OPPSUMMERING OG PLANER

 Desember er tiden for å oppsummere året som har vært, og legge planer for neste år.

2024 har bydd på masse morsomt og spennende for oss på Fosserød

I starten på året var jeg mye ut og inn hos leger, øye-leger og operasjoner. Innleggelse på Kalnes sykehus,  og fram og tilbake til ulike røntgen-institutter, - spesialister og ortopedisk klinikk, og urolog.   Det hele har jo endt relativt bra, men med utslitte ledd i føtter, - nevropati i begge føtter, nyresten i den ene nyren, og begynnende nyresvikt, og  mye smerter så har man hatt sine stunder der man syns livet har vært vanskelig.

Den største positive opplevelsen var da jeg fikk tilbake førerkortet og kunne reise rundt å delta på treninger, - møte venner og slippe å være avhengig av andre for å komme meg ut av skogen. Etter halvannet år uten å kunne kjøre bil, og med usikker framtid i møte angående om synet kom til å bli helt borte, var dette den største gaven jeg kunne fått i år.  Synet er akkurat på grensen til at det er godkjent, og ingen vet hvor lenge det holder, men foreløpig har jeg lov å kjøre i 5 år.

Jeg har også fått spesialsydde sko med spesialsåler for mine vonde føtter.  Føttene er til tider så vondt at det nesten er umulig å gå på dem.  Mye smertestillende midler blir jo tatt i bruk, og gir jo litt lindring. Ortopeden mente at jeg kom til å få det bedre med spesialsko, og det har gjort at jeg klarer å gå noen små turer med gutta igjen 💓 Diabetes nevropati gjør at jeg ikke har kontakt med føttene mine.  Kjenner ikke hva jeg trår på eller har som underlag.  Men - Med staver som støtte og hjelp, så klarer jeg å gå småturer både i skogen vår og på veien.  DET er noe jeg setter stooor pris på !!

Hjertet fungerer som vanlig, litt dårlig.  Men fra å ha diagnosen " ustabil angina" har jeg nå " stabil angina" Jeg får ofte anginasmerter og må ty til nitrospray for å klare å være i aktivitet.  MEN jeg har ikke vært innlagt på sykehus for infarkt på 5 år !!!! Og det er helt fantastisk å tenke på, når jeg siden 2006, da jeg ble bypassoperert,  har vært ut og inn på Riksen for å reparere årene til hjertet minst en gang i året.  Siste gang var det jo bare to uker mellom to innleggelser.  Så tenk 5 år !! 💟

60 år med diabetes type 1, har satt sine spor på en gammel kropp.  Heldigvis er min diabetes nå veldig stabil og godt regulert.  Det har den vært de siste årene, etter jeg fikk insulinpumpe med sensor som hjelper meg til å holde blodsukkere under kontroll.  Jeg føler meg heldig !!

Det er viktig å tenke på alt som er BRA, selv om livet av og til butter.  Vi som bor i Norge har lite å klage over !!  vi har et godt helsevesen, og selv om ventetiden er lang for å få hjelp, - så får vi hjelp !!

Men det er jo hundene som holder meg i vigør, og gjør at jeg får kommet meg ut, vært sosial, - og får beveget meg litt mer enn jeg ellers hadde gjort 💓  Det er jo derfor vi MÅ ha hunder på Fosserød. 

4. APRIL dro Gjermund og jeg over Hardangervidda til VOSS for å hente oss en ny Groenendael-gutt.  Tenk at vi , - som ikke skulle ha så mange hunder på våre gamle dager, - dro 40 mil for å hente en ny valp 😂  Oppdretter ADA, sparte oss for mange mil med kjøring, da hun dro fra Bergen til Voss for å møte oss og overlevere Teddy.    En fantastisk trygg og fin valp !!   Vi kjørte på natten hjem igjen, og lille valpen sov seg gjennom hele turen på 40 mil, tilbake til Svinndals dype skoger !!  Han har vært en fryd å ha i hus helt fra første dag.  Og ikke ikke er han bare snill og god.... han er jo vakker også. Og det har han bevis på.  Oppdretter kom til Vestby og stilte han ut for oss på spesialutstillingen til Belgerklubben, - i juni.   Tusen takk for hjelpen Ada 💓

BIS 1

Beste valp på Spesialutstillingen.

Og på Mosseutstillingen i Juli var Hilde Rognlien så snill å stille han ut to dager på rad for oss. Tusen takk Hilde !!! Vi gleder oss til flere utstillinger og Teddy og du stråler sammen i ringen 💓

BIG1

Beste hund i gruppe 1

BIG2

Nummer to i gruppe 1

Teddy har også vært med på et NoseWork " kurs" med  Marie Oppedal som instruktør.

Mazcot og jeg deltok på Freestylekurs med selveste Frida Binette i mai mnd. Det er alltid fine kurs med en så flink instruktør, og vi fikk med oss noen fine verktøy for videre trening.

I slutten på august debuterte vi i klasse 2.

Og i November gikk vi inn i ringen igjen i klasse 2.

Det ble en 3. plass og 1.premiering.

Mazcot og jeg kastet oss også med når hundeklubben vår,  Indre Østfold Hundeklubb,  skulle ha klubbmesterskap i Rally-lydighet. 

Det ble seier og vi er klubbmestere i RL klasse 1.

I starten på november ble vi med på et konkurransekurs i Lydighet.  Mazcot og jeg har jo ikke trent lydighet siden vi gikk et kurs for to år siden, så det var spennende å lære mer om nåtidens lydighetsprøver, og se hvordan det trenes nå for tiden.

Etter 6 uker med kurs, føler jeg at vi har lært en god del, og har fylt på ryggsekken med nye treningsmetoder og gode tips. 

Vi er veldig fornøyd med å ha byttet klubb.  Det er jo alltid spennende. Man vet jo hva man har, - men ikke hva man får.....

Jeg begynner å bli kjent med folk i klubben, og vi har deilige oppvarmede lokaler å trene i, på dagtid, da det passer best for meg å trene. Tre store fine haller, hvorav to av dem er gode og varme på vinteren.

At reiseveien er halvert, er også et stort pluss for meg som ikke er så glad i å kjøre lenger.

Zacko var også med på Freestylekurset til Frida Binette i mai.  Vi fikk hjelp til å sette sammen noen kjeder i et nytt program til Freestyle klasse 2. 

Zacko har også vært på konkurranse, i Drammen hundepark 1. september, og kom på 3. plass med 1. premiering.  Dette var hans 3. premiering, og har fått ny tittel på " stamtavla"  FS 1.

Zacko var også med meg som demohund  14. desember.  Da var jeg instruktør på et intro-kurs i Kreativ Lydighet i klubben vår.  Fire flotte hunder deltok, og ble inspirert til mer.  Det var jo det som var hensikten med å holde dette kurset.  Heldigvis fikk jeg hjelp av min gode venninne Sidsel, og hennes to Boston terriere Otto og Børre.   Uten dem hadde jeg ikke orket å holde dette kurset.  Kurset varte i 5 timer, og det er i overkant av hva jeg klarer å være aktiv på en god dag.  

Så jeg vil takke Sidsel for at hun hjalp meg så fint gjennom dette.

Jeg har jo sluttet som instruktør, men når det ble etterspurt på klubbens medlemsmøte ( der jeg presenterte Kreativ Lydighet for medlemmene ), så var det vanskelig å si nei.......

Og det er jo så gøy å holde kurs !

Kenzo, som nå nærmer seg 12 år, er stort sett " i farta" 💙

Han fikk behandling hos kiropraktor i starten på dette året, og fikk løst opp i noen problemer i rygg, hofter og nakke.  Da startet vi opp med å behandle hans smerter med " Librela" sprøyter, som han har fått hver mnd. siden behandlingen.  Det hender han halter litt på et forben,  så han får ingen lange turer lenger.  Og - alle turer går han stort sett løs, - i sitt tempo.  Han er jo flink til å sladre på biler o.l. på grusveien, og annet som måtte komme ut på veien når vi går tur, og i skogen kan han gå på mykt og ujevnt underlag. Det ser ut som han har god muskulatur og klarer seg fint i hverdagen.  Han får daglige søksoppgaver for å få litt hodebry, og er stort sett en rolig, - kosete godgutt, som fremdeles er sjefen i hundeflokken vår 💙

 Dette er stort sett hva 2024 har bydd på for meg og mine på Fosserød.

Jeg kan jo ikke annet enn å være både glad og fornøyd med dette året 😀

Så hva skal vi si om året 2025 som står for døren ??

Tja,- si det.......

Men min helsetilstand og alder så må man nesten bare ta en dag om gangen og se hva som skjer.

Men en ting er sikkert, - og det er at jeg kommer til å fortsette å trene mine vakre firbente venner så lenge jeg klarer å kjøre bil, og gå på bena mine. Det er DET som er selve livet, - for meg.

Jeg har jo alltid vært et konkurransemenneske så jeg liker å ha det som mål for min trening.

Så noen mål må jeg liksom sette meg, - selv om de muligens ikke kan innfris. 

Zacko :  Komme i mål med et FS & HTM program klasse 2. og kan hende starte i Rally-lydighet.

Mazcot:   Starte i off. Rally-lydighet.  

Klare opprykk til klasse 3 i Freestyle

Starte i Lydighet ( og kanskje ta bronsemerket  i Lp )

Teddy   håper jeg å få hjelp til å stille ut på et par utstillinger i løpet av sommeren.

Lære Teddy nok triks til å kunne lage et program i Freestyle klasse 1

Lære Teddy nok til å kunne starte i Rallylydighet.

Kenzo skal forsatt få sin behandling med smertelindring og turer med søk, så han kan leve et godt liv ett år til, uten for mye smerter. Og samtidig  få bruke hodet til noe fornuftig. 

 Så om helsen vil, og ting går etter planen, så har vi en plan 😅😅

Ønsker alle mine lesere av bloggen, en riktig 

GOD JUL !

En lang vei å gå til no`godt.

 For en mnd siden fortalte jeg at Mazcot og jeg hadde meldt oss på til Lydighetskurs klasse 1 og 2.

Nå har vi vært på 5 kursdager, og trent litt på Lp-øvelser mellom hver kursdag.  Kurset går på dagtid, - noe som passer meg perfekt. Det er da jeg klarer å være med på noe og kan kjøre bil i dagslys. 

For å kunne starte i Lp 1, så må man igjennom et nåløye.  Det er jo sånn at første øvelse er tilgjengelighet,  

I regelverket til NKK står det følgende: 

Denne øvelsen er obligatorisk, og skal avdekke uønsket adferd. Alle må prøves i denne øvelsen før eventuell videre deltagelse. Hunden skal sitte i utgangsstilling. Øvelsen starter ved at dommeren stiller seg i front av ekvipasjen. Føreren kommanderer hunden i "sitt", og dommeren går mot ekvipasjen og kontrollerer hundens tilgjengelighet. Tilgjengeligheten sjekkes ved at dommeren berører hundens snuteparti.

Nå har det seg jo slik at Mazcot ikke er spesielt glad i å bli tatt på av fremmende folk, og gjør det han kan for å slippe unna akkurat det.   Han fikk en uheldig opplevelse hos en veterinær når han var 3 - 4  mnd gammel, som det er vanskelig å få han til å glemme.   Han måtte legges inn på sykehus på grunn av et hoggormbitt, og måte få intravenøs behandling.  Når man er bitt av orm så kan man ikke sederes ( bedøves ), så de måtte holde han i et " jerngrep" for å få satt nålen inn i benet hans, og tatt blodprøver av han.   Det står i journalen hans at de ikke fikk undersøkt kinnet, der han hadde bittet, fordi han fikk panikk av å bli holdt fast.  De hadde prøvd flere ganger.  Sånne hendelser tidlig i livet til en valp, kan virkelig sette sine spor og bli et problem for resten av livet.  

Jeg har jobbet med dette helt siden den gang, og han har kommet langt i sin utvikling mot mer tillit til andre mennesker.   Og - jeg trener mot et mål om at han skal ha så stor tillit til meg at han takler at folk han ikke kjenner, kan komme han nær, uten at han blir holdt fast ( som den gang ). 

På dette Lydighetskurset har jeg brukt de andre deltagerne til å trene på dette.   Etter noen økter var det på tide å få enda flere til å hjelpe meg å trene videre.  

Metoden jeg har brukt er som følger:

*  Jeg står med masse godbiter og belønner masse ( det hagler med godis ) mens Mazcot sitter på plass, og mennesker kommer mot oss - uten å komme helt bort.  De snur når Mazcot tar fokuset bort fra meg og føler seg presset av at de kommer mot.  

*  Gradvis kan jeg be mine hjelpere om å komme litt nærmere oss.

* Med jevne / ujevne mellomrom frir jeg han ut med lek. Og da mener jeg LEK!! Masse lek sammen med meg, med hans aller beste leke.

*  Når det fungerer at folk går helt bort til oss uten at han føler seg presset til å flytte på seg, så begynner menneskene å stå stille foran eller ved siden av han mens jeg belønner. 

Dette har fungert utrolig fint så langt,  og sist uke hadde vi trenings-gjester på vår trening på klubben, og jeg kunne få enda flere fremmende til å gjøre det samme.  

Jeg har stor tro på at vi skal komme i mål, og klare å få Mazcot til å føle seg komfortabel med denne øvelsen.  Og hvis det ikke går, så har vi i hvert fall prøvd 😀

Vi fortsetter å trene TRIKS , - ikke minst fordi det er kjempegøy å utvikle hans allerede fine momenter til å bli enda finere og med enda større vanskelighetsgrad. Men også for å styrke vår tillit til hverandre og respekten vi har for hverandre skal styrkes.  

Hva mener jeg da egentlig med respekt og tillit ?

Når jeg trener inn triks bak min rygg, er det viktig for meg at hunden først kan dette godt nok i utgangspunktet.  Jeg må ha respekt for at hunden kanskje bruker lang tid på å lære dette, og ikke straffe han hvis han feiler.  Hvis han ikke klarer, så må jeg ta det på min kappe, og være mer nøye med innlæringen.  

Deretter er det viktig å gi hunden den tillit den fortjener når han omsider kan øvelsen godt.   Jeg må tørre å stole på at han gjør sin jobb - uansett.    Hvis jeg ikke viser han den tilliten , - kommer vi ikke videre. Jeg må tørre stole på at han !!  

Blant annet trener vi på dette........

