

Jeg må derfor legge et grunnlag som går ut på at jeg i utgangspunktet kan få se på alt han tygger på.

Det har vi så vidt begynt å trene inn.

Her har Teddy fått et deilig tyggeben som ha koser seg med.

Jeg passerer han for å hente noe jeg vet han syns er ( kanskje ) enda bedre.

Når jeg går så tett på han, kan du se på blikket hans, at han er litt skeptisk.  Han vet jo ikke hva jeg skal, og er nok litt redd for at jeg skal ta fra han godsaken hans. Men han slipper jo benet frivillig når han forstår at jeg har noe som han kanskje kan få.

Jeg lar han fortsette å tygge på benet sitt litt til før jeg bøyer meg ned å legger godbiter på gulvet ved potene hans.  Uten å berøre tyggebenet hans.  

På den måten prøver jeg å bygge hans tillit til meg.   Jeg vil at han ikke skal tenke at jeg kommer for å ta det fra han, men at han skal bygge et minne om at når jeg kommer så kommer jeg med noe som er veldig godt.

Når han blir trygg på at jeg ikke skal ta det fra han, så tar jeg det opp fra gulvet og gir det til han.  Jeg holder litt i det så han kan tygge på det mens jeg holder i det. 

Jeg trener videre på " slipp"-kommandoen og byttter ut benet med en god godis, og lar han få benet tilbake etterpå.  Det hele avsluttes med at han får tilbake tyggebenet sitt.

Parallelt med denne treningen,  fortsetter vi å trene på slipp-kommandoen på leker.  

Heldigvis har jeg en valp som liker å leke, og det utnytter jeg 😄

Jeg finner fram to nye leker, som han ikke har sett før.  Han vil veldig gjerne leke med den nye draleken.  Men når han får mulighet til å " stikke av" med den, - tar jeg fram den andre nye. Han blir selvsagt veldig nysgjerrig og kommer til meg for å leke med den også.   

På filmen ser du at han også får mulighet til å velge mellom disse to lekene.  På den måten finner jeg ut hvilken leke han setter høyest.

Og - selv om han ikke kommer inn til meg med leken, så kommer han når jeg ber han om det, og får belønning av meg for å komme.  

Det viktigste er jo at han kommer. Ikke at han tar med seg " byttet sitt".

Målet til slutt er jo allikevel at han kommer helt inn å leverer til meg.

Som en annen del av denne treningen, må jeg trene på innkalling.  

For å komme i mål med avlevering av ukjente og kjente gjenstander, må han forstå at han skal komme når han blir ropt på.

Jeg trenger en innkalling av løs hund, på avstand, - mens han holder på med " sitt".

I starten hadde jeg god hjelp av de andre hundene, som alltid kommer når jeg roper.  Det ble fort en vane for han, og han forsto veldig raskt at det lønte seg å komme på innrop.

Men nå er det på tide å rope han inn uten at han får " drahjelp" av de andre gutta.  Og at han skal komme selv om han er " opptatt" med noe spennende.

Innkalling er jo alltid nyttig i alle sammenheng i livet hans.

 I " vår " verden, straffer vi aldri hunden fysisk.  Men vi kan jo heller ikke ha fri oppdragelse.  Selv om vi prøver å belønne riktig atferd i stedet for å korrigere feil atferd, så må vi av og til stoppe hunden, FØR den gjør noe galt.  Derfor liker jeg å lære hunden et stopp-ord.  For meg er det mest naturlig å bruke NEI som dette stopp-ordet.  

Derfor velger jeg å lære han det ordet, på et positiv måte. 

Ingen fysisk straff, men lære at det lønner seg å ikke gjøre tingene han har tenkt seg,  når Nei-ordet kommer. 

Dette gjør jeg ved å fjerne en gode han har lyst på.  

Han får belønning for å " la være" slik at ordet Nei ikke blir et negativt ord, men et ord som fører til noe positivt.

