Vi fortsetter å lære Teddy - valp ( 4 mnd ) å komme med det han finner ute eller inne. Noen ganger finner han noe han har lov til å beholde, andre ganger er det ikke fullt så bra at han spiser eller tygger på ting. Enten for at det ikke er bra for han, eller for at han kan ødelegge møbler, klær o.l. ved å tygge på det.
Han har allerede kommet til meg med to ting som jeg ikke har latt han få beholde
En liten plastbit. kulepennen ligger for å vise størrelsen på plastbiten.
Han kom faktisk bort til meg og leverte denne, uten at jeg visste at han hadde den.
en klype. Her kan du se at han allerede har tygget på den, og kanskje fått i seg en bit ? Det vites ikke.
Men jeg bad han om å komme med den og vise meg hva han hadde. Noe han gjorde. Da fikk jeg tatt den fra han og byttet den ut med noe lovlig, og noe som var bedre enn plastklype.
Jeg er overhode ikke i mål med å lære han å komme inn med det han finner, men dette betyr at han i en alder av 4 mnd og trening på dette, allerede har forstått grunnprinsippet i denne " leken" vår.
En ting er jo å lære han å komme inn med " døde ting", en annen ting er å komme inn med deilige smakfulle " bytter" som han finner.
Jeg må derfor legge et grunnlag som går ut på at jeg i utgangspunktet kan få se på alt han tygger på.
Det har vi så vidt begynt å trene inn.
Her har Teddy fått et deilig tyggeben som ha koser seg med.
Jeg passerer han for å hente noe jeg vet han syns er ( kanskje ) enda bedre.
Når jeg går så tett på han, kan du se på blikket hans, at han er litt skeptisk. Han vet jo ikke hva jeg skal, og er nok litt redd for at jeg skal ta fra han godsaken hans. Men han slipper jo benet frivillig når han forstår at jeg har noe som han kanskje kan få.
Jeg lar han fortsette å tygge på benet sitt litt til før jeg bøyer meg ned å legger godbiter på gulvet ved potene hans. Uten å berøre tyggebenet hans.
På den måten prøver jeg å bygge hans tillit til meg. Jeg vil at han ikke skal tenke at jeg kommer for å ta det fra han, men at han skal bygge et minne om at når jeg kommer så kommer jeg med noe som er veldig godt.
Når han blir trygg på at jeg ikke skal ta det fra han, så tar jeg det opp fra gulvet og gir det til han. Jeg holder litt i det så han kan tygge på det mens jeg holder i det.
Jeg trener videre på " slipp"-kommandoen og byttter ut benet med en god godis, og lar han få benet tilbake etterpå. Det hele avsluttes med at han får tilbake tyggebenet sitt.
Parallelt med denne treningen, fortsetter vi å trene på slipp-kommandoen på leker.
Heldigvis har jeg en valp som liker å leke, og det utnytter jeg 😄
Jeg finner fram to nye leker, som han ikke har sett før. Han vil veldig gjerne leke med den nye draleken. Men når han får mulighet til å " stikke av" med den, - tar jeg fram den andre nye. Han blir selvsagt veldig nysgjerrig og kommer til meg for å leke med den også.
På filmen ser du at han også får mulighet til å velge mellom disse to lekene. På den måten finner jeg ut hvilken leke han setter høyest.
Og - selv om han ikke kommer inn til meg med leken, så kommer han når jeg ber han om det, og får belønning av meg for å komme.
Det viktigste er jo at han kommer. Ikke at han tar med seg " byttet sitt".
Målet til slutt er jo allikevel at han kommer helt inn å leverer til meg.
Som en annen del av denne treningen, må jeg trene på innkalling.
For å komme i mål med avlevering av ukjente og kjente gjenstander, må han forstå at han skal komme når han blir ropt på.
Jeg trenger en innkalling av løs hund, på avstand, - mens han holder på med " sitt".
I starten hadde jeg god hjelp av de andre hundene, som alltid kommer når jeg roper. Det ble fort en vane for han, og han forsto veldig raskt at det lønte seg å komme på innrop.
Men nå er det på tide å rope han inn uten at han får " drahjelp" av de andre gutta. Og at han skal komme selv om han er " opptatt" med noe spennende.
Innkalling er jo alltid nyttig i alle sammenheng i livet hans.
I " vår " verden, straffer vi aldri hunden fysisk. Men vi kan jo heller ikke ha fri oppdragelse. Selv om vi prøver å belønne riktig atferd i stedet for å korrigere feil atferd, så må vi av og til stoppe hunden, FØR den gjør noe galt. Derfor liker jeg å lære hunden et stopp-ord. For meg er det mest naturlig å bruke NEI som dette stopp-ordet.
Derfor velger jeg å lære han det ordet, på et positiv måte.
Ingen fysisk straff, men lære at det lønner seg å ikke gjøre tingene han har tenkt seg, når Nei-ordet kommer.
Dette gjør jeg ved å fjerne en gode han har lyst på.
Han får belønning for å " la være" slik at ordet Nei ikke blir et negativt ord, men et ord som fører til noe positivt.
Her frister jeg med godbiter i en skål. Han har selvsagt lyst til å prøve å ta dem, men jeg er rask med å fjerne muligheten han har til å nå dem. Det er ikke så lett å forstå i første runden, men han er en valp i en lærevillig periode, og lærte mye på første økt.
Noen økter senere testet jeg om han hadde forstått hva Nei-ordet betyr
Og det er vel ingen tvil om at han hadde lært at det var lønnsomt å adlyde dette ordet.
Dette må jeg jobbe videre med, for å komme i mål. Det vil si- at han skal bli like flink som Mazcot til å komme med meg med sine " bytter", for å bytte til noe som er enda bedre enn det han har funnet.
Så nå går jeg rundt med masse gode godiser på meg hele tiden, i tilfelle jeg trenger å belønne han for " noe". Og - det er jo alltid noe å belønne når man har hund / valp. 😀
Jeg er SÅ fornøyd med valpen vi hentet fra oppdretter "Vikholmen". Han er alt man kan ønske seg i en Groenendael. Vakker ( så klart ), Sosial og veldig trygg på seg selv.
Her har virkelig oppdretter gjort en god sosialiseringsjobb med valpekullet !
Vi gleder oss til hver eneste dag med denne godgutten vår, og vil gjøre alt vi kan for å gi han en trygg og god tilværelse hos oss på Fosserød 💙
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar