Valpen vår er nå 4,5 mnd og inn i sin første utviklingsfase:
https://kompletthundesenter.no/2022/11/19/valpens-utvikling-4-6-maneder/
Fra tidligere å være en trygg og sosial liten gutt, har han nå begynt å bjeffe på alt han ser som rører på seg.
Etter jeg fikk tilbake førerkortet mitt for et par uker siden, har vi miljøtrent ganske mye. Reist til ulike hundeklubber, eller sentrum for å oppleve nye miljøer.
Men det har ikke vært utelukkende positivt for lille Teddy. Han syns det har vært utrolig skummelt med alle folka og hundene rundt oss.
Onsdag dro vi på bygdetunet i Rygge for å sosialisere på en plass der det trenes utstillingstrening hver uke. Det var en ny plass for gullet, og han begynte å bjeffe uavbrutt med en gang han kom ut av bilen.
Vi holdt oss på stor avstand fra selve treningsplassen, og han skulle få slippe å bli presset inn i et vanskelig miljø. Men avstanden var tydeligvis ikke stor nok for lillegutt.
Det ble umulig å filme mens jeg skulle ta meg av han når han var som mest stresset. Da hoppet han opp og klorte seg oppover for å bli løftet opp ( ? ) og var umulig å få kontakt med. Vi økte avstanden og gikk mellom noen biler for å finne tilbake til roen.
Tilslutt roet han seg og vi kunne gå noen skritt i retning treningsplassen. Vi vandret rundt bygningene på tunet, og brukte god tid på å nærme oss gradvis. Vi satt oss ned på en bent og tittet på verden, fra avstand.
På filmen har han begynt å roe seg, men hadde fremdeles ikke sluppet taket i spøkelsene.
Jeg har heldigvis hatt så mange valper, og ikke minst Belgisk fårehundvalper, at jeg vet at dette er helt "normal atferd" .
Jeg er også glad for at jeg har vært så interessert i å lære om hundens atferd, og gått mange kurs for å lære hvordan jeg kan hjelpe en hund som " har det vanskelig".
Du kan lese hvilke kurs jeg har gått i fanen " om meg"
Jeg opplevde ikke at Teddy var spesielt redd. Han hadde ikke halen mellom bena, men høyt hevet over ryggen. Han sto å så på og trakk MOT det han så, og ikke gjemte seg bak meg.
Men han reagerte kraftig på miljøet, og jeg følte jeg måtte prøve å hjelpe han etter beste evne med å finne tilbake tryggheten og roen, som han alltid har hatt fram til nå.
Bygdetunet er heldigvis ganske stort, og etter at vi hadde gått i utkanten og rundt alle bygningene, kunne vi sette oss på en benk i motsatt enda av tunet. Der fikk han sitte å bare se på alt og alle. Det gikk kjempefint, og han begynte å kjede seg etter hvert.
Da gikk vi til neste benk, noen meter nærmere treningsfeltet.
Det gikk også bra, så vi flyttet oss enda en bek nærmere.
Der begynte jeg å sladretrene han på hunder og folk som han så på.
Det gikk ikke lenge før han bare var nysgjerrig på de andre hundene, og sluttet å bjeffe på dem.
Etter en halv times tid på plassen var han blitt så trygg at han kunne gå helt inntil ringtreningens hunder uten å stresse. Rolig og fin gutt som ingen skulle tro hadde vært helt " gal" for en halv time siden 💙
Mens vi trente for oss selv, var det også en annen dame som trente sin lille valp på samme plassen.
Denne valpen 19 uker, - var utrolig redd. En rase som normalt skulle hatt halen i en krøll over ryggen, hadde nå halen godt plassert under magen. Han bjeffet og bjeffet og prøvde å gjemme seg bak eieren sin. Han hadde det mye værre enn Teddy noen sinne hadde hatt det.
Jeg begynte å prate litt med damen, og det viste seg at hun var kjent med rasen sin fra før, men aldri hadde hatt dette problemet med noen av de andre hundene sine. Hun skulle ikke trene utstilling, men bare være der å sosialisere valpen sin.
Jeg hadde lagt merke til at hun satt på benken nærmest " ringen", og forklarte henne at kanskje valpen hennes hadde hatt det bedre om han fikk litt større avstand til alle de skumle hundene på plassen.
Hun trente litt på " stå" i nærheten av oss, og så lenge hunden hadde noe å fokusere på, gikk det mye bedre. Men så fort han ikke fikk noen oppgaver, ble han like livredd og bjeffete igjen.
Teddy , - som nå hadde avreagert på alt, og var rolig - fikk en pause i bilen mens jeg tok en runde på plassen med Mazcot. Han tok et raskt overblikk over plassen, med sin høye halføring og så ut som om han eide hele verden 😎 for deretter å kun være interessert i å markere på trær og lukte i gresset der andre hunder hadde skrev et i avisen.
Etter en pause i bilen, fikk Teddy komme ut igjen.
Jeg må innrømme at jeg var i tvil på om jeg skulle gi han en ny økt, eller om vi skulle avslutte dagen med hans vellykkede avslutning på første økt.
Men valget falt på å ta han ut en liten tur til.
Da var han en helt " ny" hund. Ingen reaksjon på noe i det hele tatt. Han gikk rundt som om det var det naturligste ting i verden. Jeg ble så glad for å se at han hadde landet, og hadde tenkt på saken noen minutter i bilen, for så å finne ut at verden ikke var så farlig allikevel.
Mens vi gikk rundt på andre økt, møtte vi på samme dama med den redde hunden enda en gang. Da hadde hun trukket seg mye lenger tilbake, og gikk hunden sin mye bedre avstand til det " skumle"
Valpen hennes hadde sluttet å bjeffe, og halen begynte å krølle seg oppover igjen 💓
Jeg ble så glad på valpens vegne! Håper den fikk samme opplevelsen som Teddy fikk, og at det løste seg gradvis for dem gjennom kveldens trening.
Det er lett å bli stresset når valpen bjeffer og bjeffet, og alle ser på DERE fordi hunden din lager så mte bråk. Og hvis vi blir stresset vil det jo ikke hjelpe hunden i det hele tatt, - tvert i mot.
Mange vet ikke hvordan man skal håndtere dette, og kjefter på hunden i stedet for å hjelpe den til å takle situasjonen på en bedre måte.
Om du ser noen som ikke vet bedre - håper jeg du sier ifra og gir dem et råd underveis.
På den måten kan flere hunder få et bedre liv
💓💓💓
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar