Ting endret seg raskt her på Fosserød på Torsdag sist uke.

På dagen fikk vi koselig besøk av Hilde, Sara og Keffee. 

Keffee er jo bestevennen til Zacko, og de to leker såååå fint sammen. 

Uten en lyd, og med en herlig blanding av ro og fart. 

Etter en tid orket ikke Zacko å henge med lenger, og gikk bort fra oss og la seg. 

Keffee og Sara fortsatte å rusle rundt på tomta men han la seg helt over på siden og virket rett og slett helt utslitt.  Vi snakket om hvor deilig det var å ha hunder som roet seg så fint sammen og ikke " måtte" herje hele tiden.

Etter de hadde reist hjem og vi roet oss i stuen  for kvelden virket Zacko helt utslitt. Jeg tenkte ikke så mye på det da, for han hadde jo tatt seg litt ut i lek tidligere på dagen. Han spiste maten sin som vanlig og gikk å la seg igjen.

På natten kastet han opp all maten sin, men la seg rolig ned og sovnet raskt igjen.

Dagen etter virket han mer slapp en vanlig og ville ikke ha frokost.  Jeg tenkte at han var kvalm etter oppkastet tidlig på morgenkvisten og satt bort maten i håp om at han ville ha den senere.

Gjennom fredagen virket han slappere enn normalt, og han ville ikke spise noe som helst.  Han var ikke interessert i å leke eller trene eller gå tur med meg.  Jeg bestemte meg for å se an utviklingen noen timer til.  

Siden han ikke ble værre så tenkte jeg at han sikkert hadde en dårlig dag og sikkert ble bedre på lørdag. 

Men lørdagen kom, og han ville fremdeles ikke spise.

Han orket ikke forflytte seg slik han pleier, når jeg går fra rom til rom rundt i huset og sysler med husarbeid.   Ville ikke gå ut og bare lå og sov og sov. Helt over på siden.

Utpå dagen bestemte jeg meg for at jeg måtte få han til en vetrenær for undersøkelse.

Vi dro til AniCura Jeløy Dyresykehus, og han fikk en gjennomgang av kroppen, og tatt bodprøver

Dyrlegen fant ut at han hadde forhøye infeksjonsprøver, men hun fant ikke ut hva som var årsaken.  Hun gav han en kvalmestillende sprøyte og bad meg reise hjem med han og se om  han ville ha mat om noen timer.  

Men mat ville han ikke ha, og han virket enda slappere enn tidligere på dagen. Så jeg ringte helgevakten på Anicura og rådførte meg med henne.  Hun mente at de burde legge han inn og gi han intravenøst og holde han under observasjon gjennom helgen.  

Som sagt så gjort.  Jeg måtte bære han ut i bilen for han orket ikke gå selv.  Det sier litt om hvor slapp han var blitt på bare to dager uten mat ( og lite vann ). Nye prøver ble tatt og han hadde litt høyere feber enn tidligere på dagen, ellers fant de fremdeles ikke ut noe nytt. 

AniCura holdt meg oppdatert flere ganger i døgnet om tilstanden hans og heldigvis virket det som han etter ett døgns tid begynte å kvikne til.  På søndag kveld fikk de i han litt mat, og mandag spiste han med god apetitt.  Så jeg fikk melding om at nå kunne jeg hente han hjem igjen.

Ingen vet hva som var årsaken til hans dårlige form. Men heldigvis gikk dette bra, og godgutten er hjemme igjen og virker i god form.

Nå skal han få noen dager til å komme til hektene igjen etter denne sjauen, så er vi forhåpentligvis tilbake til hverdagens normale aktiviteter.

                 Sliten og slapp etter sykehusinnleggelsen

 

FRA INNE TIL UTE

 Våren er her 😄 og vi flytter treningen ut etter en lang innetreningsvinter i Vestby agilityhall.

Siste blogg handlet om at målet våres er å delta i TRIKSEPRØVEN etterhvert, og vi holder fast ved det målet og bygger forståelse for kommando-ord og innholdet av de enkelte øvelsene. 

Jeg har aldri deltatt på dette tidligere, så det er mye nytt for meg å sette meg inn i, men moro å prøve.  

Det er vel ingen fasit på hvordan man når et mål, men jeg har " mine" tanker om hvordan jeg vil gjøre med hensyn til trening, og tenker at dette ikke er den eneste veien å gå.  Så finn din egen " stil" og gjør det som passer deg og din hund. 

Men allikevel deler jeg gjerne mine tanker og treninger med dere som leser bloggen min.

Det er ikke " bare bare" å trene utendørs når man i mange mnd. har trent i en hall uten noen forstyrrelser annet enn agilityhinder som står å frister rundt oss mens vi trener alt annet enn agility.

Så vi må rett og slett gå noen skritt tilbake i treningen og jeg må hjelpe Zacko til å forstå hva de ulike øvelsene går ut på. Triks og ting han egentlig klarer med veldig lite håndsignaler og hjelp, trenger han nå mye hjelp til for å klare å utføre på grunn av alle forstyrrelsene.

Verden er jo stor, og når man han hormoner som fosser rundt i hodet sitt, så er trening med mor mindre interessant enn lyder og lukter og hunder som er på tur o.l. 

Zacko har endelig begynt å tisse rundt på andre plasser enn hjemme. 1 år skulle det gå før han i det hele tatt gjorde det andre steder enn hjemme i hagen vår. Det har vært et frustrerende år fordi vi ofte har vært på tur hjemmefra i mange mange timer. Men han har holdt seg, og ventet til vi kom hjem  Nå er han " normal" og markerer og tisser over dere andre har tisset og på annenhvert tre og stolpe 😶   Han har også begynt å interessere seg for " damene" på en annen måte enn tidligere.  

Så gutten har mange andre ting i hodet enn trening når vi er ute i nye omgivelser nå, - og vi har en lang vei å gå fram til vi kan konkurrere i noen som helst hundesport.   Men - vi jobber på, og som jeg sa i starten på innlegget så må vi går noen skritt tilbake i treningen og ikke tro at han kan ting like godt ute på nye plasser som han kan inne på stuegulvet.

For å se hvordan vi jobber pleier jeg å filme oss. Da kan jeg se hva jeg selv gjør, og hvordan hans respons er på mine signaler o.l.   

Vi har trent på flere ulike plasser og da har jeg også tenkt på hvilket underlag vi trener på. Vi vet aldri hva vi får på en konkurranse, og derfor er det viktig for meg å vite at han klarer å trene på alle typer underlag. Disse treningene jeg nå har hatt har vært på tregulvet inne, asfalt, - gress og uteplatting ( en scene på bygdetunet i Våler ) .

Det har vært viktig å tenke på variabel belønning. Ikke belønne på samme sted hele tiden, og ikke belønne med samme belønning. Variere om han får ros som belønning, eller godis, og bytte godiser hele tiden så han aldri vet hva han får.  Hjemme kan vi også belønne med leke, men det fungere ikke fult så bra på nye steder.  

Men vi starter treningen med en liten lekeøkt på hver ny plass vi er på.

Vi konsentrerer oss om veldig få triks. Det føles viktigere å få til noen få bra gjennomføringer enn å trene på mange ting, og over lang tid.  Disse treningene varer fra 5 - 15 minutter og med flere pauser underveis.  

Her er noen økter med Trikseprøve - øvelsen:  SLALÅM MELLOM BENA MINE 

Her er øvelsen : SNURRE

En annen øvelse som vi trenger å trene på til trikseprøven er:  GÅ RUNDT FØRER 

For å få fulle poeng å de ulike øvelsene så skal hunden utføre øvelsene med minst mulig hjelp av fører. Så når jeg bruker håndsignaler på disse filmene så er det ikke slik det skal se ut når vi er ferdig trent.  Disse signalene skal gradvis bort slik at Zacko kun utfører ting på min ord-kommando. 

En annen øvelse som er med i Trikseprøven er at hunden skal gå ved fotposisjon med høyre og venstre vendinger. Så derfor har vi også lagt inn litt trening på dette når vi har vært på ulike plasser for å trene triks.

Jeg er ganske fornøyd med utviklingen til gullet mitt, og tenker at det vil bli bli bra tilslutt. Vi stresser ikke for å komme i mål. Hormonene må få roe seg, og gutten må få tid til å lande og " finne sæ sjæl " 

❤

TRIKSEPRØVE

 I Kreativ lydighet kan man delta på noe vi kaller " Trikseprøve". Det er en uoffesiell prøve der hund og fører skal vise triks og bli bedømt av off. dommere.

Det er ikke en konkurranseform der noen er vinnere eller tapere, men en fin måte å konkurrere mot seg for å forbedre poeng fra gang til gang.

De fleste stevner i Norge arrangerer trikseprøve på slutten av konkurransedagen.  Men nå i koronatiden er det jo ikke konkurranser for noen som helst så vi må jo vente til bedre tider kommer. 

Vi håper på at utendørs arrangement blir lov utover sommeren og da har vi en plan. 

Zacko og jeg trener for å delta på trikseprøve klasse 1.  

Her kan du lese mer om denne prøven.

http://www.norsk-freestyleforening.no/page_144.html

 Fint for alle som har lyst til å trene triks, og ikke helt vet hva man vil trene på.

I linken finner du sjemaer, regler og oversikt over de triks som er med i de ulike klassene.

Ønsker du tips til hvordan du skal trene inn noen av triksene så kan du ta kontakt med meg så kan vi møtes for privatundervisning ☺ 

Livet med " bare" tre hunder

 Livet går videre med " kun " 3 hunder på Fosserød. 

Vi savner både Scott, Pønky og Fargo.  Og alle tre har satt vakre potespor i hjertene våre 💜

Minner fra daglige hendelser, og herlige minner fra konkurranser vi har deltatt på sammen.  

Jeg har hatt lyst på ny bordercollie helt siden Scott reiste til hundehimmelen, men jeg får aldri en ny Scott, og jeg må innrømme at jeg antagelig ikke klarer å håndtere en så aktiv hunderase lenger.

Ikke minst har jeg lyst på ny Groenendael som er HELT lik Fargo. Men den hunden var så unik, at jeg vet at det ikke er mulig å finne maken til han. 

Nei ,- vi skal ikke kjøpe ny Groenendael selv om jeg savner Fargo aldri så mye. Iallefall ikke så lenge vi har tre hunder i hus. Jeg har levd med rasen siden 1985, og elsker rasen. Men tanken har i mange år vært å trappe ned på antallet når alderen øker hos meg selv. Helsen har jo ikke vært så bra de siste 10 - 15 årene, så jeg må bare innrømme at jeg ikke blir å klare så mange hunder lenger. For et par år siden var vi oppe i 6 hunder, og det var mye å holde i aktivitet og gi et godt liv. 

Nå føles det akkurat passe. Og jeg føler at jeg strekker til, og får gitt alle tre alt de trenger av omsorg, trening og stell.

Kenzo og Zacko får sine daglige turer med både meg og mannen i huset, og hodetrening sammen med meg. En til to ganger i uken drar vi til Vestby Agilityhall og trener på litt agilityhinder, - Triks, Freestyle,  - Rally-lydighet og Heelwork to Music. 

Kenzo har også fått litt søksoppgaver der inne, og vi trives kjempefint med å trene helt for oss selv i denne koronatiden. 

Gutta mine koser seg på tur sammen.  De er kjempegode kompiser og har stor glede av hverandres selskap. 

 

Minni har kviknet til den siste tiden. Det er SÅ deilig å se henne glad igjen.  Hun og jeg går vår dagelige turer på veien her hjemme. Her treffer nesten aldri noen, så hun får løpe løs. Og hun kommer som ei kule å innkalling hvis det av og til kommer en bil  💗

Minni er helt frisk, selv om hun er helt blind. 

Heldigvis har det vært til hennes fordel at det er færre hunder å forholde seg til. Hun har lært seg å leve med Zacko ( som hun aldri har sett hvordan ser ut ). Og Zacko er flink til å ta hensyn til Minni sine raksjoner på ulike ting. Han leser hennes signlaer flott, og lar henne vært i fred når hun vil det. 

 Så aldri så galt så var det godt for noe, at tre av hundene hun har vært vant med å ha rundt seg, er borte.

 Vi trodde jo at hun kom til å savne Pønky så mye siden de to vokste opp og har vært som to erteris i nesten 13 år.  Men etter noen uker virker det som hun ikke savnet noen av dem som ble borte i flokken i  november. 

 

Med mye ros og belønning med godbiter,  har hun gradvis blitt trygg på å gå rundt alene,  både innendørs og utendørs.  Vi er sååå glad for at vi har lykkes med å gi henne et verdig liv videre, - tross hennes svake psyke og blindhet 💗

Man lærer så lenge man har hund, og siden dette er min første blinde hund så har jeg fått en ny erfaing.  

                                                           💜💜💜

HAR NOE Å GLEDE SEG TIL

 Ja nå er ØstNorge mer eller mindre isolert i hver sin kommune.  Våler, som jeg bor i, er en av de nedstengte kommunene, - og det samme med Vestby kommune, der jeg trener hver uke i en Agilityhall.

Så nå er det skogsturer, hjemmetrening og innesitting som blir ukas aktivitet. Jeg klager ikke.  Men jeg er veldig glad for at jeg bor i Norge der vår regjering tar så store grep for å forhindre at det eskalerer med smitte i landet vårt. 

Denne helgen startet med en super trening med Kenzo og Zacko i Vestby. Kenzo og jeg bare leker oss og tulletrener. Dette er den type trening han liker aller best. Ingen krav, ingen terping og bare ting han liker og har lyst til å tilby av eget initiativ.

Zacko og jeg har hatt fokus på ulike sporter hver uke. Denne fredagen var fokus på Freestylesporten. Og vi har funnet musikk og tema til vårt nye program. Det er ingen hemmelighet, og tema er blomster og dans. Musikken er fra Nøtteknekker`n av Tchaikowskiy og heter  " Blomstervalsen".( Waltz of the flowers ).

Deilig å ha musikkvalget klart og kunne begynne å tenke program. Hvordan tenker jeg  når jeg skal lage program ?   Tenkte å si noen ord om akkurat det, for de som har lyst til å prøve seg.

Mange veier til "ROM", men dette er sånn som jeg gjør det 😄

1)  Hvis det er en instrumental låt så skriver opp musikkens tidspunkter for skiftninger, refreng, - pauser i musikken o.l. 

Dersom det er sang og tekst så skriver jeg opp teksten til musikken. Ofte kan man finne den på nettet. 

2) Så lager jeg en liste over alle øvelser hunden kan eller jeg ønsker å lære hunden for akkurat dette programmet.  

3) Nå setter jeg meg ned og lytter til musikken for å høre om det er spesielle steder som enkelte øvelsr kan passe ekstra godt til musikken eller teksten i sangen. Da noterer jeg det på arket med tekst / tidspunkter. 

4) Så tenker jeg at jeg må ha øvelser som flyter inn i hverandre og prøver meg fram med hunden. Da filmer jeg ulike sekvenser for å se hva som passer best. Dette gjøres mens musikken går i bakgrunnen for da ser jeg best hva som ser fint ut og hva som kan gjøres annerledes.

5)  Jeg tenker sekvens for sekvens. Overganger i musikken / skiftninger i musikken, må markeres på ette eller annet vis.  Dette er viktig for å få full skår på kategorien " Musikk og fortolkning".  Noen steder i musikken krever kanskje et " hopp", eller en " snurr" ,  mens andre steder i musikken kanskje krever at man står helt i ro. Er det tempoendring så må det tas hensyn til osv.  

Jeg bruker mye tid på å lytte til musikken og notere på arket mitt de ulike stedene det er viktigst å følge musikken.   For meg et er godt Freestyleprogram et show der fører har tatt hensyn til musikkens egenskaper og fortelling.  I Blomstervalsen er det ikke så mye annet å fortelle enn dans til blomster. Ingen tekst å forholde seg til, og derfor mye "enklere" å lage program til.

6)   Etter dette, deler jeg programmet inn i sekvenser. Ofte lager jeg en CD plate med musikkens sekvens gjentatt 10 ggr. ettehverandre. En ny CD for hver sekvens. På den måten kan jeg trene hver sekvens om og om og om igjen uten å måtte styre med musikkanlegg / mobilen. tJeg filmer sekvensen for å se om det blir som tenkt. Går inn for å studere filmen før jeg trener denne sekvensen for godt inn. Inn innlært "kjede" kan ta tid å endre på.

Hver enkelt  sekvens / kjede bruker jeg å framlengskjede. Jeg vet at mange baklengskjeder Freestyleprogram, men jeg har bedre erfaring med å kjede forfra. Det vil si at jeg trener første øvelse og belønner for det. Deretter legger jeg til neste øvelse før belønningen kommer. Så 3 og belønning , - 4 og belønning osv. til  vi kan klare hele kjeden sammen hengende. Av og til belønner jeg også enkeltmomenter for å opprettholde presisjon og motivasjon for den enkelte øvelse.

7)  Når alle kjedene er trent inn, vil jeg belønne overgangene mellom kjedene. Da tar jeg med de siste momentene i første kjede og den første i neste kjede og belønner dette. Hvis vi ikke gjør dette, så vil hunden alltid tro at den er ferdig og forventer belønning etter hver kjede er " ferdig".

8) Når hver kjede i programmet begynner å sitte, så tester jeg hele programmet i sin helhet. Men jeg trener aldri ofte på hele programmet. Spesielt ikke med unge og ferske hunder. Men jeg gjorde heller ikke det med min BorderCollie Scott som var en meget motivert arbeidshund. 

9) Så er det på tide å tenke på hva fører skal ha på seg av klær. Klærne skal ikke ta fokuset bort fra hunden, men understreke tema for musikken.  Man kan også ha rekvisitter som understreker dette tema, men jeg anbefaler ikke å ha store tunge rekvisitter.   De skal fraktes rundt på stevner og du skal ha plass i bilen.   Man kan bruke maks 1 minutt på å sette ut rekvisittene i ringen, så det er viktig å ha det i minnet når man planlegger programmet. 

Mye jobb for å lage et Freestyleprogram ☺ 

Men du verden så gøy, både under leting etter musikk, planlegging, triksetrening og programtrening.   

I disse koronatider skal man jo trene hund, - og de fleste av oss gjør det helt alene. OM du skulle ha lyst til å prøve deg så kan jeg gjerne bidra med råd. 

Send meg pm om du ønsker litt hjelp, så kan vi via filming se om jeg kan hjelpe deg.  

OPPSUMMERING 2020

 Som for oss alle , - har 2020 vært et år med liten eller ingen mulighet for å treffe andre hundevenner og til å holde kurs.  

Jeg har avlyst noen planlagte kurs i år, og er spent på om det blir mulig å holde kurs til våren. Jeg holder kurs fordi jeg elsker å hjelpe andre og se hvordan de utvikler seg ☺

Men det har blitt noen private timer, og det har jeg fremdeles mulighet til hvis noen ønsker det. Så lenge vi er utendørs og så lenge vi ikke er så mange samlet så går det fint å møtes for å få litt hjelp. 

På konkurransefronten har det vært et rolig år for meg.   Etter at jeg mistet Scott i fjor høst mistet jeg litt piffen i forhold til hundetrening og konkurranser. Han var den jeg hadde satset mest på og den som var på vei til å komme tilbake for fullt i Freestylesammenheng. Det tar lang tid å bygge opp en ny hund til å komme så langt, og min motivasjon var på minus-siden.

Jeg har alltid hatt lyst til å avslutte min hundeaktive karrière med en shetland sheepdog. Min første hund Toya var en sheltie, og hun var verdens fineste og koseligste hund.

Jeg ønsket meg en Tricolor farget hannhund og begynte å søke etter oppdrettere. Heldigvis har jeg mange bekjente og venner som har eller har hatt rasen og fikk mange fine tips til hva jeg skulle se etter på min leten etter ny valp.

Og valget falt på en koselig oppdretter i Fredrikstad som til og med var villig til å la meg få velge ut hvilken hannhund jeg ville ha blant to fine gutter.

7. februar kom han til verden, min fine sheltiegutt som fikk navnet Zacko. 

Det ble mulighet for å delta på tre valpeshow, tross koronarestriksjoner i sommer. Det var en fin trening for både Zacko og meg, og jeg er så heldig å ha en god venninne som trener utstilling med han og visr han fram på utstillinger for meg. Det  er jeg utrolig takknemlig for.  Dette har resultert i at han har fått med seg flotte rosetter og fine kritikksjemaer fra ulike dommere. Vi gleder oss til det blir mulig å stille ut igjen og vise han fram på offesielle utstillinger.

Det er mye trening og sosialisering som skal til for å få en fin valp, og hele våren, sommeren og høsten har gått med til akkurat dette. Men det skulle jo ikke gå på bekosning av de andre fire hundene i Fosserødgjengen, så alle har fått det de har hatt behov for.  Med så mange gamle hunder så er det mest turer, kos og stell som har vært deres aktivitet.  Kenzo har vært aktiv med oppdragelsen av lille Zacko og har ikke hatt så mye behov for annen aktivitet, og Fargo har vært den trygge fine "onkelen" enhver valp burde hatt i sine første leveuker for å bli trygg på andre hunder.

Pønky begynte å " hangle" i høst. Fikk noen epilepsilignende anfall med kramper og pustebesvær. Kort tid etter fikk hun diarè som ikke lot seg behandle med hverken medisiner eller endret kosthold.  Etter en sjekk hos vår vetrenær Maria, fikk hun konstatert at leveren ikke fungerte som den skulle. Men Pønky var i form og var med på daglige skogsturer så vi tok en dag om gangen og lot henne få en mulighet til å komme til hektene igjen. Men dessverre ble hun bare verre, og tilslutt var også nyreverdiene høye og hun sluttet å ville være med på tur. Hun orket ikke mer. Barw lå og sov og ville tilslutt ikke spise. Da var det ingen vei utenom. Pønky ble 14 år og 9 mnd. 

Fargo hadde heller ikke vært i form den siste tiden. Allerede før Pønky sin død hadde jeg bestilt time hos Maria for en sjekk av han. Vi tok masse prøver og røntgenbilder og Maria undersøkte han fra topp til tå.  Fargo var så sliten og dårlig form at han ikke orket protestere på noe som helst. Det lignet ikke han, så vi forsto at han ikke hadde det bra.  Maria fant en alt for stor prostata. Det er ikke normalt på en kastrert hund, og eneste diagnose det kunns være var dessverre kreft i prostata. Han hadde antagelig også spredning siden han hostet hele tiden og hadde dårlig almenntilstand.   Så bare 5 dager etter Pønky forlot oss, dro Fargo til hundehimmelen for å være ved hennes side.

En trist avslutning på året, men sånn er det når man har husdyr. De lever ikke like lenge som oss og vi må være innstilt på å slippe taket i dem når den dagen kommer at de ikke har noe godt liv lenger.  

Heldige  oss som har hatt disse to flotte hundene i våre liv ❤

Nå går ferden videre inn i 2o21 med 3 hunder. 

Minni er nå eldste hund på 13 år og er nok heller ikke helt i form for tiden. Men vi håper det ikke er noe alvorlig med henne og at vi får en fin tid sammen med henne gjennom enda noen mnd og år. 

Kenzo er blitt 7,5 år og ble tidlig pensjonist fra konkurranser. Han liker å trene, så han får tilfredstilt sine aktivitetsbehov, men han takler ikke miljøet rundt ringen i konkurranser, så han slipper å bli utsatt for det mer. Det tok mange år før jeg i det hele tatt kunne få han til å prestere i ringen og karrieren hans ble kort. Men han gikk faktisk til 1. plass og 200 poeng av 200 mulige i Rally-lydighet mens han var på topp. Og har opprykk til klasse 2 i både Freestyle og Rallylydighet.  Men han taklet ikke avstnadsøvelser som kom i klase 2. Da han måtte jobbe selvstendig på avstand fra meg ble det for vanskelig for han. Derfor har jeg valgt å la han slippe å bli utsatt for mer konkurranser, og bare trener med han videre. 

  

Så den eneste konkurransehunden jeg har nå er Zacko. Målene for det nye året setter vi etterhvert som tiden går og vi ser hva all treningen med Zacko kan føre til.  Jeg har lyst til å konkurrere i flere hundesporter med han, men ingen vet hvordan ting blir, så vi trener og koser oss sammen uten store mål.   Målene settes mens man går veien. 

Det viktigste er å ha friske hunder og ha det gøy sammen med dem.

Nå håper vi og krysser alt vi har for at vaksinen mot korona vil gjøre det trygt å ferdes ute blant folk igjen til våren og sommeren !  

Ta vare på hverandre, - følg smittevernsreglene som er satt, og vær tålmodig.  Alt blir bra ! 

GODT NYTT ÅR !!

ADVENTSKALENDER 2. DESEMBER

BUKKE / HILSE 

For å lære hunden å bukke holder du en godbit i hånden og fører godbiten mellom bena på hunden. Litt bakover. 

Dersom hunden din prøver å legge seg ( dekk ) så holder du kanskje godbiten for langt fram. Prøv å holde den lenger bakover mot brystet. 

Du kan også hjelpe hunden med å holde en hånd under magen på hunden mens du fører godbiten mellom bena, - slik jeg viser på filmen. 

Lykke til !

https://www.youtube.com/watch?v=MVQVpgVDnbE&feature=youtu.be