Hvis jeg ikke tør stole på at han gjør jobben her, så kan jeg ikke bruke dette i en konkurranse. 

Det er høy vanskelighetsgrad på denne type øvelser, og jeg håper en dag å ta den inn i programmet vi allerede har.  MEN det krever lang tid med trening, - mye belønning, - tålmodighet og gjensidig tillit.

For han må jo ha tillit til at det er trygt for han å sitte der helt alene i en posisjon, selv med mye forstyrrelser rundt han.  Han må stole på at jeg ordner opp hvis det blir for vanskelig for han, og han må stole på at ingen kommer bort til han, når han sitter sånn. 

Med dette innlegget er budskapet, - gi hunden respekt og tillit. Så vil du få det samme tilbake ! 

GOD ADVENTSTID !! 

Har feiret et 20 Års jubileum

 I år er det 20 år siden jeg begynte med Rallylydighet.   Huff som tiden flyr !!

Har deltatt med ulike hunder opp gjennom årene, og den siste jeg konkurrerte med i denne sporten var FARGO 💙   Og akkurat i dag kom dette koselige minnet opp på facebook: 

Fargo avsluttet sin karriere i Rally med Cert i Eliteklassen, og var en drøm å gå med i konkurranser.

Min vakre Kenzo har også gått Rally.  Har tittelen RL1 og gikk fine løp med full pott , - 200 poeng og stått øverst på pallen 💓

Etter Kenzo sluttet,  har det blitt en pause fra Rallylydighet som konkurranseform.  Jeg har trent en del Rally med Zacko, men han ser ikke ut til å trives i konkurranser, så vi har aldri kommet oss til start.

Men - Altså, -  20 år etter jeg startet med RL, - kastet Mazcot og jeg oss med i klubbmesterskapet i Rallylydighet i Indre Østfold Hundeklubb.  Vi har trent 1 gang,  men aldri trent på hel bane og ikke trent til skilt.  Men jeg tenkte at dette kunne bli en koselig søndag sammen med fine folk, og fin trening både utenfor og inne i ringen.  

Ja,- det ble en morsom dag !  Ikke så mange deltagere, men 5 i klasse 1, 3 i klasse 2 og 2 i klasse3. Pluss dommer og en tilskuer. Kjempekoselig ( men kald ) formiddag på Sagtun.  Alle var flinke til å hjelpe hverandre og stemningen var helt på topp 😁  

Jeg er utrolig stolt av min fantastisk vakre, snille og flinke Mazcot som klarte å bli 

Klubbmester i RL klasse 1 i dag !!  

Han overasker meg stadig med sin arbeidsglede og flotte kontakt med meg 💙

Poengene ble ikke de helt store dessverre.  Jeg har ikke trent med bånd på, og fikk poengtrekk for stram line flere ganger i løpet av banen.  Jeg måtte også gi en del doble kommandoer, fordi hunden foran oss hadde gjort fra seg midt i banen, og der ville Mazcot helst snuse og bli værende.  Sånne uhell kan alle få, og er ikke noe vi kan bli sure for.  Da fikk vi jo trent på det også 👍  Og jeg måtte prøve å beholde roen og få han med meg videre på ett eller annet vis.  Mange poengtrekk på et par skilt der altså, men ellers er jeg super fornøyd med godgutten min på resten av banen.   Kun fattige 3 poeng fra det som ville vært en 1.premiering.  

Fikk filmet det hele, og se på DEN halen da dere 💖. Den er til å bli glad av 😍

Det frister  å gå mer Rally med han, så jeg får prøve å få trent litt av det også, mellom Kreativ Lydighet og Lydighets-øktene vi har en plan om gjennom vinterhalvåret. 

Føler meg utrolig heldig som har en så fin gutt å konkurrere med.  Grunntreningen viser seg å gi oss fine resultater nå som han begynner å bli litt mer voksen. Selv om han fremdeles er en ung hund men med et stor potensiale for fremtidens deltagelse i ulike hundesporter. 

Om å leve med 4 hannhunder

 I min oppvekst hørte jeg alltid folk si at man aldri kunne ha mer enn 1 hannhund i hus uten at det ble slosskamper.  Og - stadig får jeg spørsmål om våre 4 gutter er venner. 

Vi har siden 1991 hatt minst tre hunder samtidig - og på det meste 6 hunder.   Vår erfaring har vært at man kan være uheldig å få hunder som ikke får kjemi, og dermed heller ikke takler å være i samme rom.  MEN det har vært både tisper og hannhunder.  To tisper vi hadde på 90 tallet sloss så kraftig at vi stadig måtte til veterinær for å ordne med stygge sår.   Det endte med at de ikke kunne være sammen uten at vi var tilstede og hadde kontroll over dem.

Vi har også hatt hannhunder som ikke har vært venner.  Hunder som ikke kunne være i samme rom samtidig uten at det smalt.  Det var mange slitsomme år, med å hold hundene hver for seg, og bytte på hvem som var sammen med oss og hvem som var utestengt fra flokken.   Mye dårlig samvittighet for den som sto utenfor for seg selv.  Men vi byttet aldri ut hunder, omplasserte dem eller solgte dem av den grunn.   Kun 1 gang måtte vi ty til omplassering av ei tispe ( Shiraz), fordi hun ble så kuet av flokken her hos oss at vi ikke klarte å se på at hun levde et uverdig liv sammen med våre andre hunder.  Men hun kom til en venninne av meg som nettopp hadde mistet sin hund og trengte en ny.  Der fikk hun det som plommen i egget et par år, før hun dessverre døde av kreft alt for ung. En annen omplassering var for 6 år siden. Da vi hadde Bajaz.   Han ble rett og slett for mye hund for MEG.  Utagerende mot alle andre hunder, og tross mye trening i de mnd. jeg hadde han, viste han ingen fremgang.  Lærte aldri å gå fint i bånd, og dro meg over enda med sine 36 kg. når vi møtte andre hunder på tur.  Han ble omplassert tilbake til oppdretter, og har vært en kasteball etter det.  Tror ingen som hadde han etterpå fikk kontroll på han, og har hørt at han ikke lever lenger.  

Pr i dag har vi jo 4 hannhunder i flokken vår.  Det kan knuffes og krangles - jada - men ikke noe som vi ikke har kontroll på.  Vi styrer mye av flokkens rang, selv om de selv må finne ut av hvem av dem som er sterkest både mentalt og fysisk.

Det er gøy å studere dem under lek og oppdragelse.  

Mazcot oppdrar Teddy, mens Zacko fremdeles oppdrar Mazcot. 

Kenzo gidder ikke bry seg, med mindre de prøver seg på han.

Det er aldri slosskamper mellom dem.  De sier klart fra til hverandre, men det ser ut som de finner ut av det meste uten vår innblanding.  

Dersom de prøver å sloss om vår oppmerksomhet styrer vi det.  Alle skal få lik oppmerksomhet fra oss, og ingen får lov til å jage noen bort fra å komme bort til oss.

Vi styrer litt om hvem som får mat først, - godbiter først o.l. for å lage en slags " rang" i vår flokk. Men stort sett er det de selv som får lage sin rangordning.

Vi har hunder med en sterk mening og psyke, og da må vi også regne med at noen av dem må sloss litt om sin plass i flokken når det kommer nye individer inn med like sterk psyke.

Men stort sett går alt fredelig for seg, og jeg kan gå med alle fire hundene løs i skogen.  De to yngste leker stort sett for seg selv, og Zacko blir gjerne med på noen runder.  Men Kenzo holder seg stort sett ved min side.  

Han går gjerne tur på grusveien sammen med en av de andre, og her sammen med Teddy.

Kenzo går løs på veie fordi han sladrer på alt som kommer oss i møte.

Teddy går i bånd, for han har ikke lært dette helt enda. Men stort sett så går de tatt på hverandre, og er enige om hvilke flekker i grøfta det er verdt å lukte på.

Kenzo kan gå disse turene sammen med hvem som helst av de andre, og er like rolig og fin uansett hvem han går med.  Derfor blir han brukt som " forbilde" for de andre når de skal lære å gå rolig i bånd.  

Det fungere hver gang.  Så lenge han er med, er det ingen som stresser i bånd, - drar meg over ende o.l.

Sånn kan en vanlig skogstur se ut på Fosserød: 

Freestyle konkurranse i Drammen

 På lørdag var Mazcot og jeg på konkurranse i Drammen hundepark.

Andre gang vi går i ringen i  FS klasse 2, og med dette programmet.   

Drammen hundepark er en vanskelig plass å konkurrere. Masse gode dufter på underlaget fordi det er så mye som skjer der inne hver dag , - hele uka, - hele året.  Så her er alt fra løpetid-dufter, tisseflekker, godbitrester og sikkert mye annet spennende for våre hunder.   Mazcot har aldri vært interessert i å lukte på underlaget mens vi jobber sammen, så jeg føler meg ganske sikker på at vi skal få god flyt i programmet, bare vi først får en god start og er i gang med vårt samarbeide.

Men på lørdag ble det faktisk litt vanskelig for han.   I område rundt rekvisitten vår ( bordet ), så var det spennende dufter, som til og meg Mazcot måtte ned med nesa for å sjekke ut.  Men heldigvis varte det bare noen få sekunder, siden han er så lydig og kommer til meg når jeg ber om det.

Midt i programmet vårt, fikk jeg jernteppe og husket ikke hva jeg skulle videre......   Litt panikkfølelse noen sekunder der,  og Mazcot ble litt stressa  han også.  Han fikk jo ikke noen beskjeder stakkar.  

Når jeg kjente at stresset tok oss, så roet jeg oss fort ned igjen og klarte å komme inn på riktig sted i programmet for å fortsette vår opptreden til slutten av programmet. 

Heldigvis vet ikke dommere hvordan alt skal se ut i et program. Jeg har jo ikke opptrådd mer enn en gang med dette, så de kjenner det ikke godt nok. Dessuten har jeg endret litt siden sist.   

Jeg er veldig stolt av min fantastiske Mazcot, som fremdeles er en ungdom, og klarte å gjennomføre 3 fine minutter som programmet vårt er på.  Han jobber som en helt 💜

Nå må jeg utvikle programmet enda bedre. Trene mer uten hund for å få det til å sitte enda bedre i ryggraden min.  Og trene inn noen flere momenter for å øke vanskelighetsgraden ett hakk. Men mest av alt må vi få en enda bedre flyt, sånn at vi kan få bedre karakter på kategorien " Utførelse".  Det er der vi har fått minst poeng begge gangene vi har vært i ringen, og trenger å utvikle oss før neste konkurranse.

Jeg har dessverre ikke noen bilder eller film fra Drammen denne gang, men har et bilde fra første gang vi deltok med programmet....

Det var hele 8 deltagere i vår klasse. Det er første gang jeg har sett SÅ mange deltagere i klasse 2, og kjempegøy å få så mange som klatrer oppover i klassene i vår sport.  

Denne gang ble det 3. plass på oss, og en 1.premiering med ganske gode poeng, tross litt rot.

Første " napp" til opprykket til klasse 3 er i boks, og vi jobber videre med å utvikle oss til neste års stevner.  Det er dessverre ikke ofte jeg får konkurrert i denne sporten, men vi prøver å henge med litt til.

Nye veier på gamle stier.......

 Det har vært mye fokus på Teddy og hans utvikling i bloggen i år, men det betyr ikke at de andre hundene har kommet i bakleksa i forhold til å få oppmerksomhet.

Alle får sine økter med en eller annen tankevirksomhet, kos og stell 💙 Det er sikkert ingen som har tvilt på det, men må liksom si det likevel 😊

Kreativ Lydighet har jo vært mitt største interessefelt de siste 13 årene,  men nå som alderen og helsen min bare går i feil retning,  og jeg ikke klarer å kjøre så lange turer for å delta på overnattingsturer eller doble stevner lenger, - så begynner tankene å gå i retning av å finne en sport som det er flere konkurranser rundt om i nærområdet.  For eks. Rally-lydighet og Lydighet.

Så derfor har jeg meldt på Mazcot og meg på et Lydighetskurs, som skal gå på dagtid over noen uker fram mot midten av desember.  Det skal bli spennende å ta fatt på nye øvelser og lære mer om nåtidens metoder og regler i denne sporten igjen. 

Ja - for jeg har jo konkurrert med hunder i Lp tidligere.  4 av mine tidligere hunder gikk Lp klasse 1, 2 eller 3.  Og noen til som har bronsemerket i Lp.  Men det begynner å bli så mange år siden at jeg ikke har det i ryggraden lenger, og både regler og øvelser er endret i de ulike klassene fra den gang.

Mazcot og jeg har også vært å testet Rally-lydighet på en trening i klubben vår i Indre Østfold H.klubb, og hadde en god opplevelse der.

Så når vi trener nå, så trener vi både på Freestyleprogrammet vårt, - nye triks, LP og Rally-momenter.

Her er litt av det vi jobber med: 

Kurset vi skal gå er et klasse 1 kurs. Kravet for å delta er ca. bronsemerkenivå. Vi har jo ikke tatt bronsemerket, men jobber nå for å komme opp på det nivået før kurset som starter neste uke.

Jeg gleder meg til å gå kurs. Det er alltid gøy!  Og fint å ha et mål å trene mot.   Målet må jo være enten bronsemerket i Lp eller start i klasse 1 i Lp / Rally.  Så får tiden vise om vi blir motivert videre til å oppnå disse målene.

Men først av alt - om en uke er vi påmeldt til Freestyle klasse 2 i Drammen Hundepark. Om formen min er grei, og kjøreforhold greie, - så prøver vi å komme oss dit. Selv om det egentlig blir en alt for lang reisevei ( fire timer kjøring på en dag ), og lang( konkurransedag( er ).  

Fortsatt god sen - høst til alle dere fine folk der ute 💖

Resursforsvar

 For noen mnd siden skrev jeg noen innlegg om hvordan jeg trente Teddy valp for å forebygge resursforsvar.

  Vi trente på å bytte gode tyggeting mot noe som var bedre, - og bytte leker mot noe enda bedre.    

Nå tenkte jeg å si litt om hvordan dette har gått videre i denne treningen , Teddy sin utvikling,  og om min trening den gang har hatt noe for seg.