Her frister jeg med godbiter i en skål.  Han har selvsagt lyst til å prøve å ta dem, men jeg er rask med å fjerne muligheten han har til å nå dem.   Det er ikke så lett å forstå i første runden, men han er en valp i en lærevillig periode, og lærte mye på første økt.

Noen økter senere testet jeg om han hadde forstått hva Nei-ordet betyr

Og det er vel ingen tvil om at han hadde lært at det var lønnsomt å adlyde dette ordet.

Dette må jeg jobbe videre med, for å komme i mål. Det vil si- at han skal bli like flink som Mazcot til å komme med meg med sine " bytter", for å bytte til noe som er enda bedre enn det han har funnet.

Så nå går jeg rundt med masse gode godiser på meg hele tiden, i tilfelle jeg trenger å belønne han for " noe". Og - det er jo alltid noe å belønne når man har hund / valp.  😀

Jeg er SÅ fornøyd med valpen vi hentet fra oppdretter "Vikholmen".  Han er alt man kan ønske seg i en Groenendael.  Vakker ( så klart ), Sosial og veldig trygg på seg selv. 

 

Her har virkelig oppdretter gjort en god sosialiseringsjobb med valpekullet !

Vi gleder oss til hver eneste dag med denne godgutten vår, og vil gjøre alt vi kan for å gi han en trygg og god tilværelse hos oss på Fosserød 💙

Når valpen har funnet et " Bytte".

 De fleste som har hatt valp har nok erfart at valpen finner på mange " hyss" i valpetiden.

Ofte kan man finne valpen tyggende på for eks. en sko eller sokk eller andre ting som den har stjålet og ser på som sitt bytte.   Som regel blir det da vanskelig å få tak i valpen for å ta det fra den. Men bør vi ta det fra den ? 

Noen ganger MÅ vi faktisk det. Ikke alt valpen finner, er bra for den å spise på.  Derfor kan det være fint å lære valpen tidlig at det lønner seg å komme til " mor" eller " far" for å vise deg det den har funnet.  

Ved riktig og tidlig innlæring kan valpen lære at det lønner seg å komme med alt den finner for at du skal kunne se om det er greit eller ikke.

Mazcot er et godt eksempel på at det går an å få en hund til å ha mest lyst til å komme å lever ting til deg, enn å stikke av med det som sitt bytte.

Han har bl.a. kommet å levert meg grillben med mye kjøtt på, som han fant på skogstur. En annen gang kom han med en skinkeboks som det var rester av skinke inni, og med sylskarpe kanter han kunne ha skåret seg stygt på.  Han har også kommet inn med døde mus og fugler han har funnet i skogen.

Alle disse gangene har han frivillig kommet inn når jeg har bedt han om å vise meg hva han har funnet.

Dette holder jeg på med nå om dagen. Lærer Teddy at det er gøy å komme til meg når han har "et bytte" som han aller helst vil stikke av med og kose seg med uten andres innblanding.

Vi er selvsagt ikke i mål enda, men vi er godt i gang.  I første omgang har jeg brukt noen uker på å leke med han.  Kaste leker, og leke inne hos meg med drakamp for eksempel.  Det syns Teddy er kjempegøy!  Han vi gjerne leke med en leke, sammen med meg.  Men han har også hatt lyst til å stikke litt av gårde å feire at han har " vunnet" sitt " bytte" 💪💪

Da er det ikke så enkelt å få han inn igjen.  Men hvis jeg har en annen leke som jeg begynner å leke med, så kommer han for å være med på leken sammen med meg.  Når han slipper den første leken sin, sier jeg " slipp"  og belønner han med den leken jeg har kontroll på.

På den måten syns han det er positivt å komme inn til meg selv om han har noe han allerede liker godt. 

Det er greit å variere litt, og også å si slipp mens jeg holder i leken, for å bytte med en annen leke, eller godbit.    

Andre ganger får han lov til å stjele leken, for å få enda mer lyst på akkurat den leken.