Teddy har nå, - i sin første pubertetsperiode, vist at han har et stort resursforsvar.  Det han har - vil han eie. Og forsvare - uansett hva det er.  Han kan til og med ligge å knurre for å forsvare en liten papirbit som han syns er " gull " å eie.   De andre gutta her skygger  unna.  Han får ingen motstand fra med, - og får mange seiere med sin atferd.   Hvis alle får hvert sitt tyggeben, er han rask til å stjele det fra en av de andre, i et ubevoktet øyeblikk . Da har han etter hvert både to og tre bene som sin eiendom.

Jeg trener fortsatt på å kunne få tatt fra han ting han måtte finne, som kanskje kan være skadelig for han, eller noe dyrt som jeg ikke vil han skal ødelegge.  Han er jo valp fremdeles, og tygger på det meste.  Møbler, sko eller pinner fra busker som kan være giftige ( tuja for eks. ). 

Han har ikke noen tegn til resursforsvar ovenfor meg.  Tvert i mot.  Han kommer med ting og legger det i fanget mitt, som om han spør meg om jeg kan passe på det for han ( så de andre ikke får tak i det ).  

Av og til bytter jeg da dette ut med noe som er enda bedre, - men oftere og oftere takker jeg bare for hans tillit til meg, og legger vekk det han kommer og leverer.  Jeg ønsker at han skal lære seg at jeg ikke alltid har noe ekstra godt i bytte hver eneste gang, men at han allikevel skal ha lyst til å komme til meg med det han har som sitt bytte.  

Jeg føler at han har stor tillit til meg, og ser ikke på meg som annet enn en trygg havn.   Det er jo det jeg ønsker å oppnå ved hjelp av leg og trening.

Han elsker å leke 😀

Det ser jeg på som et stort pluss i forhold til at vi trener sammen og jeg liker å bruke leker som belønning under arbeid.

Men han har lett for å ta eierskap av lekene jeg gir han.

Dette trenes stadig på. Bytte leker med andre leker. 

Trene på å komme helt inn til meg for å avlevere.

Trene på å hente alle type " ting" for å levere til meg, for å få beste ballen som belønning.

Vi har ikke trent så mye triks som jeg har trent med  de andre hundene når de var på hans alder.  Dette fordi han er en hund med stort behov for å bli mer moden i hodet sitt, og lære seg mye selvkontroll.  Han har utrolig mye energi, og opparbeider seg raskt mye stress som utløses av for  mye lyd og nafsing.

Han må lære seg å puste med magen og at det lønner seg å jobbe i et rolig tempo.

En jobb som krever lang tid å få på plass.

Når han er høy i stress, syns han ikke godbiter er noe han trenger.  Han gidder ikke engang se på dem. Og om han tar en i munnen så spytter han gjerne den ut igjen for å bjeffe eller stresse videre.  Mat er ikke noe tema uansett hvor godt det er det jeg tilbyr han.

Så jeg trener ofte med favoritt-ballen som belønning og benytter omvendt lokking for å oppnå det resultatet jeg ønsker meg. 

På filmen må han lære seg å " vente " i en sitt.  Det syns han er utrolig vanskelig.  Så han sprekker når jeg er på vei mot han.  Men han lærer jo av å feile også.  Så han må bare vente til jeg får det som jeg vil.

LILLE  Teddyboy  har blitt STOR ! 

Kenzo er en mellomstor Tervueren.  Her sitter de nesten på linje, så man kan se at Teddy nå har vokst han over hodet 💙

Mazcot er også en mellomstor Tervuerengutt, og Teddy som her sitter litt bak han, er helt klart mye større.

Nå er det bare å håpe at han ikke vokser seg større, men bare blir kraftigere med alderen.

Uansett er han en vakker Groenendael 💙

Ikke lett å ta bilder av alle gutta på tur i skogen. Sjelden de yngste står så lenge stille at man kan få de med på et bilde.  ( uten å stille dem opp ).

Men her klarte jeg faktisk å få det til 😍

I skogen vår

 Jeg har alltid vært fasinert av hundenes evner til å søke. Det være seg feltsøk, - ID-søk, - duft-søk,- rundering eller spor 😊

Som du kan se på fanen " om meg" så ser du at jeg har gått ganske mange brukshundkurs gjennom åra.

Jeg har aldri konkurrert i noen gren, men brukt dette som variasjon på trening i det jeg ellers har konkurrert i.  Hundene elsker det !  Og du får brukt hodet til hundene på en fornuftig ( for dem ) måte. 

De hundene jeg har nå er intet unntak.  Zacko har jo gått blodspor og er til og med Champion på blodsporprøvene. Han har også trent NoseWork og søkt på eukalyptus både ute og inne og høyt og lavt.  Han var med på noe som het " vårsøket" for noen år siden og fikk en flott rosett etter endt oppgave.

Mazcot har alltid elsket å søke etter ulike ting jeg har tatt i.  Jeg gjemmer det ut i naturen, og han vet ikke hva jeg har gjemt. Her må han søke etter " noe" som jeg har tatt i.  Det kan være seg en kvist, - en kongle, - en hanske e.l.    Han må i tillegg lære seg å sittte å vente mens jeg legger ut det han skal søke på.   Jeg prøver å gjemme det på en måte slik at han ikke ser hvor jeg legger det. Han skal jo ikke gå etter synet, - men etter duften......

Beklager dårlig filmkvalitet.

Teddy trener på de samme tingene, - og elsker dette han også.  Men nå har han også blitt presentert for rundering.  " Finne mann i skogen ".

Gjermund ble med ut i skogen for å gjemme seg slik at Teddy kunne søke etter han.  Han fikk påvirkning, i form av å se at figuranten gikk ut i skogen.   Han skal ikke se hvor mannen gjemmer seg så vi måtte vente til han hadde fått tid på seg til å finne et fint gjemmested utenfor stien.  Det er også viktig at han ikke er synlig sånn at Teddy ikke finner han på synet men på overvær.  

Dette ble en veldig motiverende treningsøkt for Teddy, og han viste store framskritt på bare et par -tre søk.  Virkelig noe vi skal gjøre mer av.

 Teddy ble godt fornøyd med treningsøkten denne dagen, og var rolig resten av dagen / kvelden 💙

 I et forsøk på å være mindre pålogget på nettet og dermed også få mindre tid til å gjøre andre viktigere ting, har jeg nå tenkt å prøve å klare meg uten facebook og Instagram eller andre sosiale medier.

Alt var bedre før...... i hvert fall nesten.  Før internett og sosiale medier kom, hadde jeg mange fine hobbyer som jeg drev med, men nå sitter jeg i stedet å ser på en skjerm og følger med på andre sine gjøremål.   DET vil jeg prøve å gjøre noe med nå.  Så for dere som følger meg på facebook, vil nå bare kunne følge meg og mine hunders hverdag , - her på bloggen vår.

Høsten var for meg " i gamle dager" innetid med mange morsomme ting å holde på med.  Jeg har jo drevet med alt fra poselensmaling, hekling, strikking, male på ulike kurver o.l.,  flette kurver, - trolldeig, og for ikke så mange år siden lagde jeg denne kransen av høstens vakre farger 😔

Dette er noe jeg har savnet i livet mitt ,- uten egentlig å merke det. Fordi tiden jeg tidligere brukte til sånne koselige ting gradvis er byttet ut med å se på andre sine gjøremål.  Joda - det har vært hyggelig å følge med på andre også !!!!  MEN nå er det mer og mer reklame som styrer sidene jeg følger, og jeg er rett og slett lei av å være en del av denne utviklingen.

Siden jeg nå har funnet meg en så fin hundeklubb, der jeg kan trene nesten hver dag om jeg vil, så vil jeg heller bruke mer tid på hunder, og andre hobbyer som kan bidra til bedre mental helse ( for meg ).

 Jeg har jo også lagt musikken " på hylla" i veldig mange år, og må innrømme at jeg har mer og mer lyst til å ta opp det igjen.  Hvilket instrument jeg skal prøve meg på vet jeg enda ikke, men det ligger og modnes i både hodet og hjertet mitt for tiden.

Jeg brukte jo de første 30 åra av mitt liv på trekkspillmusikk, og hadde utrolig mye glede av den tiden.

Kanskje jeg kjøper meg et billig trekkspill og prøver litt igjen.........

Det får tiden vise.

Med fire hunder i hus blir det i hvert fall aldri kjedelig 💙

Mazcot og jeg trener Freestyleprogrammet vårt og er i god utvikling mot neste stevne.  Mulig vi melder på i Drammen i November hvis jeg føler vi blir klare til da.

Mazcot og jeg har også vært på en Rally-trening i vår nye klubb. Det presterte han veldig bra til å være første gang, så kanskje det blir mer Rally utover vinteren også.

Zacko og jeg har en pause fra konkurranser mens vi trener oss opp til klasse 2 i både Freestyle og HTM.

Teddyboy har hodet fullt av fluer og hormoner for tiden, men trener litt NoseWork.  Ellers blir det nesten bare lek han og jeg bedriver tiden med.  Han er forresten en kløpper i å lete etter små ting jeg har tatt på  ( ID-søk ) i skogen.  Skal prøve å få filmet det en dag så dere får se han jobbe i hans rette element.

Kenzo er også glad i å søke.

Han får små søksoppgaver daglig, og fungerer fint så lenge han få sine Librelasprøyter som holder artrosesmerter m.m. under kontroll. 

Trening og planer

 Jeg har kommet fram til at det var på tide å bytte til en klubb som ligger nærmere meg.  Indre Østfold Hundeklubb, - i Spydeberg.   En klubb som slett ikke har Kreativ Lydighet på agendaen, men hadde det for noen år tilbake.   Jeg var jo medlem i klubben for mange år siden, og var med på å organisere og instruere, holde både kurs, treninger og stevner i både Agility, Rally-lydighet og Kreativ Lydighet.  Dette var når klubben holdt til i Askim.

Allered på 90 tallet holdt jeg agilitykurs og treninger, - den gang på gamle Hoterenga skole.   Etter hvert også på industriområdet i Askim der klubben holdt til å mange år.  Der trente jeg både Agility, Rally, Kreativ lydighet, Lydighet og Bruks ( spor og rundering ) Sammen med mange flinke og fine folk.

Klubben holdt stevner i Kreativ Lydighet fra 2011 til og med 2016.  Da var jeg enten stevneleder eller dommer på disse stevnene.   I denne perioden holdt vi også Rally-lydighets-stevner på samme sted. 

Så altså, - dette var faktisk min hoved-klubb i mange år. Men når klubben flyttet til Slitu meldte jeg meg ut.   

Nå er altså klubben min nærmeste klubb, og klubben har vokst seg stor både angående medlemmer og aktiviteter.  De holder til på Sagtun i Spydeberg.  Her disponerer vi pr i dag en stor inngjerdet utebane, - stort klubbhus,   og hele 3 store treningshaller. To av dem oppvarmet på vinteren.  Et bedre tilbud kan man neppe ha som medlem av en klubb.  Føler meg velkommen i klubben allerede, og er veldig fornøyd med treningstilbudene klubben byr på.  Riktig nok ikk KL på agendaen enda, - men kanskje det blir det igjen etter hvert hvis flere enn meg er interessert i det.

Foreløpig trener jeg på dagtid, og får til nå ha hallen helt for meg selv noen timer for egen trening.

24. oktober er det medlemsmøte, og jeg er invitert til å fortelle litt om Kreativ lydighet.  Det gjør jeg med glede 😀  Kanskje jeg kan inspirere noen til å prøve litt ?   Tenker å finne en dag der folk kan prøve seg litt, og kanskje vise litt hva KL går ut på.    

Samtidig kommer jeg til å fortsett som medlem ( i hvert fall ut året ) i Fredrikstad Brukshundklubb.  Der har jeg jo betalt for å trene i år, og vil benytte meg av klubbhusets tørre og fine lokale av og til.  

Det er lov til å gjestetrene i Hallene på Sagtun, så om du har lyst til å bli med meg på trening en dag så ta kontakt.  Det blir fortrinnsvis på dagtid hverdager framover.

Gutta og jeg trener og koser oss her 💙

Mazcot og jeg trener både programmet vårt, og nye triks.  Men vi har også påbegynt å trene litt Lydighetsøvelser mot Bronsemerket.   Kanskje vi en vakker dag kan gå opp til den prøven. 

8 mnd gammel Teddyboy

 Teddy er nå 8 mnd, og vokst seg stor / høy og mørk,  og vakker  💙

Akkurat så vimsete som en Teddy på 8 mnd kan forventes å være 😆

Men innimellom tåka så ser jeg glimt av fokus og treningsglede også.  Det betyr at vi nok en vakker dag kommer til å kunne trene mot en eller annen sport sammen han og jeg  👍

Vi legger jo et slags grunnlag nå, selv om det ikke er så mye vi trener for tiden.   Men det lille vi har trent begynner å ta form, og jeg har satt sammen en liten filmsnutt av noe av det vi trener på....

 Her kommer en liten oppdatering etter 2.kursdag i NoseWork-prosjektet til Marie.

Teddy har trent noen økter hjemme etter den første " kurs-dagen" sist uke, - med varierende resultat.

Noen søk har vært kjemefine, men han går fort lei og umotivert for å jobbe.  Da bare setter han seg og ser på meg og jeg får han ikke i gang igjen.  

Kan det være alderen ??   Jeg satser på at det er det, men det er bare tiden som får vise om jeg har rett i mine antagelser etterhvert når han kommer over fjortistiden 😀

Jeg har også hatt han med på et par treninger på min " nye" klubb i Indre Østfold.  Der har vi to fine store treningshaller til disposisjon på dagtid, og det skal bli veldig fint å være der framover å trene gutta mine.

Teddy elsker å leke sammen med meg her 💙 Men han er ikke motivert for å jobbe.   Det eneste vi trener er dag ting jeg kan belønne med lek.  Sitt og bli, innkalling og enkle hverdagslige øvelser.  Han var jo så ivrig og lett å trene som valp, så jeg satser på at alt det kommer tilbake når han får litt tid på seg.

Kursdag 2 i NoseWork begynte veldig fint og godgutten min jobbet fint og viste interesse for å jobbe.

Første kursdag søkte han kun etter godbiter for å lære han å søke i eskene.  Denne gang var det eukalyptusduft i annenhver eske. Når han kom til duften fikk han belønning av meg.   Dette gikk over all forventning.  Men etter tre økter syns nok Teddy det begynte å bli kjedelig.  Eller er han sliten ?  Hvem vet.   Han parkerte fullstendig og viste ingen motivasjon for å jobbe vider, så vi avsluttet egentlig med en ikkevellykket økt. 😕

Nå har jeg bestilt eukalyptusduften og tenker å trene mer på dette hjemme etterhvert.  I mellomtiden tenker jeg å trene noen få repetisjoner med godbitsøk igjen, for å se om jeg kan få han mer motivert for selve søket. 

Det er to uker før neste " kursdag" , så mye kan skje fram til da.........

Høstferie for mange - men ikke for oss. Vi fortsetter å trene - både det ene og det andre.💪

GOD HØSTFERIE  til dere som har ferie !

NoseWork

 Onsdag var Teddy og jeg på et innførings-kurs i NoseWork 😔

Vi er så heldige at vi får lov til å være med på et prosjekt, der en superflink dame innen søksarbeid,  skal ha noen testhunder for å utdanne som seg instruktør.

Dette var helt nytt for Teddy, som til nå mest av alt har lært at han skal forholde seg til meg, og gjerne med øyekontakt med meg under arbeide.    Men etter noen økter forsto han hva denne " leken" gikk ut på, og viste større interesse for å bruke nesa si, enn å holde kontakten med meg.  Jeg trodde virkelig at det skulle bli vanskeligere å få han til akkurat det, - og siden han for tiden er ganske hormonell og vimsete i hodet sitt og ikke alltid vil ha godbiter.   Det ble en flott avslutningsøkt med " romsøk" med 4 - 5 funn på første kursdag.  

Veldig fornøyd med instruktøren også.  Hun har store evner til å forklare, - rose og veilede oss gjennom øktene. Hun kommer nok til å bli en super instruktør, som jeg håper kommer til å holde mange fine kurs i framtiden.   

Vi skal tilbake neste onsdag for å lære mer, og fortsette noen uker til framover. Vi gleder oss til å lære mer om denne type søksarbeide. 

Her er en liten filmsnutt av 2. økten på første kursdag.  Tydelig at Teddy ikke forstår noe som helst av hva han skal gjøre, og prøver ut både øyekontakt og tilbyr en sitt i håp om at det er det jeg vil han skal gjøre.  Det gikk mye bedre de neste øktene, men det har jeg dessverre ikke film av.

På konkurranse i Drammen

 1. september satt vi kursen mot Drammen Hundepark, der Norsk Freestyleforening arrangerte NM i Kreativ Lydighet.  Jeg hadde veldig lyst til å se de flinke deltagerne og heie på dem under NM i år. Nå som jeg kan kjøre bil igjen, så føltes det utrolig fint å kunne dra av gårde uten å være avhengig av noen.

Derfor meldt jeg på Zacko i Freestyle klasse 1 igjen.  Vi lagde et kort program til denne konkurransen, uten så mange rekvisitter.   Zacko har jo noen titler fra før, og nå jaktet vi på en 1.premie for å kunne få enda en tittel registrert foran kennelnavnet sitt.

Han har vært veldig fin å trene med den siste tiden, og de kjedene jeg hadde valgt å ha med i programmet vårt, var han veldig glad i, og kan veldig godt. 😀

Jeg hadde valgt kjærlig  som tema, og musikken var Alexander Rybak sin låt " I Came to love you".

Zacko var kjempeflink !  han stoppet opp litt en gang, - for å orientere seg litt, - før han var på igjen og utførte programmet vårt med glans.  Det er utrolig deilig når man føler at man er på nett med hunden sin under konkurranse. At man klarer å glemme alt annet enn å være sammen og gjøre noe morsomt sammen.  Sånn følelse hadde jeg virkelig med Zacko denne dagen 💓

Når det er tre dommere blir gjennomsnittet stående som resultatet.  En av dommerne gav oss utrolig fine poeng, og det er jeg kjempefornøyd med å få.   For de av dere som ikke er kjent med sporten, så kan man maks få 10 poeng i hver kategori.   Hvis man får 7,5 eller høyere så er det en 1.premie.  Så her ligger vi godt an i forhold til å komme oss videre og opp til klasse 2, der kravene er veldig mye større for å oppnå disse poengene, og en god premiering.  Den finske dommeren gav dårligst poeng, og bare så vidt godkjente programmet i alle tre kategoriene, mens de to andre dommerne likte det mye bedre og gav oss fine poeng  💪😀

Jeg har dessverre ikke noen bilder eller film fra denne utførelsen, men vi fikk vår 1.premie og kom på 3. plass. Så nå har han fått ny tittel :-) 

N BS CH HTMI FS1 Rødsbråten`s Kiwi Chillie 

Jeg er veldig stolt av min lille forsiktige sheltie-gutt !!  Nå går ferden videre til Freestyle klasse 2 💜

Mazcot debuterte i Freestyle klasse 2 og var sistemann inn i ringen denne søndagen.  Vi har trent mye på de ulike " kjedene" i programmet og jeg følte at vi kunne klare å gjennomføre greit nok på en god dag.  Hele programmet hadde vi testet kun 1 gang, men jeg hadde trent mye på å gå programmet uten hund. På den måten satt programmet godt i ryggraden min.  Jeg følte meg trygg på at vi kunne klare dette nå.

Jeg er alltid litt usikker på hva slags kostyme jeg skal ha på mine program.  I begge programmene mine i dag kunne jeg ta på noe anonymt som jeg trives godt i.   Det var ikke noe tema som sa at jeg måtte ha noe spesielt. Derfor valgte jeg en sort bukse med en sort overdel som jeg trives godt i.  Det jeg ikke tenkte på var at overdelen er litt lang, og at jeg ikke hadde trent med den på meg..........   Noe Mazcot fant veldig vanskelig.  Den var så lang at han "stanget" i den når han skulle inn mellom bena mine på ulike øvelser.   Så han vegret seg i disse øvelsene, og vi fikk ikke den flyten vi skulle hatt i midten av programmet.  Men flinke flinke gutten min, fortsatte som om ikke noe var hendt og fullførte programmet med god presisjon og super arbeidsvilje 💙

Jeg var kjempespent på hvordan programmet ville bli tatt i mot, både av publikum og av dommere.  Programmet er litt spesielt, og veldig personlig.   Musikken er Benny Borg sin sang " God morgen min kjære" som han skrev til sin avdøde kone. En veldig vakker sang til en som man har vært glad i.  I mitt tilfelle handlet det om å hylle min avdøde bordercollie Scott.   Så rekvisitten var et bord med et nydelig bilde av han på, - et tent lys og en rød rose.  

 Jeg følte at Mazcot fungerte supert i ringen, bortsett fra min store bommert i forhold til klær.  Og jeg følte at vi klarte å formidle vårt budskap i programmet godt også.  Så det var gøy å gå ut av ringen denne dagen, med en god følelse av at vi hadde gjennomført programmet på en så god måte som vi kunne pr idag.    Mange hadde tydeligvis sett på oss, og jeg fikk mange tårevåte klemmer når vi kom ut av ringen. Folk ble rørt av vår opptreden ( programmet ), og det var nok litt uventet at jeg hadde laget et rørende program, siden jeg stort sett tidligere har prøvd å lage litt komikk i mine temaer.

Det var ikke uventet at vi ikke fikk godkjent utførelsen i dag, siden Mazcot vegret fra noen øvelser i programmet, men jeg var allikevel veldig fornøyd med poengene.  Og igjen, veldig overrasket over poengene fra den dommeren jeg trodde var den strengeste i klasse 2. 