Aller mest gøy skal det være å leke sammen med meg, og for å styrke den biten har jeg inkludert Zacko i vår leke-trening.  

Mens Teddy og jeg leker, får Zacko være den som også gjerne vil være med på leken.  Men i stedet for å inkludere Zacko i leken vår, kaster jeg godbiter som han kan søke etter i nærhten av oss. 

På filmen kan du se at jeg har kastet Teddy sin leke, og også godbiter på bakken, til Zacko.  Teddy titter på Zacko og godbitene, men velger å hente leken og komme tilbake til meg for å leke mer 💓

Jeg føler virkelig at vi begynner å få et godt samarbeid, og at han begynner å forstå hva som lønner seg. 

Dette er selvsagt bare starten på innlæringen av å ha lyst til å levere det han helst vil beholde.

Vi skal videre utvikle dette, og kommer tilbake mer nye innlegg om hvordan vi går fram for å få en hund som ønsker å lever alt den finner til deg.

Så for dere som vil følge med på utviklingen vår, eller lære mer om hvordan jeg trener dette, så er et lurt på følge med på denne bloggen videre 😀

Teddy 4 mnd

 Om et par dager fyller lille Teddy-gutt 4 mnd. ( 5. Juni.)

Han har vært hos oss i noen uker nå, og vi begynner å bli kjent med hverandre.  Han er fremdeles en kjempegod valp og vi trives veldig godt med han. Han er uredd, sosial og trygg. Det virker ikke som han har noen form for lydkjenslighet eller separasjonsangst.  

Men - han liker ikke å gå i bånd.  Vi trener litt på det hver uke, men det blir dessverre ikke så mye som han egentlig burde.  Dette på grunn av mine  vonde føtter ( Nevropati og Artroser ).  Men jeg regner med at det vil komme seg etter hvert som han blir eldre.  

Han kommer fint overens med de tre andre gutta i flokken også. Her på tur med Kenzo ( 11 år ).

Vi har meldt han på til hans første valpeshow.  Det er  om tre uker, i regi av Norsk Belgisk Fårehundklubb, og skal være i Vestby.  Oppdretter kommer helt fra Bergen, og hun skal stille han ut for oss.  Det blir kjempegøy å være med på utstilling med bare Belgere igjen.   

Så nå har vi begynt å trene på å stå pent.

Jeg trener med godbit i hånda, som han skal se på, uten å hoppe opp etter den. 

Det kalles " omvendt lokking".  

Han begynner å forstå hva han skal gjøre, og nå skal vi bare strekke strikken for når godbiten kommer 💙

Vi  må også trene på at han skal løpe pent - uten å hoppe og sprette.   Men det må jeg overlate til " gubben" - da jeg ikke har mulighet til å løpe med mitt dårlige hjerte, og mine vonde føtter.

Vi trener litt andre ting også.  Men aller mest leker vi sammen.  Det er jo en fin måte å knytt bånd på.

Han har stor lekelyst, jaktlyst og kamplyst i leken.  Egenskaper jeg setter pris på i en valp 💙

Ved å leke, får jeg inn apporteringen på en morsom måte.  Med bytte-lek lærer han å at det lønner seg å slippe den leken han allerede har i munnen.  Jeg ønsker at han skal syns det er gøy å komme inn til meg med lekene sine, og ikke stikke av gårde med " byttet sitt".  Foreløpig har han En tendens til det siste, så vi har fremdeles en vei å gå før han kan slippe leken " på kommando".

Mazcot har endelig blitt trygg nok på valpen til å tørre å leke med han.  Fram til nå har han nok vært litt for liten til at han har følt at det har vært trygt.   Nå er det gøy å se disse to yngste sammen i lek. Mye språk mellom dem, og alt foregår på en fredelig måte.   Zacko er ikke helt enig i at Mazcot skal leke med andre enn han selv, så ha bryr seg litt i bakgrunnen på filmen.

Vi koser oss med hver eneste dag sammen med denne lille svarte godklumpen vår 💗