At ikke alle dommere er enige er helt greit. Men jeg tar med meg at denne dommeren gav meg så gode poeng i " Vanskelighetsgrad" og "Musikk og fortolkning".  

Jeg har virkelig tenkt selv, at det er høy vanskelighetsgrad i dette programmet, selv om det ikke er så kjempevanskelige øvelser eller at det bugner av momenter.  Det vanskeligste i programmet her, er at jeg bruker helt andre kropps-signaler ( motsatt signal ) til øvelsene slik at Mazcot virkelig må kunne kommandoene - uten hjelp av håndtegn fra meg.   En annen ting er at vi her må treffe punktlig i musikkens tekst for at det skal bli en bra gjennomføring.  Kommer vi noen sekunder for tidlig eller sent så blir det ikke like bra.   Noen av momentene utføres også med at Mazcot og jeg ikke har øyekontakt. Enten er han foran meg med ryggen til meg, eller bak min rygg.   

Men jeg er jo ikke dommer ( lenger)  og to av dommerne godkjente vanskelighetsgraden bare med et " nødskrik".   Så da tenker jeg at jeg må jobbe enda mer og finne enda flere vanskelige ting å sette inn i programmet før vi går i ringen igjen 😀  Den finske dommeren forsto nok ikke mitt budskap og hva det handlet om, for hun gav også bare 7.5 i fortolkning av musikken, mens de to andre gav 9.  Så jeg tenker at programmet skal bli som det er, men med litt flere vanskeligheter lagt til. 

Men denne dagen holdt det til en 1.plass i klassen, og jeg er veldig stolt av Mazcot`n min som i en alder av 2.5 år begynner å " lande", og ikke viste noen som helst tegn til stress i ringen denne gangen.  Vi hadde mye " nafsing" i klasse 1, og fikk mye poengtrekk på grunn av det.  Jeg har jobbet med å bli kvitt den nafsingen, og er superglad for at han ikke viste noen tegn til dette når vi omsider gikk inn i konkurranseringen igjen !!  Så vi er på rett vei, og jeg gleder meg til hver trening med mine hunder !

TEDDY snart 7 mnd

 Tiden flyr, og om en ukes tid er Teddy allerede 7 mnd. 💙

Han har utviklet seg mye, og er nok litt i hormonell ubalanse for tiden.   Det medfører litt høyere stressnivå, og det stilles større krav til aktiviteter hver dag.   Uten aktivitet kommer uønsket atferd, som bjeffing og biting på både meg, de andre hundene og møbler m.m. 

Han har også en tendens til å " glemme" hva han har lært. For eks. innkalling.  Fra å snu på 5øringen tidligere, står han nå og vurdere om han skal høre på meg eller ikke.   Og han kommer slett ikke alltid.  Frustrerende når man vet at hver gang han ikke kommer, lærer han at det er mulig......

 En tid foran oss nå med en hund som er i ferd med å finne seg selv.  Det krever at jeg må trene mer målbevisst på hverdagslydighet.  

Nå har jeg begynt å trene mer målbevisst mot Kreativ Lydighet også,  og noe av det vi har lagt grunnlaget for, - nemlig å leke sammen, - blir et nyttig redskap under innlæringen. Jeg har skapt store forventninger inne hos meg, - fordi ha elsker å leke.  Så når han ser at jeg har en leke så kommer han umiddelbart til meg for å leke.   Dette kan jeg benytte meg av når vi går på tur og han går løs. 

Men det ER mye å trene på når man har en valp.....  Derfor tar det lang tid før jeg kommer i gang med selve konkurranse-rettet trening.  Det er viktig å ha godt grunnlag i bunnen før man stiller krav til hunden om å klare å konkurrere.  

For eksempel ønsker jeg å ha en hund som klarer å gå , - over litt tid, - med fokus på meg selv om jeg har belønningen synlig.  Han skal ikke fokusere på leken eller godbiten, men se opp på meg.   Dette begynner han å forstå greit, men vi fortsetter å gjøre det enkelt, - med små økter, - og masse belønninger.

Jeg har ikke planlagt å gå lydighet eller Heelwork, så jeg er ikke så veldig nøye på hvordan han holder posisjonen når jeg går framover.  Det viktigste er at han SER på MEG, og ikke på ballen som jeg holder i motsatt hånd.

Hvorfor trener vi dette ?  

Det er fordi jeg trenger en hund som har fokus på meg når vi går inn i ringen før selve starten på et program.   Uten kontakt her, blir et vanskelig.

Og - når vi skal passere andre hunder, eller mennesker der de komme tett på oss, er det veldig praktisk i hverdagen å ha en hund som kan fokusere på eier og LIKER å gjøre det.   Jeg varierer om jeg har belønningen i høyre eller venstre hånd.  Og jeg varierer om han går på høyre eller venstre side av meg. Hans oppgave er å se på meg uansett.   Om jeg " mister han", så begynner jeg på nytt.   Han får aldri leken hvis han bryter kontakten.   Denne kontakten er utrolig viktig for all jobb videre !  Vi trener dette i et helt sterilt miljø i starten, for så å utsette han for mer forstyrrelser litt etter litt.

💙

Men vi trenger også å trene på at han skal komme INN på plass før han går ved min side, - med kontakt.

Så vi trener på innkomst på både høyre og venstre side av meg. 

Det er greit å trene begge sider med en gang. Man vet ikke hvilken side det er mest praktisk å kalle hunden inn på, - ved behov.

Det er mange måter å trene inn dette på. Denne metoden lærte jeg av en flink Lydighetsdame på kurset jeg gikk med Mazcot for et par år siden.  Det fungerer fint, - selv om det er " lokking" med godbit.

Fordi han er i litt hormonell ubalanse for tiden, og trenger noe å bruke hodet sitt på,  har vi begynt på noen morsomme Trix.    

For innlæring av triks bruker jeg helst klikkermetode.  Han begynner å bli " klikker-klok", og tilbyr gjerne en atferd på ny når han har fått " klikk og belønning" for noe han har gjort.    Dette er en kjempegøy måte å trene inn nye triks på, og når hunden har forstått hva det går ut på, så går det mye raskere å trene inn nye ting, enn det gjør med å lokke hunden til hver enkelt øvelse. 

Dette kan jeg anbefale alle 😁

Når han har lært et triks, bruker jeg omvendt lokking for å fryse posisjonen.

Det kan lønne seg å gå kurs for å lære hvordan man skal bruke metoden slik at man får mest mulig igjen for treningen.

Dette er starten på å lære Teddy å krysse labber.  Jeg klikket først inn at han så på en target ( den gule som ligger på gulvet ).  Deretter økte jeg kriteriet til at han skulle gå mot den.  Neste steg var å sette en labb på den.   Her bestemte jeg meg for hvilken labb jeg skulle belønne, når jeg så hvilken han satt på den først.   Så var det viktig å belønne bare den ene labben hver gang.  Jeg valgte etter hvert at han skulle ligge mens han gjør denne øvelsen.    Da kan han ikke vandre fram og tilbake for å sette labben på target, men holde seg i ro slik at labben treffer target selv om jeg flytter den sideveis.   Target ligger først rett foran labben hans, - men blir gradvis flyttet over til motsatt side.

Vi har ikke trent mange øktene med dette, men han tar ting fort.

Gleder meg masse til fortsettelsen med denne fine valpen vår 😃